Hva kan barnevernet gjøre?

[AnonymBruker]

Var litt usikker på hvor jeg skulle legge denne, så beklager hvis jeg la den feil

Jeg er gravid nå, straks 8 uker. Dette ble gjort via prøverør. Og her kommer historien;

I 2008 ble jeg påkjørt, det endte med slag, hjerneblødning, en del brukne bein, og koma i tre måneder. Da var jeg bare 17 år. Veien hit jeg er i dag har både vært hard, tung og krevende, men jeg har en sterk kropp, og en innsatsvilje ut av en annen verden. Jeg står alltid på og kjemper livet ut av meg for å få til ting.

Kroppen har litt lammelser, og jeg er mye preget av smerter, men jeg får ikke annen hjelp enn fysio den dag i dag. Skal få på plass logoped straks også, men jeg har flyttet litt rundt i landet, og ikke landet helt enda. Og det er her problemet kommer inn;

Jeg har jo ikke vært like tilstede i toppen i disse 6 årene, og da med taleproblemer, har mye sinte ting blitt skrevet på facebook og blogg, jeg kan nok virke ganske mye "sykere i hodet" på nett, enn hva jeg faktisk er. Jeg har blitt mye mobbet og fryst ut, og opplevd voldtekt og overgrep, og det har da preget statusene mine en god del. Og nå som jeg da er gravid, er jeg litt redd for å dele dette, redd reaksjonene til folk. Enda jeg har både fastlege og Danmark(ivf klinikken) i ryggen. Ble nemlig møtt litt dårlig av en behandler her i Norge, da han ikke visste om jeg hadde sterk nok kropp, eller om stemmen holdt etc, han ville ikke hjelpe oss. Den mottagelsen der er ikke den første jeg har møtt på her i Norge. Har dog også møtt på noen snille, og det gir meg veldig "mixed signals".

Det jeg da lurer på, er hva barnevernet kan/vil gjøre. Jeg prater ikke med mange folk i virkeligheten, facebook er der jeg er sosial. Skal ikke dele barnet før jeg er i uke 12, men det blir da der. Og da vet jeg folk vil "klikke i vinkel", fordi jeg kanskje kan virke sint, sur og klagete. Barnevernet vil få bekymringsmeldinger. Kanskje ikke mens jeg går gravid(går det i det hele tatt?), men etter.

Og det er her jeg lurer. De rundt meg, da altså kjæreste svigers og pappa, vet at jeg kommer til å klare det meget bra, så har bare positivt fra de. Men det er egentlig bare de som kjenner. Mormora mi vet jeg vil ringe til barnevernet, da ho ikke er helt ved sin fulle fem i sine gamle dager. Men hva kan barnevernet gjøre? De kan vel ikke komme å ta fra meg barnet utifra noe noen har lest at jeg har skrevet på nett? De kan vel ikke det når kjæresten er 100%, og ikke når jeg har ett støtteapparat rundt meg som hjelper til når jeg trenger det? Jeg får jo til akkurat det samme jeg, som alle andre, men folk tror gjerne jeg har cp, siden jeg går slik jeg gjør. Så da vet jeg ikke. Hva kan de gjøre? Hva burde jeg gjøre for å motvirke en eventuell handling?

Dette ble kanskje langt skrevet, men håper noen vil svare meg

Anonymous poster hash: e8299...443

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Det som skjer når barnevernet får inn bekymringsmelding er enten at meldingen henlegges eller at det opprettes undersøkelsessak. I en undersøkelsesfase vil det bli innhentet informasjon fra offentlige instanser du og barnet har, og har hatt, kontakt med. Det vil bli samtale med deg og hjemmebesøk.

Etter undersøkelsen kan det skje en av tre ting: Henleggelse, sette inn frivillige tiltak eller fremme sak for fylkesnemnda om tvangstiltak eller omsorgsovertagelse.

Hva som vil bli konklusjonen på akkurat din sak er vanskelig å si, men slik du legger det frem så vil jeg tro at tiltak er nødvendig. Ikke bare for barnet, men hjelp og behandling til deg så du på best mulig måte både kan ivareta deg selv og barnet.

Anonymous poster hash: 25b94...c4c

[AnonymBruker]

Syns helt ærlig ikke det er så rart om folk blir bekymret når du sliter med mye fysiske plager, har dårlig språk, fremviser mye sinne/aggresjon og ikke helt er i stand til å ta vare på deg selv, men skal ha barn? Stakkars liten tenker jeg, du burde vært i stand til å fungere og ha ordnede forhold før du går i gang.

Anonymous poster hash: a6777...3fd

[AnonymBruker]

Syns helt ærlig ikke det er så rart om folk blir bekymret når du sliter med mye fysiske plager, har dårlig språk, fremviser mye sinne/aggresjon og ikke helt er i stand til å ta vare på deg selv, men skal ha barn? Stakkars liten tenker jeg, du burde vært i stand til å fungere og ha ordnede forhold før du går i gang.

Anonymous poster hash: a6777...3fd

Hvor får du det i fra? Som jeg skriver og nevner, jeg får jo ikke hjelp til noe om dagen, klarer alt selv. Jeg har fysio for å roe ned musklene, bare!

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Det du skriver på nett får selvfølgelig konsekvenser for deg, noe annet vile vert litt rart. Så om du har skrevet sinte og "syke" meldinger på nett så vil dette bli tatt med i en eventuell sak, uten at dette blir utslagsgivende, men det skulle faktisk bare mangle at men tar med alle aspekter av en persons liv.

Hvem vet, dersom barnevernet kommer inn i bildet, kanskje det kan hjelpe deg?

Anonymous poster hash: aeb4f...514

[AnonymBruker]

Det som skjer når barnevernet får inn bekymringsmelding er enten at meldingen henlegges eller at det opprettes undersøkelsessak. I en undersøkelsesfase vil det bli innhentet informasjon fra offentlige instanser du og barnet har, og har hatt, kontakt med. Det vil bli samtale med deg og hjemmebesøk.

Etter undersøkelsen kan det skje en av tre ting: Henleggelse, sette inn frivillige tiltak eller fremme sak for fylkesnemnda om tvangstiltak eller omsorgsovertagelse.

Hva som vil bli konklusjonen på akkurat din sak er vanskelig å si, men slik du legger det frem så vil jeg tro at tiltak er nødvendig. Ikke bare for barnet, men hjelp og behandling til deg så du på best mulig måte både kan ivareta deg selv og barnet.

Anonymous poster hash: 25b94...c4c

Ja, det ser jeg Men jeg trenger jo faktisk ikke hjelp til noe i hverdagen, klarer meg fint selv. Overdramatiserte kanskje litt i det jeg skrev, men det var fordi jeg vil ha ett litt mer konkret svar, ikke bare "følg ordre", på en måte. Hadde jeg trengt mer hjelp, hadde jeg jo søkt om det. Men vi har tatt opp dette med alle rundt oss, og det er ingen som tviler på meg. Kun disse mobberne. Og som jeg sier, det har gått 6 år, og de har jeg forandret meg veldig på. Og det bare i positiv retning Og jeg skriver jo overhodet ikke sinna eller frustrert nå, som jeg gjorde for f.eks 4 år siden. Deler svært lite nå! Og det er jo ingen av mobberne som kjenner meg, de går bare ut i fra noe jeg skriver.

Som ivfklinikken i Danmark sa; ser ingen grunn til at du ikke skal få barn, du er jo tilstede fysisk og psykisk. Jeg valgte Danmark fordi han "slemme" her i Norge sa det på litt feil tidspunkt, mammaen min hadde nemlig nettopp dødd, og jeg tok det ganske hardt.

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Det du skriver på nett får selvfølgelig konsekvenser for deg, noe annet vile vert litt rart. Så om du har skrevet sinte og "syke" meldinger på nett så vil dette bli tatt med i en eventuell sak, uten at dette blir utslagsgivende, men det skulle faktisk bare mangle at men tar med alle aspekter av en persons liv.

Hvem vet, dersom barnevernet kommer inn i bildet, kanskje det kan hjelpe deg?

Anonymous poster hash: aeb4f...514

Jepp, jeg har ingenting i mot å skulle motta hjelp hvis de mener jeg trenger det. Så jeg kommer til å møte de med ett veldig åpent sinn, men de får ikke lov til å si at jeg er svak eller "farlig" for barnet fordi jeg går og prater som jeg gjør. Jeg har alle andre "offentlige" på min side heldigvis, så jeg tror ikke det kommer til å bli ett problem

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde starte med å være sosial andre steder enn på nett. Det trenger man når man har barn, ikke minst for barnets skyld. Var jeg deg ville jeg ikke delt nyheten på Facebook, men heller slettet meg derfra.

Får barnevernet en bekymringsmelding, så vurderer de om de vil undersøke saken. Det eneste som skjer da, er at de avtaler å komme og snakke med deg, og er det sånn at de finner ut at de ikke har noen sak, vel, så blir den henlagt. Har du ditt på det tørre, så har du mao ingenting å frykte.

Anonymous poster hash: 06299...f0a

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde starte med å være sosial andre steder enn på nett. Det trenger man når man har barn, ikke minst for barnets skyld. Var jeg deg ville jeg ikke delt nyheten på Facebook, men heller slettet meg derfra.

Får barnevernet en bekymringsmelding, så vurderer de om de vil undersøke saken. Det eneste som skjer da, er at de avtaler å komme og snakke med deg, og er det sånn at de finner ut at de ikke har noen sak, vel, så blir den henlagt. Har du ditt på det tørre, så har du mao ingenting å frykte.

Anonymous poster hash: 06299...f0a

Tusen takk Ja, det er nettopp det, jeg har mitt på det tørre, og jeg har jo med meg alle behandlere på laget, så det er bare mobberne som er litt "utensjøs"

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Ja, det ser jeg Men jeg trenger jo faktisk ikke hjelp til noe i hverdagen, klarer meg fint selv. Overdramatiserte kanskje litt i det jeg skrev, men det var fordi jeg vil ha ett litt mer konkret svar, ikke bare "følg ordre", på en måte. Hadde jeg trengt mer hjelp, hadde jeg jo søkt om det. Men vi har tatt opp dette med alle rundt oss, og det er ingen som tviler på meg. Kun disse mobberne. Og som jeg sier, det har gått 6 år, og de har jeg forandret meg veldig på. Og det bare i positiv retning Og jeg skriver jo overhodet ikke sinna eller frustrert nå, som jeg gjorde for f.eks 4 år siden. Deler svært lite nå! Og det er jo ingen av mobberne som kjenner meg, de går bare ut i fra noe jeg skriver. Som ivfklinikken i Danmark sa; ser ingen grunn til at du ikke skal få barn, du er jo tilstede fysisk og psykisk. Jeg valgte Danmark fordi han "slemme" her i Norge sa det på litt feil tidspunkt, mammaen min hadde nemlig nettopp dødd, og jeg tok det ganske hardt. Anonymous poster hash: c78a7...9d0

Mulig at du ikke ser det selv, men jeg må påpeke at du fraskriver deg mye ansvar her. Du bør avstå fra å skylde på mobbete og han slemme.

Flott at du har endret deg, men for barnets skyld bør du være realitisk med tanke på hva du kan klare og du bør vise selvinnsikt. Du har en fortid over flere år som ikke var god og du fikk ikke prøverør i Norge. Jeg skal ikke påstå at du absolutt trenger tiltak, men utfra det du skriver, måten du fremlegger dette på og den ansvarsfraskrivelsen som skinner igjennom så vil jeg tro at du vil nyte godt av hjelp.

Anonymous poster hash: 25b94...c4c

[AnonymBruker]

Jepp, jeg har ingenting i mot å skulle motta hjelp hvis de mener jeg trenger det. Så jeg kommer til å møte de med ett veldig åpent sinn, men de får ikke lov til å si at jeg er svak eller "farlig" for barnet fordi jeg går og prater som jeg gjør. Jeg har alle andre "offentlige" på min side heldigvis, så jeg tror ikke det kommer til å bli ett problem Anonymous poster hash: c78a7...9d0

Handler ikke om å være på din side, men om å først og fremst være på barnets side.

Anonymous poster hash: 25b94...c4c

[AnonymBruker]

Beklager, men denne tråden kan jeg ikke anse som noe allet en en tråd basert på fri fantasi for å engasjere og provosere, både mht. Barnevern, IVF og om en person med "diverse" kan beholde barn.

Anonymous poster hash: 934e6...f43

[AnonymBruker]

Merkelig de kan sette unge på ustabile personer, skummelt.

Anonymous poster hash: 381b3...2fc

[AnonymBruker]

Når du lager offentlige statuser så gir du alle kontrollene, du gir alle innblikk i livet ditt og alle muligheten til å dømme deg. Skaff deg heller en psykolog eller andre måter å avreagere på.

Anonymous poster hash: a9b9d...207

[AnonymBruker]

Beklager, men denne tråden kan jeg ikke anse som noe allet en en tråd basert på fri fantasi for å engasjere og provosere, både mht. Barnevern, IVF og om en person med "diverse" kan beholde barn.

Anonymous poster hash: 934e6...f43

Nei, den er faktisk seriøs, men jeg overdrev kanskje litt, for å få frem poenget. Noe du da tydeligvis ikke tok

Merkelig de kan sette unge på ustabile personer, skummelt.

Anonymous poster hash: 381b3...2fc

Hvem har sagt jeg er ustabil? Tror du jeg hadde fått "godkjennelse" av lege, ivf-klinikken og div andre behandlere hvis jeg er ustabil?

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Når du lager offentlige statuser så gir du alle kontrollene, du gir alle innblikk i livet ditt og alle muligheten til å dømme deg. Skaff deg heller en psykolog eller andre måter å avreagere på.

Anonymous poster hash: a9b9d...207

Takk, det skal jeg Ser jo her at enkelte reagerer litt "hardt" på det jeg skriver, så da må jeg bare gi meg helt med det. Det er som jeg sier, 6 år siden. Jeg er helt annerledes i dag, og har vel litt avreagert på nett på rundt ett år eller noe

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

[AnonymBruker]

Om BV får inn bekymringsmelding vil de undersøke saken/hvordan du er osv. Ingenting å bekymre seg for om alt er som det skal!

Anonymous poster hash: 3423f...55b

[Gjest Phoenix]

Takk, det skal jeg Ser jo her at enkelte reagerer litt "hardt" på det jeg skriver, så da må jeg bare gi meg helt med det. Det er som jeg sier, 6 år siden. Jeg er helt annerledes i dag, og har vel litt avreagert på nett på rundt ett år eller noe

Anonymous poster hash: c78a7...9d0

Så slett dem. Hvis det er gamle greier så bare slett dem. Trenger ikke å blåse det opp, men det handler jo om hvordan man fremstiller seg til f.eks dem. Endret 20. desember 2014 av Phoenix

[Kanutte]

Hvis barnevernet tok barnet fra alle som avreagerer på nett hadde de hatt en del mer å gjøre. Når det er sagt, dersom de mottar en bekymringsmelding angående deg og din omsorgsevene vil de undersøke saken. De vil kanskje følge deg opp en periode og gi veiledning.

[Gjest Phoenix]

Hvis barnevernet tok barnet fra alle som avreagerer på nett hadde de hatt en del mer å gjøre. Når det er sagt, dersom de mottar en bekymringsmelding angående deg og din omsorgsevene vil de undersøke saken. De vil kanskje følge deg opp en periode og gi veiledning.

Barnevernet kommer ikke til å hente sønnen min om jeg møter opp der med fett hår, usminket og i en flekkete joggebukse. Det betyr fortsatt ikke at jeg kommer til å gjøre ett godt inntrykk når jeg fremstiller meg på den måten.