ABORT!

[Gjest Anonymous]

Hvordan utføres en abort. koster det penger? hvor kan man hendvise seg ? og ikke minst er det vondt?.. bedøvelse. håper noen vil svare meg på dette... eller har opplevd det selv.

takk.

[tuji]

Du tar kontakt med legen sin, som ordner avtale med sykehus. Har ikke tatt abort selv, så jeg vet ikke så mye om hvordan det gjøres. Så vidt jeg vet blir du lagt i narkose, og så suges fosteret ut (er ikke helt sikker). Når du våkner er du nok litt uvel etter narkosen, og du vil sannsynligvis ha små blødninger i noen dager. Bortsett fra det tror jeg ikke det er vondt.

Håper det går bra med deg.

[Gjest Janna]

Abort koster deg ingenting av penger, men masse av vonde tanker og følelser har jeg hørt.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Jeg vl anbefale en til å ta kontakt med AAN - dette er en organisasjon som hjelper en om man skal ha abort eller om man velger å beholde barnet. Det er ikke en religiøs organisasjon heller.

[Viking]

Hei.

Vinga, spar deg, det er like individuelt som alt annet, og det er ikke alle som kan ta imot en uplanlagt graviditet som du (i den grad en kan kalle din uplanlagt)

Som de andre skriver her koster det ingenting. Du får full narkose under inngrepet, så du kjenner ingenting da. Etterpå vil de fleste bli litt kvalme og groggy, som normalt er etter en narkose.

Du vil antakelig ha endel småblødninger i dagene etterpå, og litt murring, som menssmerter. Hvis alt går bra blir du utskrevet samme dag. Det er selvsagt en infeksjonsfare ved abort som ved alle andre medisinske inngrep.

(Beklager Vinga, men innlegget ditt provoserte meg sterkt.)

Ellers kan det være et godt råd å oppsøle AAN, de er en uavhengig organisasjon hvis eneste hensikt er å hjelpe.

[Gjest Linn]

Hvis man finner ut at man er gravid bestiller man en akutttime hos legen, så man slipper å vente i mange dager/uker.

Mest sannsynlig vil det bli tatt en test der og bare for å være helt sikker.

Legen bestiller en time på sykehuset som er nærmest deg.

Enten så får man lokal bedøvelse eller så blir man lagt under narkose. De skraper fosteret ut, eller bruker vakum.

Man slipper ut av sykehuset samme dag. På natten, og nettene som følger så kan man få noe styrtblødninger og mange vonde tanker.

Hvis du føler at dette er det rette for deg så gjør det. Det er ikke noe hast med å få barn mener jeg, og det kan du alltid så senere.. Det er bare tankene som følger deg i ettertid..

[Gjest Janna]

Viking, skal man bare informere jenta om de fysiske virkningene da?

Innlegget mitt var hverken sarkastisk eller vondt ment, jeg respekterer hennes valg like mye som mitt eget, men det er fakta at mange får sjokk over de vonde følelsene som kommer etterpå. Skal man undergrave dem??

Men siden hverken du eller jeg er kompetente til å svare, så råder jeg deg, anonyme jente som vil ta abort, til å kontakte AAN.

Sier fortsatt lykke til.

[Gjest Janna]

Og Viking, spar deg for små-stikkene. De har ingen virkning

[Sitri]

Har folk ikke noe annet å gjøre på enn å mobbe andre?

Hvis vinga sier at hennes graviditet ikke var planlagt, så var den ikke det.

Man kan faktisk bli gravid selv om man bruker p-piller.

Noen er flink til å ta de på rett tid til hver dag, andre ikke.

Jeg er en av dem som ikke alltid husker på tidspunktet, men hvis jeg skulle bli gravid etter masse babyprat og litt slurv med p-pillen, så er graviditeten plutselig ikke planlagt? Tullprat! :evil:

Og mange sliter med vonde følelser etter en abort. Man må få lov til å si det uten å bli uthengt.

[svima]

legen din er første instans uansett. der vil du få veiledning, og detaljert beskrivelse av selve inngrepet og det som følger med. såvidt jeg vet kan du faktisk velge mellom to former for abort nå i dag. det beste vil vel kanskje være å få gjort alt på sykehuset, spesielt om du er ung og event. bor alene. tror heller ikke du må betale for legekonsultasjonene i forb. med abort heller. hvis du har bestemt deg er det best at du får gjort det så fort som mulig.

selve inngrepet utføres under narkose, så det merker du ingenting til. det mest smertefulle er nok før selve aborten fordi du antagelig får noe som skal forberede livmoren på inngrepet. du vil få smertestillende til det, og vil bli tatt godt vare på på av helsepersonellet i denne fasen.

ikke vær redd for selve sykehusoppholdet. mine erfaringer er at sykepleierne (det er de du vil ha mest med å gjøre) er ytterst profesjonelle, og at de gjør en fantastisk jobb uansett. du vil i allefall ikke oppleve å bli 'uglesett' av personalet på samme vis som ute i samfunnet kanskje. det vanlige er vel å komme til sykehuset 7-8 på morgenen, og dra rundt 16 på ettermiddagen. du kan ikke spise, drikke, eller røyke fra midnatt kvelden i forveien p.g.a narkosen.

tror du får en likegladsprøyte også før narkosen.

etterpå vil du blø en tid (kanskje en uke), og kanskje oppleve lette menssmerter. vanlige smertestillende bør holde hvis du opplever det.

du vil uansett kunne kontakte sykehuset hvis det skjer noe i denne fasen.

ikke vær redd for å snakke med legen din om du bekymrer deg for etterreaksjoner. kroppen har tross alt vært gjennom endel hormonelle forandringer, så du må nesten regne med at du kommer til å merke disse.

tenk bare på hvor rare vi blir en viss tid i måneden..

snakk med gode venner, det hjelper å bare fortelle detaljert om hva som skjedde. be dem å være tålmodige med deg om du vil fortelle om igjen og om igjen. det er helt vanlig å sørge, men mange føler nok at de ikke har rett til det ettersom det er selvvalgt. hvis du gjennomfører inngrepet og føler deg slik etterpå så synes jeg du skal snakke med noen om det, trenger ikke være profesjonelle, men det kan være godt å diskutere disse tingene med noen. husk at følelser rår ingen med, og at ingen kan fortelle deg hva du kan og ikke kan føle! du fortjener trøst og støtte på lik linje med andre "uforskyldte".

hvis du ikke har bestemt deg 100% for noe kan det være greit å kontakte aan som kan informere deg om dine rettigheter, m.m. der vil du få et klarere bilde av situasjonen din som mor (event enslig?), mht økonomi, husvære o.l. men husk at det er ditt liv og at du må bestemme hva som er best for deg.

håper det går bra uansett hva du gjør!

[svima]

dette ville jeg ikke ta med i mitt svar til 'gjest', siden det ikke hører hjemme der. reagerte nemlig også litt på den litt knappe tonen i innlegget til vinga ovenfor her. visst skal man ikke skyve tilside at man kan få etterreaksjoner både av fysisk og psykisk art, men da kan man vel uttrykke det på en bedre måte enn at 'jeg har hørt at det innebærer masse av vonde tanker og følelser', for så å ikke si mer?

det er lov å tenke litt på at andre kanskje er i en følsom situasjon, og kan ta det du skriver ille opp, og t.o.m bli skikkelig skremt.

vi vet ikke hvem denne 'gjest' er, og for alt vi vet er det en 16-åring som har det skikkelig tøft nå.

forøvrig er det ikke alle som får 'masse' vonde tanker og følelser heller, men opplever en moderat sorg før de går videre i livet sitt.

[Gjest line]

Jeg hadde en abort for ca. 6år siden, og jeg har ingen vonde tanker eller følelser pga. det.

Dette var en avgjørelse jeg tok forde det ikke var riktig tid å få barn.

Så det er ikke alle som sliter med det i etter tid, jeg gjør det ikke.

[viwi]

Abort kan du få utført på 2 måter. Enten kirurgisk- da blir du innlagt på sykehuset og de foretar en utskrapning under full narkose så du skal ikke kjenne noe. Etterpå vil du få lov å reise hjem..

Den andre måten er medisinsk abort.

Da møter du på sykehuset og får en abortpille- den forbereder kroppen på utstøting av fosteret. Etter 2 døgn kommer du tilbake og får en ny pille-en utdrivningspille som gjør at du aborterer. Du kan nå velge å dra hjem og abortere der, eller blir på sykehuset og aborterer der.... Det er opp til deg. Du vil få smertestillende tbl slik at du ikke skal måtte ha så vondt!

[Gjest gjest2]

Jeg tror ikke man kan svare på hvem som vil slite og hvem som ikke vil slite etter en abort.

Vi mennesker er høyst forskjellige, også i forhold til psyke etc.

Selv tok jeg abort for 2,5 år siden og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt noen vonde etterreaksjoner etter aborten.

Jeg var sikker på at det var det rett. (en annen ting som er greit å vite er at jeg er sammen med samme gutt fremdeles, han lot meg velge, og øk sett hadde det ikke vært noe problem, vi har akkurat startet prøvinga) NÅ er nemlig tiden inne for oss. Vi har vært sammen i seks år.

Jeg fikk valget mellom de to måtene som nevnt i inlegg før og valgte full narkose og bli ferdig med det. Jeg hadde en menstrasjonslignende blødning ca 1 uke, med litt murring, tok ikke noe smertestillende..

Greit å høre fra noen som har gjennomført aborten. Det kommer flere sjanser uansett:-)

Noen av påstandene over kan man spare seg for! Ærlig talt.. Verden har like mange meninger som det er mennesker og vi er (heldigvis) forskjellige av natur. Noen tar det bedre enn andre.