Noen som har funnet tilbake til hverandre etter separasjon?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om det er noen her inne som har funnet tilbake til mannen/kona etter å ha blitt separert?

Hvis ja, hvor lang tid tok det og hvordan skjedde det?

Hilsen en som håper på noen solskinnshistorier...

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Dytter denne litt jeg..

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Kan nok dessverre ikke gi deg en solskinnshistorie. Vi ble sammen igjen etter et halvt år som separere. Holdt sammen i 5 år etter det men har nå gått fra hverandre- for godt. De tingene som førte til separasjonen første gang kom snikende tilbake etterhvert. Og det er grenser for hvor mye og lenge en kan holde ut for barnas skyld. Jeg er allikevel glad for at vi prøvde en gang til- nå vet jeg med 100% sikkerhet at vi ikke passer sammen. Og at vi har prøvd alt for å få det til å fungere. Jeg tror ikke at ting endrer seg radikalt fordi en prøver på ny. Lysten og viljen er ofte tilstede, men en klarer sjelden å endre den en er på permanent basis.

Lykke til uansett

Anonymous poster hash: 10115...cc8

[AnonymBruker]

Kan nok dessverre ikke gi deg en solskinnshistorie. Vi ble sammen igjen etter et halvt år som separere. Holdt sammen i 5 år etter det men har nå gått fra hverandre- for godt. De tingene som førte til separasjonen første gang kom snikende tilbake etterhvert. Og det er grenser for hvor mye og lenge en kan holde ut for barnas skyld. Jeg er allikevel glad for at vi prøvde en gang til- nå vet jeg med 100% sikkerhet at vi ikke passer sammen. Og at vi har prøvd alt for å få det til å fungere. Jeg tror ikke at ting endrer seg radikalt fordi en prøver på ny. Lysten og viljen er ofte tilstede, men en klarer sjelden å endre den en er på permanent basis.

Lykke til uansett

Anonymous poster hash: 10115...cc8

Det var trist..hadde dere barn da dere separerte dere? Hvordan ble dere sammen igjen etter et halvt år?

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Barna var 4,6 og 10 da vi ble separert. Vi ble enige om separasjon fordi vi hadde vokst fra hverandre. Vi kranglet lite, vi var mer bare venner. Venner som irriterte hverandre og som ikke lenger ønsket det beste for hverandre. Men begge følte etter en stund fra hverandre at det var nok mellom oss til å forsøke litt mer.

Det gikk bare ikke. Og jeg er veldig glad for at jeg sitter i eget hus som min egen sjef idag.

Anonymous poster hash: 10115...cc8

[AnonymBruker]

Tror nok det er dårlige odds for at et forhold som har gått gjennom separasjon (særlig hvis det er utroskap i bildet) skal leve godt videre. Det krever raushet og vilje til å se framover og ikke bakover. De tingene som skapte problemer i første omgang, dukker ofte opp igjen etter en kort periode med forelskelse.

Anonymous poster hash: 0fbd6...e91

[AnonymBruker]

Skjønner....

Er det noen som likevel har klart å finne tilbake til hverandre igjen? Trenger å høre at det er mulig....

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Har en far som flyttet ut i slutten av august i år. Fikk vite noe av grunnen da vi var på ferie i utlandet, og det synes jeg er veldig leit. 2015 skulle bli det store jubileumsåret hvor jeg var russ, kommunen fylte 100 år, 25 år siden mamma startet i jobben sin, 10 år siden pappa etablerte firmaet sitt, sølvbryllup og skolen ble 50 år.

I 2012 ønsket pappa å ta ut separasjon, men de fant tilbake til hverandre igjen før pappa flyttet ut. Jeg er ganske sikker på at jeg vet grunnen bak alt dette nå. Det er så virkelighetsfjernt at de snart skal skilles, selv om jeg har begynt å venne meg til det.

Pappa har dog gjort noe jeg setter veldig lite pris på og forholdet mitt til ham er ganske dårlig for tiden. Det er kun jeg som vet om det. Og nei, han har ikke vært utro så vidt jeg vet.

Ikke akkurat noen solskinnshistorie, ville egentlig bare fortelle hvordan jeg opplever å være barn til foreldre som velger å separere seg. Håper det ordner seg for deg, TS, og jeg ønsker deg en kjempefin jul.

Anonymous poster hash: 95949...14c

[AnonymBruker]

Dytter litt til..Ingen som har funnet tilbake til hverandre og holdt sammen?

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Dytter litt til..Ingen som har funnet tilbake til hverandre og holdt sammen?

Anonymous poster hash: b1c45...dff

Spør på Barn og familie...

De fleste som leser her inne i dette forumet har trøblete forhold, opplevd utroskap eller sliter i sitt forhold...

Anonymous poster hash: 0fbd6...e91

[wintergirl]

Mannen og jeg har vært separert. Det virker som om det har blitt bedre på enkelte punkter, men vi får se om det holder med tiden. Håper jo på det!

[AnonymBruker]

Jeg og mannen var også separert en liten stund. Situasjonen var litt spesiell da vi opplevde noe som lagde en ganske stor avstand mellom oss (ikke utroskap, men intriger utenfra), før vi rakk og takle dette så ble vi gravide på prevansjon, jeg ble syk under graviditeten og når barnet kom så hadde det kolikk og var syk. Vi hadde da hatt over ett år som ikke var noe nærhet, kun tanken på at vi måtte ta vare på barnet og ikke en tanke på at dette også betydde at vi måtte jobbe med oss. Når ting roet seg og vi kom litt ned på jorden, så fant vi ut at 1,5 år plutselig hadde gått og avstanden mellom oss virker kjempestor. Vi endte opp med en seperasjon..

Men faktisk så gikk vi til parterapi og ønsket å løse det og etter noe tid så flyttet vi sammen igjen og er sammen fortsatt, flere år senere..

Nå fikk vi barn tidlig i forholdet, og vi var ganske ignorante som trodde at etforhold løse ordnet seg selv og gikk av seg selv. Hadde vi ikke blitt gravide så hadde det nok endt med en oppvask og garantert et bedre forhold, men det ble aldri noe av pga svangerskap. Og da dette viste seg å være trøblete så levde vi bare for barnet og håpte at alt skulle gå bra. Vi var unge og naive.

Men vi har lært litt siden den gangen, og vi gjør ikke samme feil en gang til. Det kreves faktisk noe av begge to for å opprettholde et forhold.

Og jeg tror ikke at vi hadde klart å løse problemene våre som hadde gått så langt alene og under samme tak. Vi trengte den pausen. Både for å faktisk få tenkt igjennom hva vi begge ønsket og for å få fordøyd parterapi uten å ende opp med at det ble verre og mer krangling. Skulle jo ønske at vi hadde tatt tak i problemene før, men tror nok aldri vi trodde det skulle gå så langt..

Anonymous poster hash: d9216...e3e

[AnonymBruker]

Vi var sammen i mange år, det ble slutt og jeg ble gift med en annen og fikk tre barn. Visste hele tiden at ekteskapet var en stor feil og at eksen var min store kjærlighet. Han fant aldri noen annen heller og ga uttrykk for til felles venner at det var meg eller ingen og etter at jeg ble skilt fant vi tilbake til hverandre og har vært sammen i 16 år nå.

Anonymous poster hash: 9a6a4...694

[Zienna]

Det finnes solskinnshistorier, men veien fram var kronglete og mørk.

Et par jeg kjenner godt var samboere i mange år, og hadde to barn sammen. De tre siste årene hadde mannen et kjærlighetsforhold til en annen kvinne. Hun var gift og hadde også små barn.

De to flyttet fra sine respektive og satset på et liv sammen. Det varte et par år. Da hadde mannen lenge forsøkt å komme tilbake til sin ex. Etter ytterligere to år flyttet han tilbake.

De to har nå vært gift i mange år og er blitt besteforeldre. Den nye damen har siden vært single.

[AnonymBruker]

Jeg og mannen var også separert en liten stund. Situasjonen var litt spesiell da vi opplevde noe som lagde en ganske stor avstand mellom oss (ikke utroskap, men intriger utenfra), før vi rakk og takle dette så ble vi gravide på prevansjon, jeg ble syk under graviditeten og når barnet kom så hadde det kolikk og var syk. Vi hadde da hatt over ett år som ikke var noe nærhet, kun tanken på at vi måtte ta vare på barnet og ikke en tanke på at dette også betydde at vi måtte jobbe med oss. Når ting roet seg og vi kom litt ned på jorden, så fant vi ut at 1,5 år plutselig hadde gått og avstanden mellom oss virker kjempestor. Vi endte opp med en seperasjon..

Men faktisk så gikk vi til parterapi og ønsket å løse det og etter noe tid så flyttet vi sammen igjen og er sammen fortsatt, flere år senere..

Nå fikk vi barn tidlig i forholdet, og vi var ganske ignorante som trodde at etforhold løse ordnet seg selv og gikk av seg selv. Hadde vi ikke blitt gravide så hadde det nok endt med en oppvask og garantert et bedre forhold, men det ble aldri noe av pga svangerskap. Og da dette viste seg å være trøblete så levde vi bare for barnet og håpte at alt skulle gå bra. Vi var unge og naive.

Men vi har lært litt siden den gangen, og vi gjør ikke samme feil en gang til. Det kreves faktisk noe av begge to for å opprettholde et forhold.

Og jeg tror ikke at vi hadde klart å løse problemene våre som hadde gått så langt alene og under samme tak. Vi trengte den pausen. Både for å faktisk få tenkt igjennom hva vi begge ønsket og for å få fordøyd parterapi uten å ende opp med at det ble verre og mer krangling. Skulle jo ønske at vi hadde tatt tak i problemene før, men tror nok aldri vi trodde det skulle gå så langt..

Anonymous poster hash: d9216...e3e

Tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle historien din! Jeg har vel innsett at det ikke holder at bare jeg ville jobbe med forholdet...og han sa selv at den eneste sjansen vi har er å ha litt tid fra hverandre nå dvs. separere oss..jeg vet at han har følelser for meg fremdeles, og at steinansiktet han viser bare er et skall utenpå..håper vi er like heldige som dere!

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om det er noen her inne som har funnet tilbake til mannen/kona etter å ha blitt separert?

Hvis ja, hvor lang tid tok det og hvordan skjedde det?

Hilsen en som håper på noen solskinnshistorier...

Anonymous poster hash: b1c45...dff

Etter hva jeg har erfart og hørt så oppfører menn seg slik:

-De initierer sjelden brudd de lar det skjer og gå inntil jenten må gjøre det slutt. Forakt har dukket opp, name calling og no sex: det ligger i kortene at HUN må gjøre det slutt og HAN la opp til det.

-menn gjør seg bare ferdiglagde seg aldri tilbake. "Ferdig er ferdig og grått er grått".

-Menn tar en beslutning og gjør aldri om på den.

-Mannen finner seg bare en ny

Anonymous poster hash: c0054...2a6

[AnonymBruker]

Har du noen historier du vil dele som gjør at du har denne oppfatningen nå?

Anonymous poster hash: b1c45...dff

[AnonymBruker]

Har du noen historier du vil dele som gjør at du har denne oppfatningen nå?

Anonymous poster hash: b1c45...dff

Snakker du til TS?

Anonymous poster hash: c0054...2a6

[Amarinda]

Kjenner også til et par hvor de gikk fra hverandre i godt voksen alder, flyttet fra hverandre (vet ikke hvorfor). Etter et halvt år flyttet de sammen igjen og har siden vært sammen. Det virker som de nå har det veldig bra sammen Ellers har et foreldrene til en venn flyttet til og fra mange ganger, bor sammen igjen nå, men det er en annen inne i i bildet..

[AnonymBruker]

Snakker du til TS?

Anonymous poster hash: c0054...2a6

Nei, det er jeg TS som skrev den. Skal signere fra nå

Anonymous poster hash: b1c45...dff