Hvordan føles det egentlig ut å bli truffet av et pistolskudd?

[AnonymBruker]

Det høres sikkert helt sykt ut å spørre om. Men det er jo ikke noe mange opplever akkurat. Og på film pleier jo bare folk som blir skutt å dette ned på bakken og holde for såret, det er ingen som skriker ut i smerte. Men dette er jo ikke virkeligheten.

Anonymous poster hash: 33bc2...3fa

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 8f4c8...a8d

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å beskrive, og mye avhenger helt sikkert av både type våpen og type ammunisjon. Jeg har ingen planer om å teste flere enn den ene jeg har allerede har.

Jeg ble skutt der skulderen møter overarmen, cirka midt mellom armhulen og toppen av skulderen. Det er som sagt veldig vanskelig å beskrive. Det første jeg kjente var som et helvetes kraftig slag (eller som om noen klyper deg, men selvsagt mange, mange ganger kraftigere) konsentrert på et ganske lite område, men det varte ikke mer enn et sekund. Umiddelbart etter føltes det nesten som en liten eksplosjon innenfor der jeg hadde blitt skutt: Kulen forsvant selvsagt ut igjen på "baksiden" umiddelbart, men jeg tror kroppen brukte et sekund på å registrere det. Utgangssåret var langt verre enn inngangssåret, dro vel med seg litt av hvert på veien.

Deretter sved det noe voldsomt. Den sviende smerten, som var langt verre enn f.eks. da jeg brakk armen på fire steder en gang, ble gradvis mindre allerede i løpet av det første halve minuttet, selv om det jo fortsatt var vondt. Adrenalin, antar jeg. Akkurat da følte jeg at jeg kunne ha fortsatt å gjøre det jeg holdt på med, men jeg skjønte jo at det neppe var noen god idé.

Samtidig ble det varmt. Det var blod som rant ut, og det føles naturlig nok varmere enn resten av omgivelsene. Jeg mistet ganske mye blod helt i begynnelsen, nok til å bli litt behagelig svimmel, men det avtok faktisk litt. Mulig det var adrenaliet som gjorde det også. Det var den varme følelsen av blod og sviingen som var det jeg merket mest til i disse første minuttene. Det gjorde langt mer vondt der kulen hadde gått ut igjen på andre siden enn der den hadde kommet inn, men begge deler var overkommelige der og da.

Det var en stund senere (jeg vet egentlig ikke om det var 10 minutter eller en time, men jeg tenker at det var cirka 20 minutter) at adrenalinet sluttet å gjøre jobben sin, og da var smerten mye verre igjen. Da var jeg brakt i sikkerhet, og da skjønte vel også kroppen at den slapp å justere seg til full overlevelsesmodus. Så fikk jeg smertestillende intravenøst, og da var det egentlig greit. Jeg sovnet ikke, men var så fjern at jeg ikke kjente noen særlig smerte, bare en rar følelse. Det var vondt i dagene og ukene etterpå, men da fikk jeg i hvert fall smertestillende og visste at det var under kontroll.

Så alt i alt var selve skuddet veldig vondt en svært kort stund, men det går så fort over at det ikke er så veldig nøye. Det er sviingen og blodtapet etterpå som er verst. Jeg var egentlig aldri noe særlig redd, jeg tenkte bare på at det ble godt når dette gikk over, samme hvordan det skjedde.

Anonymous poster hash: 3c951...793