Blir det noen gang lettere? Anger og sorg

[AnonymBruker]

Det begynner å bli noen måneder siden jeg mistet min kjære bestemor. Det snilleste og godeste mennesket jeg visste om. Det fantes ikke vondt i henne.

Jeg savner henne veldig mye og tenker på henne hver eneste dag. Hun var gammel, men alt skjedde så fort. En uke var vi og plantet blomster i hagen, noen uker etter var det slutt...

Jeg gråter masse om kveldene. Men det verste av alt er angeren. Jeg angrer på at jeg var for opptatt med mitt til å besøke oftere. At det siste besøket jeg hadde hos henne ble alt for kort fordi jeg hadde planer senere. At jeg ikke avlyste dem. At jeg ikke tok den korte turen oftere.

Men jeg skjønner jo at man faktisk ikke tenker over hva man har før man mister det.

Men det plager meg hver dag.

Hvorfor var jeg så dum!

Går smerten noen gang over?

Skulle ønske jeg fortsatt kunne løpe ned og få en varm klem og en god latter. Skulle bare ønske jeg visste hvor kort tid det egentlig var igjen.

Jeg hater meg selv for det. Og jeg savner henne så sårt..

Anonymous poster hash: 3e18b...072

[Millimani]

Du kan ikke hate deg selv, eller klandre deg selv. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Hun er død, så du kan ikke ta det opp med henne direkte. Men det du kan gjøre er å sende henne de beste tankene du klarer. Du kan dra på kirkegården, på graven hennes, og "snakke" med henne om alt. I tankene dine til henne kan du beklage at ting var som de var, når du kjenner din dårlige samvittighet. Tiden leger ikke alle sår, men man lærer å leve med dem