Føler meg fæl

[Gjest Anonymous]

Det siste jeg vil gjøre er å baksnakke kjæresten min. Jeg elsker ham høyere enn livet. vi har vert sammen i litt over et år, han er min første kjæreste.

Jeg aner ikke hvordan et forhold skal være, og jeg er livredd fro å gjøre noe galt. I begynnelsen var vi på fest sammen og var med venner sammen. Men nå gjør vi aldri slikt lengre. Jeg er redd for at han ikke er stolt over meg(lenger). Ofte er jeg livredd for å si noe jeg mener, fordi han av og til har gitt utrykk for at vi er for forskjellige , og ikke passer sammen av den grunn. Jeg vil for alt i verden ikke miste ham, derfor er jeg redd for å stå opp mot ham, og sstå på mine krav.

Av og til føler jeg at han bare vil være med meg når det passe ham, og hvis jeg en gang vil, så er kanskje ikke det så aktuelt.

Jeg fæler meg fæl fordi jeg sier dette, for jeg vil ikkehenge ut kjæresten min på noen måte. Men jeg har problemere med å snakke med han om ting.

Kjæresten min er som oftest snill, og omtenksom.

Men av og til føler jeg at jeg er mer en byrde enn hans livs lys.

Håper noen kan gi meg et synspunkt på saken.

Offf,dette ble rotete.

Klem anonym :-?

[Gjest Lea]

Vil du virkelig leve sånn? Skal du gå rundt resten av livet og være redd for å si hva du mener?

Jeg synes at du skal uttrykke hva du mener jeg. Og snakke ut med ham. Hvis han går fra deg fordi du sier hva du mener, så er han ikke verd å være sammen med.

Det kan jo hende at du har misforstått ham også. Men det finnes nok av gutter/menn som ikke vil gi opp friheten sin. De vil ha både i pose og sekk. Det fungerer ikke i lengden.

Vet ikke nok om deres situasjon til å si noe mer. Kanksje jeg tar feil, men dette høres ikke bra ut!

[Gjest Anonymous]

Hum, det er det jeg og er redd for.. at det ikke holder i lengden liksom. Han nekter å være med mine venner, og han hater når jeg gråter. Jeg synes dette er litt vanskelig å takle. Jeg er nesten ikke med venner lengre fordi jeg føler at jeg kun løper til dem når kjæresten min ikke vil være emd meg. Han liker best å gå på byen med guttene... ( men det gjør vel kanskje alle gutter ???) Føler at jeg baksnakker ham, har dårlig samvittighet for at jeg skriver dette. Men jeg må bare vite om det er jeg som er kravstor, fordi jeg vil være med ham veldig ofte, eller om det er han som tar "feil".

Av og til føler jeg at han vil ha i pose og sekk..

trenger litt rådgivning her jeg :o

[Gjest Lea]

Det er forskjell på å gå ut med gutta en gang i blandt og å ALLTID gå ut med gutta.

Gjør dere noe sammen?

Er du noengang med ham ut på byen?

Det er viktig i alle forhold at begge parter har det bra. Desverre har vi jenter lett for å bli nikkedukker i de første forholdene våre. Vi vil at gutten skal være fornøyd og lar dette gå ut over oss selv. Det er ikke bra.

Jeg anbefaler deg å:

-Være sammen med vennene dine når du vil (og gjerne oftere også).

-Si ifra til kjæresten din at du ikke ønsker å ha det sånn.

-Gi blaffen i om han blir sur for småting.

Han får det jo akkurat slik jeg regner med at han vil ha det. Han har deg hjemme, som holder kjeft og gjør som han vil, samtidig kan han gå ut på byen med gutta og gjøre hva han vil der. Det er nesten farlig å si dette, men: Slike menn har lett for å bli meget dominante i ekteskap og forhold. Dette kan fort bli det man så fint kaller konemishandling. Enten psykisk eller fysisk. Og når den tiden evt. kommer er du så nedtrykt og underdanig at du ikke tør å bryte ut av forholdet.

Kanskje jeg overdriver nå. Jeg vet jo ikke hvordan dere har det eller hvordan han er, men det du skriver minner meg veldig om en venninne jeg har. Forholdet hennes varer ennå etter 8 år, men hun er en skygge av seg selv. Typen hennes har tatt overhånd og hun gjør kun som han sier.

[Kristian (71)]

Beklager å måtte si det, men dette forholdet tror jeg ikke har livets rett om det ikke skjer endringer i nær fremtid.

Du må for all del ikke forsøke å redde dette forholdet med å kutte ut dine venner!!! Familie og venner er det viktigste man har har i livet, mens kjærester som "regel" kan byttes ut selv om man ikke tror det selv når man er i et forhold til noen man er glad i.

Det at han ikke aksepterer eller trives i selskap med dine venner er vel et tegn på at dere er veldig forskjellige? Er det ikke som regel slik at dersom du trives i selskap med noen, så vil dette ofte være personer som har en del til felles med deg i humor, interesser osv.? Da syns jeg det er litt rart at han kan stortrives i ditt selskap, men overhodet ikke kan fordra dine venner.

Og dette med gutter å byturer. Jovist liker vi gutter å ta en tur på byn sammen, men det er overhodet ikke riktig at han kun går ut med kompiser og aldri kan ha med deg eller at dere sammen kan gå ut med hans eller dine venner.

Det at du aldri tør å si hva du mener, er redd for at han ikke er stolt av deg osv. er et tegn på at dette ikke kan fortsette. Du undertrykker deg selv i dette forholdet, du legger bånd på deg selv for å gjøre han fornøyd og opplever at stoltheten din såres. I lengden kan du ikke fortsette å leve slik, og han lever sammen med en person som kanskje ikke er riktig for ham heller. Han tror du er en annen person fordi du dekker over ditt egentlige jeg.

Du behøver ikke ha dårlig samvittighet for at du tar opp dette her inne, du er anonym og ingen vet hvem dette gjelder, så å baksnakke typen din syns jeg ikke dette er. Du trenger råd i en for deg fortvilet situasjon, og det er lov å be om hjelp.

Det eneste du egentlig kan gjøre her er å være deg selv, stå for det du mener, still krav til han om at han skal være med til dine venner, og at du får være med på en del ting sammen med hans venner. Greit nok at han får gjøre ting med kompiser innimellom, men ikke bestandig. Forlang at han tar hensyn til deg også, til dine følelser og ønsker, forlang også at han akepterer dine meninger selv om han ikke er enig med deg.

Aksepterer han ikke det du står for eller er flau over å "ha deg som kjæreste" overfor andre, ja da har dere begge det best hver for seg. Ta en prat med han nå om hva du føler, og avslutt forholdet om han ikke viser vilje til å endre på ting.

[Gjest Anonymous]

Jeg merker at mye av det dere har sagt stemmer for vårt forhold. Det er dette som skremmer meg, jeg er redd for å konfrontere ham fordi da kan jeg miste ham. Men innerst inne vet jeg at jeg ikke kan fortsette slik. Han har så å si aldri vert med mine venner, aldri vert på fest med dem. Hr vel truffet et par av deg i en ti minutter. Det sårer meg at han ikke vil være med mine venner.

I går jobbet jeg og da gikk han ut med gutta igjen, det gjorde meg ingenting, fordi jeg hadde ikke forventet at han satt alene. Men han ville ikke være med meg i dag, fordi han heller ville være med venner. Så ble han irritert, fordi jeg ble skuffet i telefonen. Han har sagt, at han lett vil ende et forhold hvis jeg skal bli sur hver gang han skal ut med venner, eller noe annet.

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hva skal jeg si??

Hjelp meg, dere som har vert oppi noe lignende eller som forstår hva jeg snakker om?

*gråter*

[ElleVille]

Hei du

Jeg fikk en tanke i hodet da jeg leste innlegget ditt. En tanke om at hadde jeg vært kjæresten din, hadde jeg fått totalt angst.

Skal prøve å forklare:

om kjæresten min prøvde å gjøre alt han trodde jeg likte, sa det han trodde jeg ønsket å høre, holdt tankene sine for seg selv fordi han trodde jeg ikke taklet det... Det hadde for meg vært et mareritt om gutten min hadde forvandlet seg til en dott.

Jeg sier ikke dette her for å være ekkel, men det er slik jeg ville opplevd det - og gjort det slutt - fort!

Jeg vil være sammen med en som er trygg nok på seg selv til å være seg selv, samme om jeg liker alle sidene hans, eller ei.

Men nå er det jo ikke meg det er snakk om, så ikke vet jeg om kjæresten din tenker det samme. Bare en tanke at jeg hadde nok reagert veldig positivt om en gutt som hadde blitt "dott", begynte å si ifra igjen. Kanskje kjæresten din liker om du sier hva du mener? Og om han ikke gjør det - da synes jeg du skal klare deg på egenhånd. Altså: avslutte forholdet, og vente til du finner en som passer sammen med deg - og kanskje til du er mer klar for et forhold selv?

Hør:

dette som handler om å være sammen med kamerater eller ei, og alle slike detaljer, er en litt annen diskusjon. Det som er poenget, er at du må tørre å stå for det du mener, tenker og føler, og si det til ham. Kommunikasjon er en grei ting i et forhold...

Og er han ikke stolt over deg, så kan han finne seg en annen jente. Vil du være sammen med en slik fyr?

Han kan være så snill, oppmerksom og søt han bare orker "av og til", men så lenge du ikke får respekt, er det klapp på skulder, og ha-fint-liv.