Hvordan er det å være søsken?

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og savner noen å dele sorger og gleder med, noen med felles historie, noen å dele ansvar med, noen man kanskje har et spesielt bånd til. Forstår at dette er individuelt, men.

Jeg har to sønner som er tett i alder og blir helt rørt av å se hvor glad de er i hverandre, hvordan de passer på hverandre, hvor gøy de kan ha det sammen. De kaller hverandre for sin beste venn..

Så fortell litt om hvordan det er å ha søsken? Hvordan skiller det seg fra en venn, en kusine/fetter?

Anonymous poster hash: a3119...0da

[Gjest incognita]

Oppskrytt.

[Tya]

Jeg har tre søsken. Vi er søsken med godt forhold til hverandre og våre foreldre, men jeg deler mer med vennene mine.

Vi er ulike typer, har til dels ulike interesser. Men sammen med familien generelt er det veldig koselig å være en stor gjeng. Og i sorg og gleder innenfor familien er det gull verdt å ha søsken å dele det med. :-) mine søsken er uansett der for meg, mens venner kan komme og gå.

[Celtic Heart]

Jeg har 5 søsken og har ikke kontakt med noen av dem. Mannen har en bror, de er tette, men ikke til annet en sorgen for mannen. Vi har selv to tette som går veldig godt over ens.

Venner kan man selv velge, jeg setter mer pris på bestevenninna mi enn på alle søsknene mine til sammen.

[Ulveedderkopp]

Jeg har et godt forhold til mine søsken. De har nøyaktig like sær humor som meg, som jeg ikke har opplevd hos noen andre. Alltid mye latter og gøy når vi er sammen :-)

[Gjest Frk. Navy]

Jeg har en bror. Vi var alltid gode venner i oppveksten og er det fremdeles. Kjenner jeg gleder meg skikkelig til vi treffes igjen nå i julen (bor ikke i samme by for øyeblikket). Men jeg deler mer med samboer, venninner og mamma på en generell basis, enn hva jeg gjør med min bror.

[AnonymBruker]

Min søster og hennes familie bor på en annen kant av landet og skal besøke oss i julen. Vi gleder oss veldig, både barn og voksne. Det er 4 år mellom meg og min søster, og vi er ofte på ferie sammen. Min søster og jeg har alltid vært der for hverandre. Jeg er veldig glad i henne.

Jeg har en bror også. Vi hadde et veldig nært forhold til vi var om lag 20. Hadde mange felles venner, festet og dro på turer sammen. Han var storebroren min som alltid passet på meg og som jeg så opp til. Men etter at han ble gift har vi glidd mye fra hverandre. En av årsakene er nok svigerinnen min, hun og jeg går ikke så godt overens. Så det blir mest at vi treffes i familiesammenkomster.

Anonymous poster hash: 591bb...556

[^^Belle^^]

Jeg har et veldig godt forhold til mine søsken. Har en søster som er 1,5 år yngre, og en bror som er 6 år yngre. Og helt ærlig, så er de mine beste venner. Vi har vært gjennom litt for mange sorger sammen, vi har vært gjennom mange gleder sammen, og vi ser hverandre flere ganger i uken.

Det er jeg og bror som er likest. Vi deler mange interesser, og er like av både lynne og væremåte. Allikevel ''faller'' søster på plass et sted inni der, og vi ler og gråter og snakker sammen om alt og ingenting.

Noe av det beste med dem er at de er fantastisk tante og onkel for jentene mine.

Håper jentene mine får et like godt forhold til hverandre, som det jeg har til mine søsken. De er enn så lenge ''bare'' 2 og 3,5, men trives stort sett sammen.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg har et nært forhold til min søster, men min bror er det bare einveis kommunikasjon fra min side med. Han svarer på det jeg spør om når jeg snakker med ham, men spør aldri om noe tilbake. En gang var vi også på familietur til Sverige sammen hele slekta. Da jeg, min mann og ungen skulle kjøre hjem til Norge gadd han ikke å komme opp av sjøen som han badet i for å gi meg en ha det-klem en gang. Vi var på stranda, så vi var ikke langt unna. So much for nothing.

Endret 17. desember 2014 av Spirrevirrevipp

[Anciol]

Kjempekoselig , særlig når bror min er 7 år eldre enn meg😄

[mykemule]

Min søster er min beste venninne, vi er nære i alder og har et helt spesielt bånd.

[AnonymBruker]

Jeg har fire søsken og har ikke noe spesielt bånd med noen av dem. Det er ikke noen spesielle bånd mellom noen av dem heller. De er helt ålreite mennesker, men de er ikke førstevalget mitt når jeg skal tilbringe tid sammen med andre. Det er veldig fint å ikke være alene med ansvaret for syke og gamle foreldre, det skal sies. Søsknene mine og jeg samarbeider bra om det.

Anonymous poster hash: 5ed74...7e1

[Daria]

Jeg har et godt forhold til mine søsken. De har nøyaktig like sær humor som meg, som jeg ikke har opplevd hos noen andre. Alltid mye latter og gøy når vi er sammen :-)

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Jeg har en eldre søster og en yngre bror og vi har veldig mye intern humor og referanser ingen andre skjønner, bygget opp gjennom mange år. Dessuten deler vi veldig mange minner og erfaringer, det er ingen andre som har delt livet mitt på samme måte.

Jeg omgås ikke like mye med dem som med en del av vennene mine, og de er ikke nødvendigvis de første jeg betror meg til, men vi er likevel nære på en helt annen måte enn vennene mine er.

[Gjest Dorey]

Jeg er kjempegod venn med lillebroren min (4 år yngre enn meg), og vi har hatt det kjempegøy i oppveksten. Vi har også veldig lik humor og trives veldig godt sammen.

[AnonymBruker]

Jeg har 5 søsken og det er 10år mellom eldste og yngste. Jeg syns det er fint å ha søsken, men ikke når det er for mange.

Har god kontakt med søsteren min, men nesten ikke noe kontakt med brødrene mine. I familiesammenkomster blir det litt for mye folk, spesielt nå som mange av oss har fått barn. For å feire barnas bursdager må vi ofte dele opp og feire over flere dager fordi det blir for mange,noe jeg syns er litt dumt.

Det har vært mye krangling, uenigheter osv i oppveksten. Vi hadde ikke noe særlig god økonomi og foreldrene våre klarte ikke ta seg av oss sånn de burde fordi vi var for mange. Jeg, som eldste jente har alltid måttet fungere som en "mamma" og har alltid hatt for mye ansvar. Nå som vi er voksne er det fortsatt sånn. Ingen støtte fra foreldrene våre og når noen i familien trenger hjelp og støtte så faller det på meg. Ikke bare for mine søsken, men også for mine foreldre.

Kunne jeg velge så ville jeg ikke hatt mer enn 2 søsken. Da hadde vi nok vært mer sammensveiset, foreldrene våre hadde hatt bedre forutsetninger for å gi oss en bedre oppvekst og jeg hadde nok ikke følt på at mine søsken er ukjente mennesker

Anonymous poster hash: 5e9f7...38e

[Pås]

Jeg har to søstre som jeg står veldig nære! Den ene har riktig nok vært mye syk og har tatt endel uheldige valg, og da forventes jo at de nærmeste (søstre...) stiller opp betingelsesløst, DET er litt slitsomt! :-)

[Gjest Nori]

Jeg har lite å gjøre med broren min. Det er ikke noe uvennskap eller noe slik med oss, men vi har rett og slett veldig lite til felles og har lite å snakke om. Selv om vi ikke bor langt unna hverandre treffes vi kun noen få ganger i året som til bursdager, jul og andre spesielle anledninger.

[Wit]

Jeg har en søster som jeg har veldig lite kontakt med. Har kusiner som står meg nærmere. For meg blir venner de jeg føler er nærmest knyttet til meg. Har aldri hatt noen spesielt god dialog med min søster, og nå som jeg er voksen kan jeg heldigvis velge selv hvor mye jeg vil omgås henne.

[melatonin]

Jeg er veldig glad i min søster! Vi snakkes ofte og besøker hverandre ofte.

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Helt greit