Trenger litt analyse..

[Gjest Anonymous]

Møtte en gutt på reise - heftige kyss og "love at first sight".

Har samboer (8 år) som er på vei til å ta slutt.

Holdt sms og mailkontakt med "den fremmede". Han bestilte flybillett til Oslo - just to see me!!

Jeg fikk panikk og følte at det ikke var riktig å blande kortene i en så fersk fase av avslutningsprosessen mellom meg og samboeren.

Oslo er en liten by - og jeg ville ikke såre hverken den ene eller andre, og endte opp med å signalisere dette til "den fremmede". Han avbestilte billettene og det var "avskjed på grått papir" fra hans side. Han ble nok lei seg/skuffet.

Jeg prøvde å følge opp med sms og mail - uten særlig respons. Skal til hans land om en uke - på tur med en venninne. Han sier at vi får se når jeg kommer....

Hva skal jeg gjøre? Jeg er fortapt, besatt +++ av denne "fremmede". Han får det "gamle" hjertet mitt til å banke igjen.

Tror dere jeg har noen sjangs? Hvordan spiller man kortene? Jeg er litt ute av "gamet" og skulle så gjerne hatt noen tips...

[Gjest Tristessa]

Ikke mas, vær hyggelig og for all del - ikke virk desperat!

Kan ikke si at jeg er så veldig med i "gamet" jeg heller, har hatt samme kjæreste i to år og godt fornøyd med det. Men mine kompiser mener at det er de gode venninnene som egentlig appelerer mest til et forhold hvis du forstår hva jeg mener. Ta det som det kommer, kos deg en masse og trekk opp en flaske vin. Det er vel egentlig ganske lett å se hvor landet ligger etter en liten stund, er det ikke? Men siden han faktisk bestilte billetter for å besøke deg, er jo grunnlaget lagt. Du får bare beklage så mye og prøve å forklare situasjonen din. Hvis han forstår dette, er saken grei, er den ikke? Og hvis ikke, kan jeg bare si en ting - det finnes nok av fisk i havet!

Lykke til! Gi oss en oppdatering på hvordan det går da!

[Gjest Annie]

Avslutt det du har før du tar videre kontakt med denne fremmede. a han er kanskje interessert, men om du forteller han hvordan ting ligger ann, venter han sikkert. Om han ikke gjør det, er han heller ikke verd følelsene dine.

Lykke til og GOD TUR

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Jeg ble nok litt for besatt og desperat en periode. Han var det lille, spennende lysglimtet i hverdagen her hjemme, hvor ting har vært svært vanskelig de siste månedene.

Mange vanskelige avgjørelser på en gang. Det ene øyeblikket virket "den fremmede" så interessert, så oppmerksom og oppriktig. I det neste, kald, avvisende, overfladisk. Jeg skjønner ikke så mye av han. Men jeg vil gjerne finne mer ut av han før jeg får fred i sjela, og evetuelt kan glemme han.

Gruer/gleder meg til turen (4 dager i London) og vet jo ikke sikkert om han vil se meg en gang, men han sa så....herregud, så usikker det går an å bli!

Jeg holder dere oppdatert, når jeg kommer hjem igjen

[Gjest Tristessa]

Hvordan går det? Du må for all del ikke glemme oss! *spent*

[Venus]

:-?

Mitt råd blir som følger: Spill for all del med åpne OG "rene" kort " !!!

Dette betyr: Avslutt ditt gamle forhold før du reiser og treffer denne nye !!!

I anstendighetens navn. :blunke:

Da kan du trygt starte et nytt forhold, sove om natten + møte ditt eget speilbilde...

Ellers: Lykke til. :stortsmil:

[Camille]

Hei igjen, Lilly og dere andre som ville "lytte",

I'm back from London!

Vel, hvro skal jeg begynne?

Jeg dro - uten å ha sendt en eneste melding til han (den "fremmede") på hele to uker. Jeg skrev først en melding til han etter å ha tuslet rundt i butikker med venninnen min. Fikk ikke svar - hjertet sank mer og mer ned i magen jo lengre tid det gikk med stillhet fra hans side. Satt på en pub og tok en øl, og tenkte "kanskje jeg skal bruke retningsnummeret før nummeret hans, selv om jeg er i London?"...og det gjorde jeg og "bip bip" så kom svaret hans. Han skrev at han ikke kunne møte meg den kvelden. Var invitert på middag. "vel" tenkte jeg, det var det.

Så skrev han en ny melding og lurte på om vi ville være med han på en privat fest dagen etter. Oops, ble kjempeforvirra og glad og svarte "JA".

Tok toget ut, 20 minutter utenfor sentrum, og satt der da, kjemperedd og kjempeglad. Gikk ut på perrongen, og lette usikkert med blikket. Kom ned på parkeringsplassen, og der sto HAN. I svart genser og olabukser og solbriller, med det herlige smilet, litt usikker. Vi kysset usikkert på munnen. Vi er ganske like tror, jeg. Prater som en foss når vi er nærvøse, akkurat som om vi "reddet" hverandre fra pinlige tausheter ved å sende ballen til hverandre...veldig behagelig.

Så dro vi da, etter å ha vært hjemom han for å hente gitar, på et ekte engelsk (litt freaka) gardenparty. Jeg og venninnen min minglet litt rundt alene, for han var opptatt med å sette opp musikkutstyr + lage et stort bål i hagen. Det gikk laaang tid uten at han viet meg noen som helst oppmerksomhet, tilslutt ble til og med venninnen min så frustrert av han at hun sa "nå ber vi han kjøre oss til toget". Han kom og satte seg og jeg spurte om han kunne kjøre oss til stasjonen til siste toget gikk. Han virket nesten følelsesløs da han sa "sure". Ble borte og kom tilbake og sa at vi heller kunne sitte på med noen venner av han inn til London litt senere...så forsvant han igjen...og kom tilbake og sa at vi måtte bli med inn igjen for de hadde begynt å spille (han spilte ikke med de da). Stod i stua, masse stearinlys...alle stod i fin stemning og lyttet til rolig musikk, også føler jeg at han tar i hånden min og fikler og kjærtegner den...og så...kysser vi...forran alle. Forsiktig og...ja, hav skal jeg si?

Vi ble med han hjem og han lagde frokost til oss og så var det farvel.

Herregud! Også sitter jeg på flyplassen og "bip bip" og "thinkin bout you"...

Og så kommer jeg hjem til samboeren og forteller han alt. Han har lenge visst at jeg vil ut av forholdet men av praktiske grunner skjer det ingen nevneverdige forandringer. Noe som nå har tatt en brå slutt. Han skal flytte ut 1.august.

Ting er veldig vanskelig nå - jeg bryr meg mest om at samboeren eller X'en skal ha det så fint som mulig etter forholdene å betrakte. Det er det som opptar meg mest....men samtidig er det den "fremmede" som ikke er fullt så fremmed lengre....som opptar med...og han kommer hit om 1 1/2 uke...jeg er alene hjemme den langhelgen. Og det kiler i magen. Og det er helt håpløst. Jeg er bundet til livet mitt her i Norge, han skal flytte til Paris om tre måneder - begynne i ny jobb. Han er en "citizen of the world" som han sier....og det kan sikkert aldri bli noe mer mellom oss enn etterlengtede små helger med måneder i mellom hver gang.

Jeg har to sorger og to gleder akkurat nå, føler jeg. Den ene sorgen er overfor den omveltningen det innebærer å splitte opp et liv med X'en etter 8 år i tykt og tynt. Gleden er at det er dette jeg vil - ut av det kjæresteløse (uten sex) forholdet og at jeg vet at det er eneste veien.

Den andre sorgen er håpløsheten og usikkerheten rundt det å bli glad i den "fremmede" - gleden er at det er rett og slett veldig godt å føle de følelsene igjen.

Til de av dere som gidder å la dere rive litt med av dette innlegget, så hadde det vært veldig spennende med en kommentar....?

Takk (Camille, ikke logget, så vet dere det....)

[Annie]

HVorfor er du bundet til livet ditt her i Norge da? Har du barn du må ta ansvar for? I tilfelle syns jeg du skal bli. Men nå som du har tatt ansvar og faktisk gjort det slutt med "sambo" er det vel ingen grunn til å bremse med denne fremmede?

Se tiden ann. Alt ordner seg som regel til slutt. Vi mennesker har i hvertfall en egen evne til å tro at det ordner seg og det holder for meg.... :D

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Ikke innlogget Venus:

Bli med han til Paris da vel. Hvis du ikke har mye som binder deg til Norge da...

Ønsker deg alt godt !!!

Vennlig fra Venus. :kgsmil:

[Tuppen]

Hva ønsker du vidre i livet ?? Du sier selv at dette ikke kan bli noe annet enn et "helge" forhold.

Vi du gi opp ditt liv i Norge for å bo i uvisshet i Paris ?

Hva med jobb ??

Tenk minst 5 år framover før du gjør noe slikt. Grunnen til at jeg skriver dette er det du skriver om han.

Selv dro jeg en gang til USA for å treffe en fyr som jeg syns var veldig hyggelig og som jeg var veldig forelsket i. Det vise seg at han hadde løyet for meg i et halvt år og var medlem av en sekt som mente at kvinnen plass var i hjemmet.

Ønsker deg lykke til med livet ditt.

[Gjest Anonymous]

Nå er ikke ting kommet så langt at det i det hele tatt er snakk om noe nytt forhold, og det er overhodet ikke aktuelt for meg å flytte fra landet. Jeg er en veldig interessant jobb som jeg er veldig glad i og en omgangskrets jeg ikke vil skilles fra - men som han (den "fremmede) så fint sa; "where there's will there's a way".

Jeg er egetlig ganske oppslukt av samoerens (x'ens) sterke følelser akkurat nå - han har det jævlig, og jeg med ham. Det er der jeg må vie oppmerksomheten min nå - ikke "flykte" vekk fra det som er vondt.

Men han andre ligger som en varm sol bak der et sted - og jeg gleder meg noe inmari til han kommer!

En hel helg (fredag til mandag) sammen!

Ja, ja, livet tar brått nye vendinger - det kan jeg skrive under på. Jeg hadde ikke akkurat planlagt at livet mitt skulle bli så kaotisk og uten retning....men livet er en gåte man skal leve, ikke løse, ikke sant?

Camille :cry:

[Gjest Kinga]

Hvis denne nye flammen virkelig har "will" så er det en "way": han kommer til Oslo.

Enkelt og greit.