Tabu å si at man nyter å ha fri fra barna?

[AnonymBruker]

Jeg elsker min datter over alt på jord! Ingenting er som å være sammen med henne!

MEN.

Jeg nyter de tidene jeg har for meg selv etter at hun har lagt seg. Jeg nyter når jeg har barnevakt og kan finne på noe om kveldene.

Men her inne, og blant så mange andre så virker det som om å ha barnevakt eller "ønske" tid uten er helt teit?

Anonymous poster hash: b7185...d58

[MarianneE]

Synes det er nydelig selv jeg.

[AnonymBruker]

Nei, det er da en ærlig sak

Anonymous poster hash: 1c27c...caf

[AnonymBruker]

Dette er noe som har kommet de siste årene, tidligere var det helt legitimt å kose seg når barna var borte, og du visste at de hadde det bra der de var.

Jeg må helt ærlig si at når jeg hører foreldre, og da spesielt mødre, si (gjerne med tårer i øynene) at de "saaaavner barna sååå mye", etter at barna har vært borte i en liten time, så lurer jeg på hvordan det skal gå når barna blir større og løsriver seg fra foreldrene.

Anonymous poster hash: 3028b...16f

[galmamma]

Dette er noe som har kommet de siste årene, tidligere var det helt legitimt å kose seg når barna var borte, og du visste at de hadde det bra der de var.

Jeg må helt ærlig si at når jeg hører foreldre, og da spesielt mødre, si (gjerne med tårer i øynene) at de "saaaavner barna sååå mye", etter at barna har vært borte i en liten time, så lurer jeg på hvordan det skal gå når barna blir større og løsriver seg fra foreldrene.

Anonymous poster hash: 3028b...16f

Enig der. Jeg hadde to venninner som satt og sippet på cafè etter å ha forlatt barna i barnehagen for første gang. For ett par timer! :D

[AnonymBruker]

Enig der. Jeg hadde to venninner som satt og sippet på cafè etter å ha forlatt barna i barnehagen for første gang. For ett par timer! :D

Du forstår ikke hvorfor foreldrene sippet over å ha forlatt barna i barnehagen FOR FØRSTE GANG?

Du har ikke unger selv, eller? Du vet kanskje ikke at etter å ha hatt barnet hjemme i 10 mnd ++ og vært hovedomsorgspersonen for barnet så er det for mange kjempetungt å skulle overlate barnet til fremmede? Mange barn gråter når man drar også, det er faktisk en hjerteskjærende situasjon! Du virker kynisk og kald. Huff...

Anonymous poster hash: 1c27c...caf

[Gjest brusmaskin]

Det er vel faktisk på grensen til usunt å IKKE nyte tiden man har for seg selv.

Så om noen skulle mene det er tabu, så er det bare å overse dem.

[galmamma]

Du forstår ikke hvorfor foreldrene sippet over å ha forlatt barna i barnehagen FOR FØRSTE GANG?

Du har ikke unger selv, eller? Du vet kanskje ikke at etter å ha hatt barnet hjemme i 10 mnd ++ og vært hovedomsorgspersonen for barnet så er det for mange kjempetungt å skulle overlate barnet til fremmede? Mange barn gråter når man drar også, det er faktisk en hjerteskjærende situasjon! Du virker kynisk og kald. Huff...

Anonymous poster hash: 1c27c...caf

Slapp aaav :D

Jeg har barn selv, jo..

Jeg skjønner at det kan være trist og sårt første gangen, men om man føler at man skal sippe over det, så kan man jo dra hjem, i stedet?

For min sin del så var det ingen problem å dra fra barnet mitt, da min var godt vant med andre fra hun var helt liten da jeg setter pris på egentid.

Dessuten så valgte jeg å stole på at de i barnehagen tok godt vare på henne.

[AnonymBruker]

de som aldri kan dra fra barnet, skaper en usunn relasjon, de gjør barnet en bjørnetjeneste.

Det er en av foreldrenes viktigste oppgaver og plikter å lære barnet selvstendighet

Anonymous poster hash: 91d5e...634

[attegløyma]

Det e lov, nyte det eg og, no e dei vekke så eg får ordna te jul, det er berre godt!

[AnonymBruker]

Enig der. Jeg hadde to venninner som satt og sippet på cafè etter å ha forlatt barna i barnehagen for første gang. For ett par timer! :D

Akkurat den situasjonen er veldig normal og forståelig. Det er som en over her sier en løsrivelsesprosess, og barnet blir tross alt overlatt til fremmede Har ikke barn selv men jobber i barnehage

Når DET er sakt så er jeg helt enig i at det er usunt slik enkelte foreldre -og da spesielt mødre holder på. Den har blitt ganske vanlig, denne ekstreme separasjonsangsten. Var i utdrikningslag i sommer, og da løp alle mødrene inn og ut i gangen i ett kjør for å ringe til SIN MANN for å høre om barnet hadde det greit. Ei bestemor måtte til og med komme innom med ungen fordi mor bare MÅTTE se at han hadde det greit.

Stakkars pappaene til disse barna sier nå jeg.

Anonymous poster hash: cda15...16c

[drue]

Nyt det med god samvittighet! Du trenger voksentid også, ts Betyr ikke at du er noe mindre glad i datteren din enn en mor som er med ungen sin hele tiden. Jeg er også enig med noen her oppe som skreiv at man gjør ungen sin en bjørnetjeneste dersom man er sammen med det konstant.

[vimsefrøken]

Jeg innrømmer at jeg virkelig nyyyter den lille egen-tiden jeg har.

Det er utrolig sjelden jeg har barnevakt, eller fri, men når jeg først

har det, da storkoser jeg meg. Jeg vet at barna mine også storkoser

seg når de har barnevakt, reiser på overnattingsbesøk eller ferier

sammen med besteforeldre. Man må ikke glemme seg selv helt

bare fordi man er mamma. En mor er også ett individ.

Jeg har også venninner som syns det er fælt å ha barnefri,

savner barnet hele tiden og klarer ikke slappe av, det må være

utrolig slitsomt, eller du ikke stoler på andre omsorgspersoner

enn deg selv.

Når det er sagt så rant det noen tårer i stillhet de første gangene

jeg overleverte barnet i barnehagen alene. Særlig med minste.

Den eldste var såpass trygg og god at hu sa jeg bare kunne reise

etter 5 minutter selv om man har flere dager innkjøringsfase, den

minste gråt sårt etter meg da han ikke likte fremmede og bruker

lang tid på å føle seg komfortabel med andre/bli kjent,

så hjertet brast nesten, men det som alt annet er en fase.

Og barn har godt av litt selvstendighet og andre omsorgspersoner

enn foreldrene.

[AnonymBruker]

Slapp aaav :D

Jeg har barn selv, jo..

Jeg skjønner at det kan være trist og sårt første gangen, men om man føler at man skal sippe over det, så kan man jo dra hjem, i stedet?

For min sin del så var det ingen problem å dra fra barnet mitt, da min var godt vant med andre fra hun var helt liten da jeg setter pris på egentid.

Dessuten så valgte jeg å stole på at de i barnehagen tok godt vare på henne.

Hvorfor skal man dra hjem? Det er lettere å takle det ute blant folk istedet for å sitte hjemme og tenke?

At barnet er "godt vant med andre" har ingenting å si fr hvordan det blir i barnehagen, forresten.

Og det er et dårlig tegn om ikke barnet er knyttet til sin mor - at det gråter når foreldrene drar er et sunnhetstegn.

Anonymous poster hash: 1c27c...caf

[vimsefrøken]

Hvorfor skal man dra hjem? Det er lettere å takle det ute blant folk istedet for å sitte hjemme og tenke?

At barnet er "godt vant med andre" har ingenting å si fr hvordan det blir i barnehagen, forresten.

Og det er et dårlig tegn om ikke barnet er knyttet til sin mor - at det gråter når foreldrene drar er et sunnhetstegn.

Anonymous poster hash: 1c27c...caf

Jeg må bare si at det behøver ikke automatisk være ett dårlig tegn om barnet ikke gråter.

Min eldste var veldig trygg på seg selv hele tiden. Og gråt ikke når jeg etterlot henne i

barnehagen. Til og med barnehagen sa at de hadde aldri sett en jente som var så trygg

på seg selv, og sa at hun ikke trengte like lang innkjøringsfase som var planlagt.

Min minste gråt sårt og likte ikke å bli forlatt i barnehagen og begge har fått samme

oppmerksomhet og oppdragelse av oss som foreldre. Men de er forskjellige som individer.

[Gjest Olivia Benson]

Tabu eller ikke, jeg nyter alenetiden med god samvittighet!

[Gjest Magdalene]

Jeg nyter også alenetid. Uansett om ungene og pappaen har dratt på tur et par dager og jeg er hjemme alene , eller om ungene er helg på "ferie" hos besteforeldrene mens jeg og mannen nyter barnefri sammen.

Er kun her på kg jeg har opplevd at man er en dårlig forelder om man syns det er godt med barnefri.

[AnonymBruker]

Min mor sier det rett ut til meg at hun nyter alene-tid. Og det forstår jeg godt, regner med at jeg kommer til å ha det på samme måte selv når jeg får barn. Betyr ikke at man elsker barna mindre, alle har behov for litt tid for seg selv en gang i blant

Anonymous poster hash: 8fe43...3c5

[AnonymBruker]

Jeg elsker min datter over alt på jord! Ingenting er som å være sammen med henne!

MEN.

Jeg nyter de tidene jeg har for meg selv etter at hun har lagt seg. Jeg nyter når jeg har barnevakt og kan finne på noe om kveldene.

Men her inne, og blant så mange andre så virker det som om å ha barnevakt eller "ønske" tid uten er helt teit?

Anonymous poster hash: b7185...d58

Ja ha...?

Det er ganske vanlig og normalt å være glad for alenetid/egentid!

Hva er problemet med det?!

Anonymous poster hash: 48119...793

[veslefrøken]

Du er et menneske med behov for å være alene eller alene med andre voksne mennesker i blandt, nyt den tiden så god du kan, og jeg er sikker på at selv om du har kost deg borte en stund blir du super happy når den lille kommer løpende mot deg og smiler når du kommer hjem! Godt du har evnen til å kose deg med og uten barn.