Lite sosialt barn/tenåring(13 1/2 år)

[AnonymBruker]

Min tenåring har lite behov for sosial omgang, og jeg er litt fortvilet...

Han er sjeldent sammen med noen på fritiden, men han har venner på skole/skype. Han har også sjeldent besøk. Han går på fotball, og trener dette to ganger i uken, men er ikke interessert i å trene noe ekstra på fritiden.

Når han er hjemme, er han på rommet og driver med litt forskjellig. Spill/skype/film/lesing. Sjeldent han søker kontakt med oss andre her hjemme. Jeg ser jo at han har venner når vi er på ting, hvorfor har han ikke lyst til å være med folk? Han er ikke deprimert. Smart og snill er han også... Han går til noen om jeg "presser" han, men sjeldent/aldri frivillig

Anonymous poster hash: 3fa0a...4fa

[Gjest Kaffelattn]

Han liker nok å være alene og sysle med sine ting og saker i fred. Mulig han lader opp best ved å være alene.

Jeg forstår likevel din uttrykte bekymring.

[Ymra]

Jeg kjenner jo ikke deres situasjon utover det du skriver, og om det faktisk kan være noen grunn til bekymring.

MEN på generelt grunnlag - det er mange som har vært der. Jeg var for eksempel litt sånn på den alderen, var ikke en gang med på noen faste fritidsaktiviteter i ukedagene. Grunnen var at jeg rett og slett fikk nok sosialt i skolehverdagen. Syntes det var godt å bare surre hjemme etter skoledagene.

Jeg ble litt mer sosial gjennom ungdomsskolen, mye mer gjennom videregående og er i dag veldig sosial(midten av tjueåra). Altså føler jeg det ikke er unormalt å ha det litt slik i perioder av livet.

[AnonymBruker]

Minner om min tenåring. Jeg tror det er ganske vanlig at de er mye alene og heller "snakker" på chat eller skype heller enn å være sammen. Litt trist, og helt annerledes enn da jeg var tenåring selv, men så lenge han har venner, trener (det gir jo litt sosial omgang i hvert fall) og ellers er i godt humør ville jeg ikke bekymret meg for mye.

I vår tenårings gjeng møtes de en sjelden gang på kafe eller kino, men det går lenge mellom hver gang. Ellers er den sosiale omgangen knyttet opp mot aktiviteter. De i klassen som er mye ute, er festegjengen som har begynt med ordentlige fester med alkohol, og hvis det er det som er alternativet tar jeg heller skype- og chat-tenåring en stund til Men det er ikke sikkert det er sånn overalt.

Anonymous poster hash: 5497e...633

[AnonymBruker]

Min tenåring har lite behov for sosial omgang, og jeg er litt fortvilet...

Han er sjeldent sammen med noen på fritiden, men han har venner på skole/skype. Han har også sjeldent besøk. Han går på fotball, og trener dette to ganger i uken, men er ikke interessert i å trene noe ekstra på fritiden.

Når han er hjemme, er han på rommet og driver med litt forskjellig. Spill/skype/film/lesing. Sjeldent han søker kontakt med oss andre her hjemme. Jeg ser jo at han har venner når vi er på ting, hvorfor har han ikke lyst til å være med folk? Han er ikke deprimert. Smart og snill er han også... Han går til noen om jeg "presser" han, men sjeldent/aldri frivillig

Anonymous poster hash: 3fa0a...4fa

Anonymous poster hash: fc811...941

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemstillingen? Hvis han trives best for seg selv så er det vel fint at han kan gjøre det uten at du skal tvangsosialisere han med andre. Vi er forskjellig og han er jo verken deprimert eller har vanskelig for å finne venner! Ikke mas på han, la han være som han er!

Anonymous poster hash: 7dc70...a71

[Okapi]

Da mine foreldre begynte å "presse" meg på det der begynte jeg å skjule ting for dem. Det var en betraktelig enklere måte å slippe mas på, enn å forklare dem tingenes tilstand.

[mara2012]

Jeg var også sånn når jeg ble tenåring å begynte på ungdomsskolen. Det vle mer å lære, mer leker osv. Så ofte bår jeg kom hjem, var det rett i seng å sove ett par timer, eller jeg kunne faktisk sove rundt til neste morgen.

Sånn holdt jeg på en stund, orket ikke så mye sosialt. Men gikk over etterhvert.

[AnonymBruker]

På grunnlag av det TS skriver ser jeg ingen grunn til bekymring overhode.

Kunne vært hvilket som helst barn...

Anonymous poster hash: ddd7f...1f7

[AnonymBruker]

Takk for svar. Føler bare at jeg svikter, når jeg ikke får motivert han til å gå ut. Litt redd han går glipp av mye

Veldig enig i den ene her, at dette er bedre enn å være med de "tøffeste", der det nok snart blir eksperimentert med alkohol/tobakk.

Anonymous poster hash: 3fa0a...4fa

[Okapi]

Du skal ikke motivere ham. Hvis du prøver risikerer du at han blir motvillig og mistroisk, særlig hvis det er tydelig at du er misfornøyd på hans vegne. Det du kan gjøre, er å verdsette hans sosiale aktiviteter. Jeg drev mye med spill selv, og møtte bare motstand fra mamma med det ("kan du ikke begynne med idrett, som de andre?"). Sier seg selv at hennes "motivering" ikke var videre nyttig.

[*Emma*]

Høres ut som han er helt normal

Min tenåring er også sånn. Jeg har bekymret meg en del pga det og maste tidligere på at han skulle komme seg ut - men har nå innsett at han er bare ikke som meg. JEG er sosial og elsker å være sammen med mennesker og gjøre masse ting hele tiden- men han er ikke det. Han er "mett" på sosialomgang med folk etter en lang dag på skolen (i tillegg til fritidsaktivitet en del kvelder) og vil "være alene". Han snakker ofte med folk på chat på facebook og skype og slikt han også og er kjempe fornøyd.

Jeg ser at han er ikke alene fordi de andre holder ham utenfor, men fordi han har lyst - og da føles det greit

Snakket en del med noen andre mammaer i klassen en kveld fordi jeg innbilte meg at jentene var annerledes. (Dattern min -som er yngre- er nemlig akkurat som meg og vil gjerne være sosial med noen "hele tiden".....) men de fortalte akkurat det samme. De trives hjemme og snakkes på nett - og trenger alenetid.

Tror vi bare må lære oss å innse at vi alle ikke er like. Selv om vi selv ønsker å være sosiale så er det ikke sikkert det er noe galt om barna våre ikke ønsker det. er han fornøyd ville jeg ikke pushet på

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar. Det lettet litt, det å høre at man ikke er alene

Anonymous poster hash: 3fa0a...4fa

[bobler]

høres ut som meg minus trening

[AnonymBruker]

Introvert.

Anonymous poster hash: 996cd...eec

[AnonymBruker]

Høres ut som han er introvert. Jeg er selv introvert og ble utslitt av maset fra mamma i den alderen om å være mer sosial når jeg fikk mer enn nok på skolen. Det førte faktisk til at jeg tok avstand fordi hun ikke kunne akseptere meg som jeg er.

Anonymous poster hash: d90e2...a7b

[AnonymBruker]

Jeg er/var også sånn. Har kjæreste nå som jeg er sammen med hver dag, men er ikke så mye med venniner. Sånn har jeg alltid vært

Jeg går ut i fra han går på skolen? Da er han sammen med vennene i flere timer hver dag. Det er ikke alle som vil/orker å være sammen med andre etter en lang skoledag. Så er det vel lekser/pc/interesser som opptar tiden før leggetid.

Jeg er også sånn (er 20) jeg går på skole 3 dager i uka, og jobber innen helsevesenet. Etter en arbeids eller skoledag så har jeg vært sammen med andre i 6-8 timer. Det er deilig med litt alenetid også, slappe av. Jeg slapper ikke av om jeg er med venner, det er kun når jeg er med kjærsten jeg kan slappe skikkelig av. Heldigvis er han på samme måte!

Det er helt normalt, tipper du også blir sliten etter en arbeidsdag. Det er ikke alltid det frister så mye med vennebesøk etterpå!

Om han ikke er sosial med andre i løpet av sommerferien/juleferien osv.. da ville jeg heller bekymra meg litt mer.

Anonymous poster hash: 646f7...b73

[AnonymBruker]

Tror du skal ta det helt med ro, det er veldig vanlig for barn i den alderen der. Jeg satt selv på pc/tv i maaange timer hver dag da jeg gikk på ungdomskolen, men etterhvert blir det kjedelig og iløpet av videregående blir man mer sosiale noen enda senere også

Anonymous poster hash: e04ec...92a

[AnonymBruker]

Er vel normalt at foreldre er bekymret, men han kan jo bare være introvert, altså at han lader opp energi alene, mens å være sosial krever energi. Ekstroverte er motsatt. Eller så kan det bare være en fase i tenårene.

Anonymous poster hash: 6e8fe...221