Hvordan skal dette ende?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske fortvilet for tiden. Sønnen min på snart 8 år er til tider helt umulig. Han hører ikke etter, svarer stygt og små problemer kan eskalere og bli enorme. F.eks. Om han spiller på ipaden og plages med det, så kan han gå fullstendig i vranglås og holde på i timesvis. Da skal han ikke ha mat, ikke feire jul sammen med oss, osv osv osv. Han innser ikke at alle truslene han kommer med går ut over han selv. Og han maler og maler videre på det, gir seg overhodet ikke. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Når han blir sint når han spiller blir ipaden tatt fra han, og da er den plutselig ikke hans lengre. Da er det den som har tatt fra han ipaden som har to.

Vi prøver å snakke rolig med han, vi har prøvd timeout, og vi har blitt sint, ingenting ser ut til å fungere.

Er det noen som har tips? Ønsker ikke at ungen min skal oppføre seg på denne måten. Det er rett og slett flaut når han oppfører seg på denne måten ute blant folk.

Anonymous poster hash: f27da...c2f

[lillejeg]

Om dere har prøvd de forskjellige tingene over tid - sammenhengende og det ikke har gitt resultater, trenger dere kanskje hjelp fra noen utenforstående? Er han sånn på skolen og med andre også?

Er dere flinke til å anerkjenne alt det positive gutten gjør? Kanskje han trenger ekstra bekreftelse på det som er bra og ingen oppmerksomhet på det som er dårlig.

Kan det være han har noe han tenker på som gjør han frustrert og sint? Har dere gode samtaler innimellom, kanskje dere trenger noen timer hos en familieveileder, psykolog eller terapeut?

Håper det ordner seg!

[AnonymBruker]

Jeg er ganske fortvilet for tiden. Sønnen min på snart 8 år er til tider helt umulig. Han hører ikke etter, svarer stygt og små problemer kan eskalere og bli enorme. F.eks. Om han spiller på ipaden og plages med det, så kan han gå fullstendig i vranglås og holde på i timesvis. Da skal han ikke ha mat, ikke feire jul sammen med oss, osv osv osv. Han innser ikke at alle truslene han kommer med går ut over han selv. Og han maler og maler videre på det, gir seg overhodet ikke. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Når han blir sint når han spiller blir ipaden tatt fra han, og da er den plutselig ikke hans lengre. Da er det den som har tatt fra han ipaden som har to.

Vi prøver å snakke rolig med han, vi har prøvd timeout, og vi har blitt sint, ingenting ser ut til å fungere.

Er det noen som har tips? Ønsker ikke at ungen min skal oppføre seg på denne måten. Det er rett og slett flaut når han oppfører seg på denne måten ute blant folk.

Anonymous poster hash: f27da...c2f

Vi hadde det litt slik med min stedatter.. Det ekskalerte veldig om vi snakket med henne, forklarte osv. Vi prøvde å overse alt, med beskjed om at hun fikk være et sted for seg selv, og roe seg, til hun kunne være mer hyggelig... Så snakket vi om det etterpå når alle var rolige. Da skled det ikke så ut.

Anonymous poster hash: a1fef...9e5

[AnonymBruker]

Høres ut som dere misforstår hverandre, eller at han føler seg misforstått og frustrert. Utforsk, ikke døm han fordi om han blir sint. Spør heller hva han er sint for. Det kan være han har det vanskelig på skolen om dagen f.eks. Barn har ofte ikke språk til å formidle på samme måte som voksne. Frustrasjonen an gi utslag i følelsesutbrudd på helt andre arenaer, gjeren hjemme, der han føler seg trygg og kan vise hva han føler. Derfor tenker jeg det er viktig å ike fordømme følelsene han viser. La han få ut de negative følelsene. Anerkjenn dem. Det tror jeg er viktig.

Jeg reagerer litt på hvordan du beskriver sønnen din. Du definerer han negativt ut ifra oppførselen hans. Les litt faglitteratur om barn og psykologi. Høres ut som dere trenger litt veiledning og at det skurrer litt på kommunikasjonen..

Lykke til!

Anonymous poster hash: 58dfc...ed3

[Nicoline86]

Høres ut som min syv åring!!

[AnonymBruker]

Høres ut som dere misforstår hverandre, eller at han føler seg misforstått og frustrert. Utforsk, ikke døm han fordi om han blir sint. Spør heller hva han er sint for. Det kan være han har det vanskelig på skolen om dagen f.eks. Barn har ofte ikke språk til å formidle på samme måte som voksne. Frustrasjonen an gi utslag i følelsesutbrudd på helt andre arenaer, gjeren hjemme, der han føler seg trygg og kan vise hva han føler. Derfor tenker jeg det er viktig å ike fordømme følelsene han viser. La han få ut de negative følelsene. Anerkjenn dem. Det tror jeg er viktig. Jeg reagerer litt på hvordan du beskriver sønnen din. Du definerer han negativt ut ifra oppførselen hans. Les litt faglitteratur om barn og psykologi. Høres ut som dere trenger litt veiledning og at det skurrer litt på kommunikasjonen.. Lykke til! Anonymous poster hash: 58dfc...ed3

Mener du det er unormalt at en forelder ser på en utagerende gutt som negativ? Ikke overanalyser ALT..

Anonymous poster hash: cb7a3...cfa

[AnonymBruker]

Mener du det er unormalt at en forelder ser på en utagerende gutt som negativ? Ikke overanalyser ALT..

Anonymous poster hash: cb7a3...cfa

Jeg sier ikke at det er unormalt. Ja, jeg syns man skal forsøke å analysere som voksen når man har utfordringer med barna. Jeg har ikke tro på straff og fordømming og tror det er lite hensiktsmessig og utviklende. Det er ikke ment som bebreiding dette, bare velmente råd. Aldr dumt å lese seg litt opp når man står fast, slik jeg forstod at TS opplever samspillet med sønnen sin.

Anonymous poster hash: 58dfc...ed3