2,5 år gammel gutt vil selv bestemme hva han skal spise

[AnonymBruker]

Og han setter seg på bakbeina og er sta som en esel når vi sier nei at han må kunne spise litt av den maten han har på bordet. Hvordan kunne bearbeide denne gutten?

Anonymous poster hash: 49462...df8

[AnonymBruker]

Hva gjør dere da, gir etter? Spiser han ikke det som serveres (innenfor rinelighetens grenser, ikke forvent at han skal spise sushi liksom), får han ikke noe mer før neste måltid.

Anonymous poster hash: 6244b...882

[AnonymBruker]

Du må være konsekvent og tydelig. Han kommer til å teste grenser en stund fremover, og du bør vende deg til både ordet "nei" og skriking. Det viktige er at du står på ditt. Du er den voksne, du bestemmer. Barna lager ikke reglene, og å skrike må for all del ikke føre frem.

Anonymous poster hash: 9b738...c44

[Tante-Sofie]

Enten må han spise det som serveres, eller så må han la være å spise. Du kan ikke tvinge noen til å spise.

[AnonymBruker]

Og han setter seg på bakbeina og er sta som en esel når vi sier nei at han må kunne spise litt av den maten han har på bordet. Hvordan kunne bearbeide denne gutten?

Anonymous poster hash: 49462...df8

Han tester grenser, dere må ikke gi dere. Enten spiser han det som blir servert til han er mett ellers så får han la vær. Han spiser når han blir sulten skjønner du. *snakker av erfaring med trassig 3-åring.

Anonymous poster hash: 58022...f46

[AnonymBruker]

Enige med alle over her

Går han i bhg? Hvordan spiser han der? Veldig typisk at barn som vil bestemme selv hjemme , ikke oppfører seg slik i det hele tatt , i bhg. I bhg er det ingen voksne som gir etter. Der får de et valg , spis eller gå ifra

Har jobbet 6 år i bhg , og sewr dette går igjen hos mange. Barnet spiser ikke hjemme , men i bhg så vet de at de ikke har mye valg

Husk at et barn aldri skal bestemme slike viktige ting. Et barn kan ikke ha et så stort ansvar. Det gir ingen trygghet.

Anonymous poster hash: f42fb...c82

[AnonymBruker]

Ikke annet å gjøre enn å ikke gi seg. Vår ville gjerne valgt også, men det er ikke et alternativ. Hun kan mase om mat mellom måltig og får da kun ei lita gulerot. Til frokost/kvelds får hun velge (innen rimelighetens grenser) men kun etter ei skive med leverpostei/makrell i tomat/egg etc. Det funker.

Anonymous poster hash: 4cf58...8f2

[Harlekin]

Jeg er uenig med alle dere ovenfor.

Selvfølgelig vil han bestemme selv - han er 2,5 år gammel! Jeg synes det er for mye forlangt at han skal spise av alt dere serverer, og dere skal slett ikke "bearbeide" ham. Mat skal være lystbetont, og for mye "tvang" og fokus på spising kan lett ende med et problematisk forhold til mat. Ikke lag så mye styr og kamp om maten. Vær et godt eksempel selv, spis variert og vis at dere liker maten, lett til rette for at han kan smake på alt, i tillegg til at dere lager mat dere vet han liker også, så kommer dette etter hvert. Ikke forvent at han skal spise alt og like alt. Dette er ikke en kamp foreldrene skal vinne, slik det høres ut på dere ovenfor.

Endret 15. desember 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

Jeg er uenig med alle dere ovenfor.

Selvfølgelig vil han bestemme selv - han er 2,5 år gammel! Jeg synes det er for mye forlangt at han skal spise av alt dere serverer, og dere skal slett ikke "bearbeide" ham. Mat skal være lystbetont, og for mye "tvang" og fokus på spising kan lett ende med et problematisk forhold til mat. Ikke lag så mye styr og kamp om maten. Vær et godt eksempel selv, spis variert og vis at dere liker maten, lett til rette for at han kan smake på alt, i tillegg til at dere lager mat dere vet han liker også, så kommer dette etter hvert. Ikke forvent at han skal spise alt og like alt. Dette er ikke en kamp foreldrene skal vinne, slik det høres ut på dere ovenfor.

Foreldre bestemmer hva en på 2,5 år spiser, ikke omvendt. Som alle over skriver finnes det grenser for hva man tvinger i barna, men at han skal bestemme for å ikke utvikle et "negativt forhold til mat" er bare tull. De aller fleste foreldre setter grenser og mennesker er like glade i mat som voksne likevel.

Selvsagt kan han smake på alt, poenget her er at han ikke vil og at han ikke vil spise variert. Dette virker litt som slike new age foreldre der alt er harmoni hele tiden, "nei" er et fyord og alt skal holdes koselig. Ikke alt er lystbetont når man oppdrar barn i trassalderen. Barnet tester bevisst grenser og skal ha motstand, ikke konfliktsky foreldre.

Anonymous poster hash: 35526...021

[Kvist]

Mine barn bestemmer selv hva de spiser. Men jeg bestemmer hva som serveres. Det vil si at de får tilbud om variert mat, og oppfordres til å smake på og spise av alt. Stort sett resulterer det i at de spiser alt som blir servert, med få unntak. De får lov å si nei takk, men de får ikke noe annet i stedet for.

Jeg synes ikke noe om at barn skal bestemme hva som serveres, annet enn å få være med å komme med forslag. Det er voksne som må sørge for sunn, variert og god mat. Men jeg synes heller ikke noe om at man skal tvinge eller presse noen til å spise.

Friske barn spiser det de trenger stort sett, så lenge det er tilgjengelig. Ingen har vondt av å spise bare kylling til ett måltid og bare agurk til det neste. Men det blir jo veldig kjedelig å være sær og pirke i maten hvis det ikke gis oppmerksomhet, hvis alle andre ved bordet koser seg med maten og ikke lager en greie ut av hvem som liker ditt og hvem som ikke liker datt er det ikke så morsomt for små barn heller.

*edit* falt ut en setning

Endret 15. desember 2014 av Kvist

[Tante-Sofie]

Hvorfor i all verden skal man tvinge noen til å smake på noe? Man kan rett og slett ikke tvinge noen til å spise. Jeg gjør som Kvist; bestemmer hva som skal serveres. Ungene får velge selv om de vil spise eller ikke. Jeg har et veldig alt-etende barn, og det tror jeg er mest flaks.

[missLynch]

Jeg er for å lage normal, variert mat og liker ikke barnet vårt dette, får han bare la være å spise.

Vi lager ikke middager som er typisk "barnevennlige" for å tekkes ungen. Han spiser stort sett alt han får servert; og er det noe som ikke faller i smak, finnes det tilbehør som ris/potet/grønt. Det er ikke lov å si "æsj, liker ikke" når vi sitter å spiser. Han får beskjed om å legge det til sides og heller smake noe annet på tallerkenen.

Det verste jeg ser i denne sammenhengen, er de som lager egne middager til barna (typ pølse), og automatisk går ut ifra at barnet ikke liker det som de andre skal spise. Snakk om å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Mulig jeg er skikkelig streng, men jeg synes definitivt ikke en 2-åring skal bestemme menyen. TS, stå på ditt!

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skal man tvinge noen til å smake på noe? Man kan rett og slett ikke tvinge noen til å spise. Jeg gjør som Kvist; bestemmer hva som skal serveres. Ungene får velge selv om de vil spise eller ikke. Jeg har et veldig alt-etende barn, og det tror jeg er mest flaks.

Hvor har noen sakt noe som helst om å tvinge å smake? Man sier jo at barnet ikke får velge hva som serveres og alle påpeker at det er innen rimelighetens grenser. Jeh serverer mild indisk. Ris, gulerøtter er noe min liker. Spises ikke det blir det ikke mat før neste måltid. Det kan ikke velges yoghurt hver frokost og kvelds, men velges mellom feks skive (valgfritt sumnt pålegg), grøt, egg etc. Ingen snakker om å tvinge til å smake, men at man ikke gir seg på hva som serveres.

Anonymous poster hash: 4cf58...8f2

[AnonymBruker]

Jeg er uenig med alle dere ovenfor.

Selvfølgelig vil han bestemme selv - han er 2,5 år gammel! Jeg synes det er for mye forlangt at han skal spise av alt dere serverer, og dere skal slett ikke "bearbeide" ham. Mat skal være lystbetont, og for mye "tvang" og fokus på spising kan lett ende med et problematisk forhold til mat. Ikke lag så mye styr og kamp om maten. Vær et godt eksempel selv, spis variert og vis at dere liker maten, lett til rette for at han kan smake på alt, i tillegg til at dere lager mat dere vet han liker også, så kommer dette etter hvert. Ikke forvent at han skal spise alt og like alt. Dette er ikke en kamp foreldrene skal vinne, slik det høres ut på dere ovenfor.

Jeg gidder ikke lage flere middager fordi barnet ikke vil spsie maten. Nei du! Her blir det laget EN middag, og man får spsie det man blri servert eller la vær! Ingen snakker om tvang her, man kan ikke tvonge barna til å spise, MEN man kan ikke lage flere forskjellige middagsretter - det blir for dumt! Det må du også se. En ting er at de får velge pålegg på skiva og slik, men at man skal diske opp med flere retter fordi barnet setter seg på bakbeina - nekter å spise og forlanger noe annet! Nei vet du hva!

Anonymous poster hash: 58022...f46

[Gjest Kritisk]

Hvorfor i all verden skal man tvinge noen til å smake på noe? Man kan rett og slett ikke tvinge noen til å spise. Jeg gjør som Kvist; bestemmer hva som skal serveres. Ungene får velge selv om de vil spise eller ikke. Jeg har et veldig alt-etende barn, og det tror jeg er mest flaks.

Det er jo ingen som skriver noe om tvang her....

[AnonymBruker]

Jeg er for å lage normal, variert mat og liker ikke barnet vårt dette, får han bare la være å spise.

Vi lager ikke middager som er typisk "barnevennlige" for å tekkes ungen. Han spiser stort sett alt han får servert; og er det noe som ikke faller i smak, finnes det tilbehør som ris/potet/grønt. Det er ikke lov å si "æsj, liker ikke" når vi sitter å spiser. Han får beskjed om å legge det til sides og heller smake noe annet på tallerkenen.

Det verste jeg ser i denne sammenhengen, er de som lager egne middager til barna (typ pølse), og automatisk går ut ifra at barnet ikke liker det som de andre skal spise. Snakk om å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Mulig jeg er skikkelig streng, men jeg synes definitivt ikke en 2-åring skal bestemme menyen. TS, stå på ditt!

Signerer denne!!!!

Anonymous poster hash: 58022...f46

[Gjest Kaffelattn]

Bestemme men ikke for enhver pris og ikke noe som likner maktovertredelse!

Jeg pleier å gi barna et par valgmuligheter og liker de ikke det ene så likes gjerne det andre

[AnonymBruker]

TS her. Nei selv i frustrasjon så er tvang ingen løsning. Men jeg blir bekymret, for jeg kan se det at det går utover energien hans og humør. Han er en blid gutt ellers når han har fått spist. Jeg skal prøve å være strengere, men det er et vanskelig valg når hjertet som mor skulle ønske at han spiste som storebroren.

Anonymous poster hash: 49462...df8

[Vera Vinge]

Men hvis dere er som de fleste småbarnsfamilier, er det vel ganske kort mellom middag og kvelds? Så det blir ikke så lenge han må være sulten og sur, mener jeg?

Ellers enig med andre i at jeg ikke lager egen meny til han på snart 3. Nå er han i utgangspunktet veldig åpen for nye smaker og sånn, men har merket at han i blant kan bruke mat som en måte å sette grenser for seg selv på. F.eks. kan han si at han ikke liker noe han elsket i går. Jeg lager ikke noe nummer ut av det, men oppfordrer ham til å smake. Snakker om hvor godt det er, prøver å pirre nysgjerrigheten hans. Det lengste jeg kan strekke meg, er å la være å mose grønnsakene til hans porsjon når jeg lager suppe. Vi har aldri fått ham til å spise suppe, selv om vi kan ha det nesten ukentlig. Men iom at han faktisk kan spise alle grønnsakene som er i suppa hvis de serveres i hele biter (mens vi voksne ofte vil ha den kjørt med stavmikser), er jeg jo bare glad han vil ha grønnsaker. Men jeg skulle vært rimelig desperat om jeg hadde funnet på å servere pølser ved siden av all mat som ikke er pasta eller pizza.

Uansett, jeg har observert et annet barn i familien, som har vært helt utrolig kresen. Sånn har hun vært siden hun var baby, men det eskalerte noe voldsomt da hun var 2-3. Og alltid mye verre hjemme enn i bhg. Men nå som hun nærmer seg 4, har hun jevnt over blitt mye mer harmonisk og medgjørlig, og kresenheten har blitt en del bedre. Nå mener jeg at foreldrene kan spille en rolle også, men det er jo kjent at kresenhet er på topp i 2-3-årsalderen og at det ofte vil gå seg til, hvertfall så lenge vi voksne ikke støtter voldsomt opp under det.

[AnonymBruker]

TS her. Nei selv i frustrasjon så er tvang ingen løsning. Men jeg blir bekymret, for jeg kan se det at det går utover energien hans og humør. Han er en blid gutt ellers når han har fått spist. Jeg skal prøve å være strengere, men det er et vanskelig valg når hjertet som mor skulle ønske at han spiste som storebroren.

Anonymous poster hash: 49462...df8

Barn har perioder hvor de spiser lite, og perioder hvor de spiser mer. Helt normalt. Han tester deg/dere for å se hvor langt han kan teste strikken. Om et par uker er det noe annet han får hekt på at han skal trasse om.

Anonymous poster hash: 58022...f46