Dere barnløse rundt 40

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men vil gjerne lufte noen tanker.

For et år siden datet jeg en mann jeg hadde god kjemi med, vi ønsket begge et seriøst forhold og alt var veldig fint mellom oss, imidlertid valgte vi å skille lag da han ønsket seg barn og jeg ikke. Det var en trist avskjed og jeg fikk ham aldri helt ut av hodet.

Nå etter et år begynte vi å chatte igjen og hadde en date igjen i går. Han sa at han heller aldri hadde glemt meg. Kjemien var fortsatt veldig bra, og begge er overbevist at et forhold mellom oss ville fungert bra.

Imidlertid er det fortsatt slik at jeg ikke ønsker barn. Vi snakket om dater det siste året, han hadde ikke hatt noe særlig på gang, og neste år blir han 40. Nå er han veldig på og tuller med at vi kan ha en hund sammen i det minste. Jeg kunne godt tenke meg et forhold med ham, men er skeptisk da han jo alltid har ønsket seg barn.

Jeg tenker at muligens er han redd han ikke finner noen uansett han kunne tenke seg å få barn med, og derfor tenker at et forhold er bedre enn ingenting.

Så dere som ikke fant en partner å få barn med, er det veldig sårt? Aksepterer man situasjonen og er fornøyd med et barnløst forhold?

Jeg er også redd han skal gå og håpe at jeg kommer til å endre mening, noe som ikke kommer til å skje. Jeg er 36 forøvrig.

Anonymous poster hash: cdeb6...2d9

[AnonymBruker]

Aner ikke for jeg har ikke gått tilbake til de mennene som vil ha barn, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller selv om det er flotte menn. Har fortsatt litt kontakt med et par av de. Han ene har fått seg ny kjæreste men har ennå ikke begynt å avle, så jeg kjenner jeg får lyst å sparke han i leggen og be han kjøre kjæresten sin på tjukka siden han var så gira på unger

Anonymous poster hash: 74b76...286

[AnonymBruker]

Aner ikke for jeg har ikke gått tilbake til de mennene som vil ha barn, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller selv om det er flotte menn. Har fortsatt litt kontakt med et par av de. Han ene har fått seg ny kjæreste men har ennå ikke begynt å avle, så jeg kjenner jeg får lyst å sparke han i leggen og be han kjøre kjæresten sin på tjukka siden han var så gira på unger

Anonymous poster hash: 74b76...286

Det er selvsagt det smarteste, de andre mennene har jeg heller ikke gått tilbake til, men med ham er det noe spesielt, derfor er situasjonen litt vanskelig.

Og jeg spør også fordi jeg ikke klarer å forestille meg hvordan det er å leve uten barn når man ønsker det. Man får jo ikke alt man vil i livet, men barn er jo liksom litt spesielt, jeg tenker at det kan bli veldig sårt.

Anonymous poster hash: cdeb6...2d9

[AnonymBruker]

For en trist historie.

Jeg er som deg, kvinne som ikke ønsker barn, men har ikke vært i forhold med en som absolutt vil ha barn med meg. Satser på jeg møter en mann som allerede har fått de barna han skal ha, eller som ikke ønsker barn.

Anonymous poster hash: bbeb0...c41

[Gjest brutal_mann]

Vær snill med fyren og avvis han.

[AnonymBruker]

Enig med sistnevnte. Ønsker man seg veldig barn, tror jeg det er noe som hefter på livstid.

Tror ikke det er noe som gir seg med tiden, så er nok best du bare kutter strengen med en gang. Det er mest rettferdig for han, som fortsatt har tid å finne noen å få barn med.

Anonymous poster hash: 3387a...7c8

[AnonymBruker]

Han kommer alltid til å komme med "uskyldige" barnestikk dersom du velger å bli sammen med han igjen. Så avvis han for din egen skyld.

Selv har jeg funnet en make med samme innstilling til barn, så her i huset kommer det ikke opp til diskusjon en gang.

Anonymous poster hash: 99845...334

[draug 75]

For deres begges skyld: ikke tenk mer på det.

Det kommer til å forsure forholdet deres at dere ikke er enige.