Krangel med familie - skal jeg stikke hjem?

[esmer]

-

Endret 18. desember 2014 av esmer

[AnonymBruker]

I feel you! Jeg har lignende med min familie, bare at jeg sliter med psykisk sykdom og kommentarene er i samme kategori. Kontakten er minimal og jeg reiser aldri på besøk, nå bor vi i samme by da så jeg kan være hos dem noen timer, maks.

Jeg hadde blitt koko over å være på langtidsferie der, så nei, jeg syns ikke du er urimelig.

Anonymous poster hash: c03c5...4bf

[AnonymBruker]

Damen her har også ødelagt selvbildet mitt gjennom alle årene. Og jeg nekter å la hun ødelegge mer!

Anonymous poster hash: c03c5...4bf

[AnonymBruker]

Hvorfor er du hjemme egentlig? Jeg ville enten flyttet til noen venninner for julen, og bare hatt korte korte besøk hos familien din, eller reist tilbake til hybelen. Det der gjør deg ikke godt og er ikke noe poeng å lide seg gjennom. Du har det faktisk bedre alene.
For en utrolig slem familie du har!

Anonymous poster hash: 05a93...28f

[AnonymBruker]

Det var da litt av en ting å si av en mor? Jeg hadde bare dratt.

Anonymous poster hash: bce49...d5c

[AnonymBruker]

Jeg hadde også reist.

Anonymous poster hash: 0196b...8ab

[globalagogo]

Wtf? Er dette sant? Helt jævlig...

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som er riktig nagla som snakker slik til sine barn ?

Reis hjem til hybelen din, du. Kanskje du kan høre med noen venninner om du kan få være med de og deres familie til jul?

Anonymous poster hash: 56ba2...b84

[AnonymBruker]

Herregud! Hadde faen meg aldri satt mine ben der igjen før de kom krypende på alle fire og tryglet meg om tilgivelse!

Anonymous poster hash: 78f70...c2a

[AnonymBruker]

Dette klarer jeg nesten ikke å tro på. Den "knulle i fitta"-kommentaren, for eksempel.

Anonymous poster hash: 64fba...094

[esmer]

-

Endret 18. desember 2014 av esmer

[AnonymBruker]

Jeg ville sett an de nærmeste dagene, klikker hun mer så du blir såret (ikke klarer å la det prelle av) så drar du! Siden moren din er psykisk syk så skal man ta noe hensyn men en plass går grensen. Klarer du ikke å ignorere hennes frekkhet så drar du!

Også bør du finne deg en psykolog, du har blitt psykisk mishandlet i barndommen din

Anonymous poster hash: 43735...da9

[esmer]

Jeg ville sett an de nærmeste dagene, klikker hun mer så du blir såret (ikke klarer å la det prelle av) så drar du! Siden moren din er psykisk syk så skal man ta noe hensyn men en plass går grensen. Klarer du ikke å ignorere hennes frekkhet så drar du!

Også bør du finne deg en psykolog, du har blitt psykisk mishandlet i barndommen din

Anonymous poster hash: 43735...da9

Tror dette er det lureste å gjøre akkurat nå.. Hun sa ting i sinne, og da kan jeg ikke handle i sinne for da er jeg like dårlig som henne.

Vet du hva, jeg har faktisk vurdert det lenge - å finne en psykolog. Men føler at jeg ikke har god nok grunn og at jeg ikke sliter med noe fra barndommen min. De tingene hun har sagt har hun jo sagt, men vekten min er ikke noe hun har poengtert hele tiden. Hun har jo sagt mange ting som sårer meg fortsatt den dag i dag. Jeg er glad i å sminke meg, kle meg fint og generelt opptatt av utseende. Jeg ser ikke ut som en deprimert person og dermed føler jeg meg ikke deprimert. Men innerst inne føler jeg meg som et null, har gitt opp trua på meg selv som en kvinne noen kan elske på grunn av det hun har sagt. Herregud dette ble langt, men sitter og gråter fordi det er så godt å få det ut...

[globalagogo]

Skal sies at moren min sliter med depresjoner. Hun har gått gjennom så mye at hun ikke kan håndtere sinnet sitt.

I går for eksempel trøstet hun meg i en time etter at jeg har fått dårlig karakter på en eksamen. Det er også grunnen at jeg ikke vet om jeg skal stikke og dra. Hun er jo ikke så frekk hele tiden.. Men med en gang jeg sier hva jeg føler og kritiserer henne, klikket det for henne.

Det er ikke slik det skal være, depresjoner eller ei.

[AnonymBruker]

Tror dette er det lureste å gjøre akkurat nå.. Hun sa ting i sinne, og da kan jeg ikke handle i sinne for da er jeg like dårlig som henne.

Vet du hva, jeg har faktisk vurdert det lenge - å finne en psykolog. Men føler at jeg ikke har god nok grunn og at jeg ikke sliter med noe fra barndommen min. De tingene hun har sagt har hun jo sagt, men vekten min er ikke noe hun har poengtert hele tiden. Hun har jo sagt mange ting som sårer meg fortsatt den dag i dag. Jeg er glad i å sminke meg, kle meg fint og generelt opptatt av utseende. Jeg ser ikke ut som en deprimert person og dermed føler jeg meg ikke deprimert. Men innerst inne føler jeg meg som et null, har gitt opp trua på meg selv som en kvinne noen kan elske på grunn av det hun har sagt. Herregud dette ble langt, men sitter og gråter fordi det er så godt å få det ut...

Er alltid godt å få sånt ut Man må ikke være veldig psykisk syk for å dra til en psykolog, og du har god nok grunn. Å få bearbeidet noe som ligger langt inne og som man ikke klarer å gi slipp på er viktig! Syns du høres veldig fornuftig ut og er nok ei super jente som burde hatt bedre selvtilitt Håper at mora di klarer å være grei fremover så du får ei fin jul

Anonymous poster hash: 43735...da9

[Gjest Groupon]

Jeg skulle ønske du var datteren min TS, så skulle jeg båret deg som en prinsesse gjennom livet. Moren din aner ikke hvor heldig hun er som har deg!

[AnonymBruker]

Nå kommer det selvsagt an på hvor langt det er til hybelen, men om jeg var deg hadde jeg dratt tilbake til hybelen og vært der nå i uka, og heller kommet tilbake dagen før lillejulaften eller noe. Det høres ut som det kommer til å bli mye gnisninger om du skal være der så lenge. Generelt er det nok mange som opplever at det blir for lenge å gå oppå hverandre i juletider.

Anonymous poster hash: 95b0f...623

[mianova]

Tror dette er det lureste å gjøre akkurat nå.. Hun sa ting i sinne, og da kan jeg ikke handle i sinne for da er jeg like dårlig som henne.

Vet du hva, jeg har faktisk vurdert det lenge - å finne en psykolog. Men føler at jeg ikke har god nok grunn og at jeg ikke sliter med noe fra barndommen min. De tingene hun har sagt har hun jo sagt, men vekten min er ikke noe hun har poengtert hele tiden. Hun har jo sagt mange ting som sårer meg fortsatt den dag i dag. Jeg er glad i å sminke meg, kle meg fint og generelt opptatt av utseende. Jeg ser ikke ut som en deprimert person og dermed føler jeg meg ikke deprimert. Men innerst inne føler jeg meg som et null, har gitt opp trua på meg selv som en kvinne noen kan elske på grunn av det hun har sagt. Herregud dette ble langt, men sitter og gråter fordi det er så godt å få det ut...

Jeg tror ikke jeg ville ha ventet noen dager engang jeg. Det er trist å si det, for det er moren din det er snakk om, men slike mennesker er som gift. De får utbrudd og sier slike ufyselige ting som eksempelet ditt, for så å gjøre bot på skaden med å blomstre. Men det gir seg ikke der, gjør det vel? det oppstår snart en situasjon hvor vedkommende kommer til å lire fra seg ufysligheter igjen. Og hva gjør dette med selvfølelsen din?

jeg får vondt langt inn i hjerterota av å lese hvordan hun har behandlet deg oppgjennom ungdomsårene dine, og ønsker virkelig at dette egentlig er troll. Men for din egen skyld så synes jeg at du skylder deg selv å ikke omgås slike mennesker, selv om det er den nærmeste familie. Du kommer ikke til å klare å bygge opp selvfølelsen eller selvbildet ditt dersom du tilbringer særlig tid med de som drar bena bort under deg.

Har du noen nære venninner du kan dra til? tanter/onkler eller besteforeldre? jeg ville isåfalldratt dit. og så tatt et oppgjør med moren/familien din derfra. Er i bunn og grunn fan av å ta ting ansikt til ansikt, men i denne situasjonen tror jeg egentlig det er mer hensiktsmessig å ta det fra avstand med trygge mennesker som står trygt ved deg.

Jeg håper ting ordner seg for deg! og til sist kan jeg tilføre at jeg er av den oppfatning av at ingen grunn er for dårlig når det gjelder å søke profesjonell hjelp dersom behovet er der! og det virker det til å være. Lykke til!

edit: rettet opp i skriveleif

Endret 14. desember 2014 av mianova

[esmer]

Jeg skulle ønske du var datteren min TS, så skulle jeg båret deg som en prinsesse gjennom livet. Moren din aner ikke hvor heldig hun er som har deg!

Takk

[esmer]

Jeg tror ikke jeg ville ha ventet noen dager engang jeg. Det er trist å si det, for det er moren din det er snakk om, men slike mennesker er som gift. De får utbrudd og sier slike ufyselige ting som eksempelet ditt, for så å gjøre bot på skaden med å blomstre. Men det gir seg ikke der, gjør det vel? det oppstår snart en situasjon hvor vedkommende kommer til å lire fra seg ufysligheter igjen. Og hva gjør dette med selvfølelsen din?

jeg får vondt langt inn i hjerterota av å lese hvordan hun har behandlet deg oppgjennom ungdomsårene dine, og ønsker virkelig at dette egentlig er troll. Men for din egen skyld så synes jeg at du skylder deg selv å ikke omgås slike mennesker, selv om det er den nærmeste familie. Du kommer ikke til å klare å bygge opp selvfølelsen eller selvbildet ditt dersom du tilbringer særlig tid med de som drar bena bort under deg.

Har du noen nære venninner du kan dra til? tanter/onkler eller besteforeldre? jeg ville isåfalldratt dit. og så tatt et oppgjør med moren/familien din derfra. Er i bunn og grunn fan av å ta ting ansikt til ansikt, men i denne situasjonen tror jeg egentlig det er mer hensiktsmessig å ta det fra avstand med trygge mennesker som står trygt ved deg.

Jeg håper ting ordner seg for deg! og til sist kan jeg tilføre at jeg er av den oppfatning av at ingen grunn er for dårlig når det gjelder å søke profesjonell hjelp dersom behovet er der! og det virker det til å være. Lykke til!

edit: rettet opp i skriveleif

Hei og tusen takk for svar. Jeg er her i forbindelse med julen og skal være her i to uker til i utgangspunktet. Jeg har sagt at jeg er såret og at jeg vil hjem, da skrek hun bare "nå som staten gir deg stipend har du blitt høy på pæra og tror du er selvstendig". Altså ingen tegn til anger fra hennes side. Pøser på med flere negative kommentarer om meg, sammenligner meg med jentene hun kjenner. "Vi har massevis av jenter på jobben som jobber og studerer samtidig, mens du bare sitter på den feite rævva di og er høy på deg selv fordi du studerer juss. Du har aldri gjort noe annet enn å sitte og spise" Jo takk... Skal sies jeg jobbet i helgene ti dager etter at jeg ble myndig og kunne få meg jobb..