AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #1 Skrevet 20. desember 2014 Hun spiser ikke middag med oss andre i familien. Hun sier hun har spist, eller ikke er sulten. Noe jeg synes er rart i og med at hun har flere treninger i uken. Jeg tenkte det var greit, hun spiser når hun er sulten, men nå kan jeg se at hun har gått ned en del. I og med at jeg ser henne hverdag, ser man jo ikke det så godt, så regner ,ed det er snakk om mange kg. Det gjør jo at jeg blir litt bekymret..kan det være en spisecorstyrrelse? Hva skal jeg se etter? Anonymous poster hash: 7d7ea...7c9
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #2 Skrevet 20. desember 2014 Her bør du bli veldig bekymret. De første tegnene på en spiseforstyrrelse er å unngå måltider, ofte ved å si at man ikke er sulten/har spist. Jeg har vært der selv, nemlig. Andre tegn er å trene voldsomt etter å ha spist eller å sulte seg ekstra for å veie opp. Nesten all mat gir dårlig samvittighet. Man finner ofte "trygge" (kalorifattige) matvarer som man holder seg til. F.eks kun salat, grønnsaker, frukt, knekkebrød osv. Fobi mot smør/olje. Hyppig veiing. Kroppsfokus. Dersom hun fortsetter dette må hun konfronteres. Jo tidligere det blir tatt tak i, jo bedre. Kanskje også involvere fastlege. Ellers kan dette bli en farlig livsstil som aldri slipper taket. Ønsker deg lykke til Anonymous poster hash: 275f7...808 12
wintergirl Skrevet 20. desember 2014 #3 Skrevet 20. desember 2014 Enig med bruker over meg. Du har all grunn til bekymring. Også vært der. Snakk med henne,eller snakk med legen hennes. Håper det bare er en fase og ordner seg. 3
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #4 Skrevet 20. desember 2014 Her er det tydelig at noe er galt, og dette må du ta tak i - ikke la det skure og gå slik at det blir vanskeligere og vanskeligere å få det tilbake til normalen. Anonymous poster hash: 3c9fc...a79 2
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #5 Skrevet 20. desember 2014 Bra du reagerer såpass tidlig iallefall, mine foreldre konfronterte meg altfor sent, sliter fortsatt etter 5 år med spiseforstyrrelser. Viktig å ta det alvorlig! Hvor gammel er datteren din?Anonymous poster hash: d3cab...d90
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #6 Skrevet 20. desember 2014 Bra du reagerer såpass tidlig iallefall, mine foreldre konfronterte meg altfor sent, sliter fortsatt etter 5 år med spiseforstyrrelser. Viktig å ta det alvorlig! Hvor gammel er datteren din?Anonymous poster hash: d3cab...d90 Ts : Hun er 16 år, men vil gjerne vite mer om dette før jeg kan konfrontere henne. Er ikke helt sikker at det kan være tilfelle! Anonymous poster hash: 7d7ea...7c9
Gjest Tekola Skrevet 20. desember 2014 #7 Skrevet 20. desember 2014 Tror du kan få råd og veiledning her http://www.nettros.no/
Gjest Christina146 Skrevet 20. desember 2014 #8 Skrevet 20. desember 2014 Jeg sier meg enig med de andre her, at dette bør du ta tak i. Slik begynte mine spiseforstyrrelser, jeg unngikk middag med familien, til slutt alle måltider ila dagen. Til slutt fikk jeg ikke noe valg. Jeg skulle spise middag hjemme. Jeg er glad de tok tidlig tak i det. Jeg ble på ett tidspunkt ført til middagsbordet med makt. spise skulle jeg. Nå var spiseforstyrrelsene mine et signal om at noe var alvorlig galt i livet mitt. Jeg sier ikke at dette gjelder din datter, men bare slik at du er klar over at det kan være en underliggende årsak.
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #9 Skrevet 20. desember 2014 Jeg unngikk alle måltider og hadde ei mor som så alle andre veier. Mange grunner til at vi hadde en så dysfunskjonell familie, men en av de STØRSTE feilene min mor gjorde, og enda gjør med min søster på 16, er å la oss trekke oss unna. Det var aldri noen som sa "vil du ikke komme og drikke en kopp te med meg?" eller "det er så hyggelig at vi er sammen. Jeg liker å være med deg". Jeg hadde alvorlig spiseforstyrrelse, jobber med den enda. Den finn fri fantasi i altfor mange år. Vi har aldri blitt invitert med inn i familien og det har vært ufattelig leit og trist. Jeg vet ikke om dette tilfelle her, men jeg hadde ALDRI tillatt min datter å unngå måltider, jeg har nå to jenter. Jeg vil VITE at hun spiser og jeg vil at hun skal vite at jeg ønsker å bruke tid med henne, at jeg liker henne og interesserer meg for henne. Min mor ga seg alltid, jeg vant alle kamper. Så lenge jeg var ekkel, ufyselig og sinna nok så trakk hun seg. I stedet for å ønske meg velkommen og vise meg at jeg var viktig. Jeg ville ikke latt henne trekke seg unna sånn, det blir fort en dårlig trend.Anonymous poster hash: 0ad11...16c 2
geene Skrevet 20. desember 2014 #10 Skrevet 20. desember 2014 Hun er 16 år og bor under deres tak, si at når man bor hjemme hos dere skal man spise sammen med resten av familien. På en fin måte. Si at dere har lyst at alle skal spise sammen/være sammen, og at du savner å ha henne der. Og kanskje legg til rette etter hva hun ønsker å spise/når hun ønsker å spise en gang i blandt? Evt involver henne i matlagingen av og til. Og såklart; Snakk med henne! 4
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2014 #11 Skrevet 20. desember 2014 Det kan bli rett og slett farlig!! Tenåringer er ikke åpne med foreldrene sine om alt som bekymrer dem, men som forelder du bør finne en vei/tilnærming te henne og finne ut hva er årsak til det at hun nekter å spise sammen med dere. Det kan være mange ting, ny forelskelse, hjernevasking fra andre jenter angående vekt, mobbing på skolen, og til og med mulig graviditet...du bør holde øynene åpne og vare på vakt. Finn en måte på å overbevise henne om næring og sunnkost, og hvis ikke det hjelper lur henne til å ta en sjekk hos lege. Anonymous poster hash: 014d2...4b5 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2014 #12 Skrevet 22. desember 2014 Du må ta det opp med henne nå før det blir for alvorlig! Anonymous poster hash: 7d7ea...7c9
Golde Skrevet 22. desember 2014 #13 Skrevet 22. desember 2014 Du kan lese litt her, og selv om du ikke er sikker, kan du ringe dem for en prat om hva du ev. skal se etter: http://www.iks.no/ Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2014 #14 Skrevet 22. desember 2014 Jeg har tenåringer i hus og hos oss må alle i familien sette seg ved middagsbordet, enten de sier de er mett eller ikke. Middagen er den tiden på døgnet da vi samles rundt bordet ikke bare for å spise, men også for at alle vi som bor i samme hus skal treffes og snakke litt sammen. De har prøvd å lure seg unna noen ganger, men da går jeg på rommet deres og sier at selv om de ikke er sultne ønsker jeg at de skal sitte sammen med oss andre fordi vi har lyst til å være sammen med dem. Som regel ender det opp med at de som i utg.punktet er veldig mett spiser litt de også. (Dette er ikke ment som noen løsning på spiseforstyrrelser, men bare et tips til hvordan man kan få familien til å samles til middag). Anonymous poster hash: c1383...796
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2014 #15 Skrevet 22. desember 2014 Er nok ikke så enkelt att det bare er å lage en regel om att hun må spise middag. Jeg var spesialist i å få det til å se ut som jeg spiste. Hadde strenge regler for meg selv om å kun ta 6 små biter middag og var også en lengre periode vegetarianer slik att de ikke skulle oppdage det så lett. Ingen hadde klart å få meg til å bryte mine skrudde regler på den tidenAnonymous poster hash: 057f6...86b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå