Gjest 3barns mor Skrevet 28. juli 2004 #1 Skrevet 28. juli 2004 Jeg kunne faktisk ha tenk meg å båret frem barn for noen... En merkelig tanke som har dukket opp... Jeg har føst 3 nydelige barn.. En som nå er 4 og tvillinger som er ett år... Jeg skal ikke ha flere barn!! Barna skal følges opp i sine liv... Men jeg blir trist da jeg tenker på å aldri være gravid igjen... Mine svangerskap var ikke noen dans på roser (langt i fra) var mye plaget med kvalme, bekkenløsning osv... Hva vil jeg med dette?? Hmm. vet ikke.. Synd det ikke går an å føde barn for andre her i landet! Da skulle jeg med glede ha hjulpet noen som ikke kan bære frem selv!!
Gjest Tex Skrevet 29. juli 2004 #2 Skrevet 29. juli 2004 Jeg kunne ha født for søsteren min. Ikke for noen andre.
Gjest Anonymous Skrevet 29. juli 2004 #3 Skrevet 29. juli 2004 Personlig så hadde jeg ikke klart det. Tanken på å gi fra meg et barn som har vært i min mage i 9 mnd, men hey jeg synes det er beundringsverdig at noen velger å føde barn for andre.
Gjest Anonymous Skrevet 29. juli 2004 #4 Skrevet 29. juli 2004 I Usa er det mange som gjør det for penger. for å hjelpe andre sier noen....hvordan klarer man å gi fra seg et barn?
Sarabi Skrevet 29. juli 2004 #5 Skrevet 29. juli 2004 Synes det er en veldig fin tanke du har :D Vet ikke om jeg hadde klart det.. Men nå har jeg ingen barn da, og da er det kanskje litt annerledes?
Gjest Poirot Skrevet 29. juli 2004 #6 Skrevet 29. juli 2004 I Usa er det mange som gjør det for penger. for å hjelpe andre sier noen....hvordan klarer man å gi fra seg et barn? På samme måte som at foreldre gir fra seg barn for å adoptere de bort.
Gjest hovedinnlegger Skrevet 29. juli 2004 #7 Skrevet 29. juli 2004 I Usa er det mange som gjør det for penger. for å hjelpe andre sier noen....hvordan klarer man å gi fra seg et barn? Nei, det skulle ikke ha vært MITT barn, måtte vært satt inn bekruktet egg.. Så barnet ikke var biologisk mitt!
Gjest Anonymous Skrevet 29. juli 2004 #8 Skrevet 29. juli 2004 På samme måte som at foreldre gir fra seg barn for å adoptere de bort. Når det gjelder Norge skjer det sjelden at noen gir fra seg barnafrivillig for adopsjonens skyld. Det er som regel tvang.
Gjest Anonymous Skrevet 29. juli 2004 #9 Skrevet 29. juli 2004 Syns det er flott at noen ønsker/orker å hjelpe andre på denne måten.
Gjest Poirot Skrevet 29. juli 2004 #10 Skrevet 29. juli 2004 Når det gjelder Norge skjer det sjelden at noen gir fra seg barnafrivillig for adopsjonens skyld. Det er som regel tvang. Men i eksempelet jeg linket til snakket man altså om USA....
Gjest Anonymous Skrevet 29. juli 2004 #11 Skrevet 29. juli 2004 Syns ikke vi skal sammenligne oss med Usa. Der gjør de jo så mye sprøtt
Varja Skrevet 30. juli 2004 #12 Skrevet 30. juli 2004 Nei, det skulle ikke ha vært MITT barn, måtte vært satt inn bekruktet egg.. Så barnet ikke var biologisk mitt! Sikkert en fin tanke å kunne hjelpe andre på denne måten, selvom jeg aldri ville gjort noe slikt selv. Men synes det virker som en litt underlig tanke (kanskje ikke så godt gjennomtenkt?) at det skulle være noe lettere å gi fra seg et barn du har født fordi om det ikke er ditt biologiske.
Gjest Tex Skrevet 31. juli 2004 #13 Skrevet 31. juli 2004 Jeg ville ikke gitt bort mitt egg til noen i hele verden. Tror jeg. Den eneste aktuelle ville vært søsteren min. Dette har jeg sikkert tenkt mer på enn de fleste..... Jeg kunne når som helst båret frem et barn for henne, et embryo satt sammen av hennes egg og hennes manns sædcelle. Min manns sædceller ville jeg ikke under noen omstendighet gått med på å "låne bort" Min jeg kunne kanskje gitt søsteren min ett egg. Kanskje. Men helst ikke. Livmoren min får hun når som helst.
Lillemor Gull Skrevet 2. august 2004 #14 Skrevet 2. august 2004 Jeg kunne aldri gjort det. Det er jeg nesten helt sikker på. Loven sier at den kvinnen som har født barnet regnes som moren, jf. Barnelova § 2. Det betyr at kvinnen selv bestemmer om hun vil gi barnet fra seg - uavhengig om det er hennes biologisk eller ikke.
Gjest Lille_my Skrevet 2. august 2004 #15 Skrevet 2. august 2004 Tror alldri jeg ville greid å gitt fra meg ett barn jeg har hatt i maven i 9 mnd. Om det hadde vært til ukjent eller slektninger. Ei heller gått gravid for noen. Tror det hadde blitt for tungt psykisk. Men er jo fint noen mener de ville greid det, og ville gjort det.
Gjest LoisLane Skrevet 2. august 2004 #16 Skrevet 2. august 2004 Selv om jeg har nok barn nå, vil jeg alltid savne å gå gravid og kjenne liv i magen. Men å bære fram et barn for så å gi det fra meg - det hadde jeg aldri klart. man blir jo på en måte kjent med barnet i magen og alle hormoner er klare for amming og babytid når den er kommet ut.
Charmina Skrevet 2. august 2004 #17 Skrevet 2. august 2004 Hei! Jeg hadde aldri klart å gitt fra meg et barn som jeg hadde båret fram - aldri! Men beundrer de som klarer det! Klem Charmina
Delfia Skrevet 2. august 2004 #18 Skrevet 2. august 2004 Jeg kunne aldri,under noen omstendighet båret fram og gitt fra meg et barn som har vokst i min mage. Kan ikke si jeg ser opp til de som gjør det,kan kanskje forstå. Er vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon synes jeg. Kunne hvertfall ikke gjort det bare for at jeg likte å gå gravid..
Gjest gjest1 Skrevet 3. august 2004 #19 Skrevet 3. august 2004 For en tid tilbake sjekket jeg faktiske mulighetene for å bruke surrogatmor. Jeg og mannen har ikke planer om barn riktig ennå, men kanskje i løpet av det neste året eller to. Problemet er bare at jeg steiler på tanken om å være gravid og å føde. Derfor kom surrogatmor-ideen opp. Interessant å høre fra noen som har tenkt på hvordan det ville være å gjøre. Når det er sagt, så har vi slått fra oss tanken nå. Enten får jeg ta noen hypnosetimer og kvitte meg med angsten, eller så adopterer vi.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå