Håpløst samarbeid..

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger litt innvendinger fra dere

I går skulle vi rydde og ordne i huset. Gutten på 13 skulle hjelpe til med å bære noe rot i en bod og ordne i kjellerstua. Jeg hadde sakt til han at vi skulle kose oss med julebrus da vi var ferdige.

Han hadde nesten gjort seg ferdig da han ble lei og ikke ville hjelpe mer. Satt seg ned ved pc'n for å spille. Han kjeftet på oss og så at han ikke orket å vaske!! (les tørke av bordet)

Faren sa at han fikk verken spille eller få brus før han var ferdig.

Han hørte ikke på dette og fortsatte med spillet.

Det endte opp med at far dro ut internettkabelen og sa at han ikke slo det på igjen før det var gjort og oppførselen ble bedre.

Han surmulte og gikk ned og vaska bordet. Det var det eneste han hadde igjen.

Oppførselen ble ikke bedre for han svarte stygt og kjefta på oss for at internettet ble stengt. Så far gå beskjed på nytt at det ble åpnet når han kunne snakke ordentlig til oss.

Han ropte da at han dro til moren sin for der var det bedre.

problemet vårt er at når han får konsekvenser for noe hos oss så stikker han til mora. Hun trøster selvfølgelig(!)

Det virker som om hun liker at han favoriserer henne for hun er den snille.

Far ringer mor for å fortelle hva som har skjedd men hun kjefter på han fordi han er så streng!

Dette har da skjedd flere gang med at han får konsekvenser for dårlig oppførsel og mor trøster han.. Så han vet utmerket hvordan knapper han skal trykke på!

Hva ville dere gjort? Skulle vi gjort noe annerledes?

Jeg kan legge til at gutten spiller fra han kommer hjem fra skole til han legger seg. Vi ønsker spilletid på 2 timer men mor synes det er aaaalt for lite! "hva skal han da gjøre når vi er på jobb?" vi kan ikke sette den regelen hos oss for da vil han bare flytte til mor.

Vi bor 5 min unna mor.

Skriver fra mobil så innlegget er nok litt rotete.

Anonymous poster hash: 98dc2...79d

[Euphemia]

Er vel ikke stort dere kan gjøre med mindre dere får guttens mor med på laget... Kjipt. Skjønner hun ikke at hun gjør sønnen sin en bjørnetjeneste?

[AnonymBruker]

Nei hun skjønner ikke det dessverre.. jeg er spent på om han kommer tilbake i dag. Det er så trist at hun ikke skjønner hvor mye det ødelegger!

Anonymous poster hash: 98dc2...79d

[AnonymBruker]

Dere gjør rett. Kjenner til det der... Tenåringen maste om å bli kjørt hit og dit, og siden hun ikke hadde bidratt NOE her hjemme, så svarte jeg at hun fikk gå (5 min unna), gjett hvem som kom og hentet henne? Mor

Anonymous poster hash: b1ee6...ad5

[Møysa]

du må tenke at han er voksen. Lag middag, noe du vet han liker også kan dere se på tv/spille spill/ noe dere koser dere med eller en annen måte som føles mer naturlig ut også forteller du han hva du føler når når en slik hendelse oppstår også spør du hva han føler(og vis at du bryr deg og vis empati ovenfor han slik at han har lyst til å fortelle sannheten og hvis han ikke føler at han kan stole helt på deg så kan kanskje noen andre i familien ta opp dette emne slik at han kan åpne seg for deg eller at du gjør så godt du kan) og prøv så godt du kan å ha en så god og lang samtale der begge parter bidrar like mye som føles så naturlig så mulig også prøver dere å komme frem til en enighet.

Jeg jobber i barnehage og opplever at dersom noen først blir sint, så hender det at man låser seg; at man ikke er sint på noe, men bare sint. Jeg blir sånn, også kan du kanskje spørre han hva dere skal gjøre når han blir sint. Før meg og noen barn i barnehagen så hjelper det med sympati:"jeg forstår at du er sint, og det er nok fordi du ble skuffet fordi pappa dro ut internettet, men vi setter det inn så fort du har vasket ferdig". Veldig ofte så kommer sinne av noe annet; at man er skuffet eller kanskje lei seg. Og det var nok derfor "pappa" dro ut internetten, han var nok skuffet over at sønnen ga opp og ikke ville mer.

Vi mennesker er utstyrt med speilnevroner(empati) slik at dersom far i huset hadde fortalt sønnen sin at han ble skuffet over at sønnen hadde gitt opp og at de ikke skulle gjøre noe hyggelig(som avtalt) og at han var på vei til å bli sint og gjøre noe uten å tenke så mye over det så kan det hende at sønnen ville reagert annerledes. Men også dette kan dere prate om uten å være i tampenshete.

Det er viktig å bygge et godt fundament før stormen inntreffer.

Dette ble nok mye og litt rotete, men jeg skriver mens det popper opp i hodet. Håper det var til noe hjelp.

Med vennlig hilsen Møysa

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Mor krever ikke noe av barnet, hun trøster og duller. Alt for å være bedre enn far. Dessverre får ikke far (og jeg) gjort noe med det. Heldigvis bor vi lengre unna mor enn 5 min, sånn at barnet ikke kan stikke til henne. Her i huset får dårlig oppførsel konsekvener, hos mor blir det "belønnet". Virkelig spent på hvordan barnet blir i voksen alder.

Anonymous poster hash: 8f2ab...790

[AnonymBruker]

Dette var en versjon av saken.
Skulle gjerne hørt morens, tenåring og ikke minst farens versjon også.

Anonymous poster hash: 18a90...29e

[AnonymBruker]

Hva med å nekte han å "stikke til mamma"? Gi han husarrest til han oppfører seg.

Anonymous poster hash: 73447...fc0

[AnonymBruker]

du må tenke at han er voksen. Lag middag, noe du vet han liker også kan dere se på tv/spille spill/ noe dere koser dere med eller en annen måte som føles mer naturlig ut også forteller du han hva du føler når når en slik hendelse oppstår også spør du hva han føler(og vis at du bryr deg og vis empati ovenfor han slik at han har lyst til å fortelle sannheten og hvis han ikke føler at han kan stole helt på deg så kan kanskje noen andre i familien ta opp dette emne slik at han kan åpne seg for deg eller at du gjør så godt du kan) og prøv så godt du kan å ha en så god og lang samtale der begge parter bidrar like mye som føles så naturlig så mulig også prøver dere å komme frem til en enighet.

Jeg jobber i barnehage og opplever at dersom noen først blir sint, så hender det at man låser seg; at man ikke er sint på noe, men bare sint. Jeg blir sånn, også kan du kanskje spørre han hva dere skal gjøre når han blir sint. Før meg og noen barn i barnehagen så hjelper det med sympati:"jeg forstår at du er sint, og det er nok fordi du ble skuffet fordi pappa dro ut internettet, men vi setter det inn så fort du har vasket ferdig". Veldig ofte så kommer sinne av noe annet; at man er skuffet eller kanskje lei seg. Og det var nok derfor "pappa" dro ut internetten, han var nok skuffet over at sønnen ga opp og ikke ville mer.

Vi mennesker er utstyrt med speilnevroner(empati) slik at dersom far i huset hadde fortalt sønnen sin at han ble skuffet over at sønnen hadde gitt opp og at de ikke skulle gjøre noe hyggelig(som avtalt) og at han var på vei til å bli sint og gjøre noe uten å tenke så mye over det så kan det hende at sønnen ville reagert annerledes. Men også dette kan dere prate om uten å være i tampenshete.

Det er viktig å bygge et godt fundament før stormen inntreffer.

Dette ble nok mye og litt rotete, men jeg skriver mens det popper opp i hodet. Håper det var til noe hjelp.

Med vennlig hilsen Møysa

Dette.

Jeg hadde ikke svart sinne med sinne! Hvorfor gjør alle det!?

Svar sinne med ro og forståelse, prøv et par ganger og se hva du får...

Anonymous poster hash: 7e709...36b

[Gjest brutal_mann]

Kan ikke bare ungen bo hos mora så er dere kvitt problemet?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger litt innvendinger fra dere

I går skulle vi rydde og ordne i huset. Gutten på 13 skulle hjelpe til med å bære noe rot i en bod og ordne i kjellerstua. Jeg hadde sakt til han at vi skulle kose oss med julebrus da vi var ferdige.

Han hadde nesten gjort seg ferdig da han ble lei og ikke ville hjelpe mer. Satt seg ned ved pc'n for å spille. Han kjeftet på oss og så at han ikke orket å vaske!! (les tørke av bordet)

Faren sa at han fikk verken spille eller få brus før han var ferdig.

Han hørte ikke på dette og fortsatte med spillet.

Det endte opp med at far dro ut internettkabelen og sa at han ikke slo det på igjen før det var gjort og oppførselen ble bedre.

Han surmulte og gikk ned og vaska bordet. Det var det eneste han hadde igjen.

Oppførselen ble ikke bedre for han svarte stygt og kjefta på oss for at internettet ble stengt. Så far gå beskjed på nytt at det ble åpnet når han kunne snakke ordentlig til oss.

Han ropte da at han dro til moren sin for der var det bedre.

problemet vårt er at når han får konsekvenser for noe hos oss så stikker han til mora. Hun trøster selvfølgelig(!)

Det virker som om hun liker at han favoriserer henne for hun er den snille.

Far ringer mor for å fortelle hva som har skjedd men hun kjefter på han fordi han er så streng!

Dette har da skjedd flere gang med at han får konsekvenser for dårlig oppførsel og mor trøster han.. Så han vet utmerket hvordan knapper han skal trykke på!

Hva ville dere gjort? Skulle vi gjort noe annerledes?

Jeg kan legge til at gutten spiller fra han kommer hjem fra skole til han legger seg. Vi ønsker spilletid på 2 timer men mor synes det er aaaalt for lite! "hva skal han da gjøre når vi er på jobb?" vi kan ikke sette den regelen hos oss for da vil han bare flytte til mor.

Vi bor 5 min unna mor.

Skriver fra mobil så innlegget er nok litt rotete.Anonymous poster hash: 98dc2...79d

Her har dere blandet to kort, ts.

Dårlig oppførsel skal få konsekvenser, ja. Og de skal helst være naturlige. Slik vi voksne også får negative reaksjoner når vi oppfører oss galt (noe vi ofte gjør). Men ingen drar ut Internett fordi VI har en dårlig dag.

Så: "dra ut internettkabel" er ikke en konsekvens. Det er kanskje en straff? Og mor er muligens her enig med de fleste pedagoger i at straff i oppdragelsen gjør vondt verre og er lite effektiv?

Far er den voksne. Han må møte sønnens oppførsel på en forutsigbar måte og gi dårlige handlinger logiske konsekvenser. Ikke eskalere en alt betent situasjon. Gutten kan ikke ta brodden av en stigende aggressivitet - han er bare13 år. Far derimot - han skal evne å ta ut brodden, selv om han kanskje må ta seg en tur ut og telle til 123 først. For unger er irriterende. Men for det meste behersker en seg og drar ikke ut kabler som en furten småunge..

Anonymous poster hash: 5cca1...b1e