Jeg er så forvirret

[Gjest Anonymous]

For 8 år siden ble jeg sammen med en mann og det forholdet varte i 2 år. Jeg var stormende forelsket, og alt var bare lykken. Jeg elsket han veldig dypt, han var min aller beste venn

Det ble slutt da han ble sammen med ei venninne av seg

De har nå et barn.

Jeg på min kant har giftet meg og har et lite barn.

Men jeg føler ikke det samme for mannen min som jeg følte for han første.

Nå har jeg fått kontakt med min eks, de har det ikke noe bra osv

Jeg greier ikke slutte tenke på han, og jeg har dårlig samvittighet ovenfor mannen min for at jeg føler dette. Jeg føler meg utro.

Jeg elsker han første, og jeg er veldig glad i mannen min

Huff, hva skal jeg gjøre..??

[Gjest Anonymous]

Huff og huff. Jeg synes du skal bruke alle dine krefter på å ha et godt forhold til din mann. Prøv å glem din eks. selv om det sikkert er vanskelig. Jo mindre kontakt du har med eksen din jo lettere vil det være.

[Gjest gjest1]

vanskelig!

men det er et barn inni bilde..

prøv å se for deg hvordan det kan bli,

med annen hver uke - andre mammaer osv..

[Gjest Anonymous]

Det som gjør det enda mere umulig

er at sønnen min ikke vil kunne ha regelmessig kontakt med faren sin, da jeg og han kommer fra ulike kanter av landet, og jeg ønsker ikke bo her jeg bor hvis det hadde blitt brudd.

Det er sønnen min jeg tenker på, jeg vil jo han det beste

[Gjest Anonymous]

og jeg ønsker ikke bo her jeg bor hvis det hadde blitt brudd.

Betyr det at han du er forelsket i bor et annet sted i landet eller?

Det er en ganske tøff avgjørelse å flytte laaangt fra far til barnet. Nå kommer det jo ann på hvor gammelt barnet er men det gjør situasjonen ofte vanskelig.

[Gjest Anonymous]

Han er snart 1 år

Jeg kommer fra nord, mannen min fra sør og min eks midt i mellom

Hadde aldri bodd her hvis det ikke hadde vært for mannen min.

Uansett, hadde aldri flyttet fra han jeg har til noen ny nå.

Men jeg vil så gjerne på rett kjør

Tanker og alt er bare rot

[Gjest Madam Felle]

Har noen spørsmål som du kan tenke litt over.

Hvorfor tror du at det eventuelt vil bli dere to, om du skulle bryte ut?

Hvorfor tror du at det vil bli bedre denne gangen? Det var jo en grunn for at det ble slutt mellom dere.

Hvorfor glorifisere den andre personen, når han egentlig ikke var den du trodde?

Kanskje du rett og slett må prøve igjen, for å finne ut at det ikke var sånn som du hadde trodd? Men husk da at det har gått mange år, og dere har begge to forandret dere. Det er ikke sikkert, at den personen du var dypt forelsket i, finnes lengre.

Er du da villig til å risikere forholdet til mannen din?

Alt i alt syns jeg faktisk synd på mannen din, som har måtte leve som nr 2 i mange år. Og håper for hans del, at han en vakker dag finner en som setter pris på den han er, og som ikke drømmer om tidligere forhold.

[Gjest Anonymous]

Som jeg skrev, jeg har det ille med tanke på mannen min

Jeg vil jo ikke lure han

Han er snill og alt det der

Men jeg tror ikke at vi alt i alt passer sammen i livets lange løp.

Jeg har ikke tenkt å bli sammen med denne andre, iallefall ikke sånn uten videre.

Men jeg må finne ut hva jeg vil, og hva som er best, både for mannen min, sønnen min og meg selv.

[Gjest Anonymous]

Ja, det er jeg helt enig med deg i. Og et helt annet utgansgpunkt enn det du startet med.

Hvis du er usikker på forholdet til din mann så konsentrer deg om den problemstillingen.