Er dette virkelig riktig måte? "gire opp" barnet på far

[AnonymBruker]

Far er rusmisbruker av og på, vært nykter i 6 mnd nå resten av året har vært 3 mnd nykter, 1 mnd utpå, 2 mnd nykter, 2 mnd utpå osv. Samvær har altså vært til og fra og vi har alltid hatt tilsyn der gudskjelov. Men nå som han har vært nykter så "lenge" (hans ord) så ønsker han mer samvær. Datteren min syns ikke det er så stas å dra dit og jeg må alltid lokke og overtale lenge. Nå har vi økt litt og er der annen hver uke 3 timer.

På alle grupper og så videre så finner jeg råd om å utelukkende snakke positivt om bf foran barnet, smøre tykt på med hvor fantastisk faren din er. Men når han ikke er det da? Skal jeg virkelig fortelle at han er en superhelt som elsker henne når han egentlig gir faen? Eneste han har brydd seg om siden fødsel er hvor hun er aldri hvordan hun har det.. Rettighetene 'sine' som far og det å ikke betale bidrag.. Men det er greit for jeg og henne har klart oss veldig fint alene. Mulig noen vil spørre seg om hvorfor jeg har fått barn med en voldelig,psyk og rusa fyr og det er noe jeg skammer meg over hver dag som går. Kom meg heldigvis vekk fra han før lille ble født.

Men tilbake til spørsmålet, er det ok/lurt å skryte sånn av faren egentlig? Han eier jo ikke interesse annet enn så lenge hun er i godt humør og da kan han smile til henne men han vet aldri hva han skal si/spør om helt merkelige ting og det samme på hvert besøk og gjør ingenting med å skifte klær/vaske. Hun har nettopp sluttet med bleier, men han gjorde aldri det heller..

Vet at mange sier at fedre synes bleier er ekle og at det blir "lettere" / "morsommere" å være med barnet sitt når h*n er større og man lettere kan finne på ting. Men er det greit da?? Spesielt i denne moderne verden hvor far skal være like god som mamma fra starten av?

Jeg mener ikke at jeg skal si noe negativt eller stygt om faren. Det er mitt ansvar å sørge for at hun blir kjent med far og å tilrettelegge for et godt forhold, men det føles helt feil å sette henne opp for skuffelse på denne måten! Hun må heller få vite at det finnes en virkelighet ikke kun drømmer? Da jeg var liten så ble jeg tvunget til samvær og der skjedde det veldig mye leie ting.. Ønsker ikke å svikte datteren min på samme måte.

Hvordan gjør andre det hvor barnet ikke ønsker å møte far? Eller at han skuffer barnet og barnet spør dere hvorfor?

Anonymous poster hash: 3cbd9...9e7

[mara2012]

Om han har samvær under tilsyn, må vel barnevernet el. kunne se om han er skikket til å få mer samvær. Hvordan samspillet er mellom de, hva han gjør på samværet, han må jo skifte bleier ol. I tillegg bør han jo ta urinprøver så-så ofte, for å "fortjene" sitt samvær.

Høres ut som barnet er rundt 3 år, så dilemmaet er vel egentlig ikke hvordan du skal omtale far. Du bør ikke snakke negativt om han nei, men det er på en måte ikke så mye du kan gjøre, annet enn å sørge for at han er voksen nok for ansvaret, å det burde barnevernet bestemme..

[AnonymBruker]

For det første så tenker jeg at du ikke må legge dine følelser i dette. Ja, du ble tvunget til samvær og det skjedde leie ting, det betyr ikke at det samme gjelder for deres barn.

Vi har samme problemet her. Min sønn på 4 år. Hyl og skrik før samvær, hyl og skrik. Han liker seg best hjemme, det er her han bor og han vil ikke reise bort, men være hjemme. Han syns ikke noe om den fartingen fram og tilbake. Han er jo selvfølgelig mest knyttet til meg så han vil være med meg, mest. Derfor må det skrytes opp. Ikke fordi at det er noe gærnt der, men fordi at han vil være med mamma.

Jeg vil heller ikke kalle pappaen fantastisk, mer så vil jeg kalle han en drittsekk. Det er min mening om han, og selv om han har vært en dritt mot meg så betyr det jo ikke at han trenger å være en dritt mot sønnen vår.

Han kjenner henne ikke så godt så det er jo ikke rart han er usikker på henne.

Selv om tilknytningen er svak som liten så vil det jo være en der nå og det stenger jo ikke døren før tilknytning senere. Selvfølgelig er det best med en tilknytning fra starten av, men det burde ikke stenge døren for fremtiden.

Og, hva jeg gjør? Jeg sender 4 åringen min på samvær. Han spør meg ofte en del spørsmål om hvorfor han ikke får være hos pappa, men må være hos andre. Jeg dikter opp svar av egen fantasi som jeg anser som akseptable. Jeg har ikke tenkt til å si til han at.. nei, det er fordi pappa ikke ønsker at du skal være der så derfor har du samvær med familien hans istedenfor.

Anonymous poster hash: dbfcf...6b2