Hva er de største forskjellene på en 30- og 40 åring?

[AnonymBruker]

Vel, jeg er ute etter en partner og har opprettet datingprofil. De fleste som tar kontakt er rundt min alder fra 28 - 34, men jeg synes de fra 36 - 40 virker mye mer interessante, men er redd et forhold med disse irl. ikke vil fungere i praksis. Eller vil det kanskje det? Jeg er 28.

Noen med er erfaringer? Eller noen som selv kan si noe om hvordan de var annerledes i 30 vs 40 årene, eller om dere var ganske like i begge tiårene?

Anonymous poster hash: 091ae...d73

[Gjest Mythic]

Hånden på hjertet: Jeg nærmer meg 50 med stormskritt, men mentalt er jeg fortsatt som da jeg var 25, og fysisk er jeg akkurat den samme som jeg har vært de siste 20 åra. Etter 25 er personligheten temmelig satt, den forandrer seg ikke nevneverdig. Eneste forskjellen er at man får litt mer erfaring. Det er bare unge mennesker som tror at når man bikker 30 - eller 40, for den del - så blir man plutselig gammel. Det er bare tull, og det finner de ut når de selv kommer dithen

Du er 28. Da synes jeg ikke det er noe problem å være i et forhold med noen som er rundt 40.

[AnonymBruker]

Hånden på hjertet: Jeg nærmer meg 50 med stormskritt, men mentalt er jeg fortsatt som da jeg var 25, og fysisk er jeg akkurat den samme som jeg har vært de siste 20 åra. Etter 25 er personligheten temmelig satt, den forandrer seg ikke nevneverdig. Eneste forskjellen er at man får litt mer erfaring. Det er bare unge mennesker som tror at når man bikker 30 - eller 40, for den del - så blir man plutselig gammel. Det er bare tull, og det finner de ut når de selv kommer dithen

Du er 28. Da synes jeg ikke det er noe problem å være i et forhold med noen som er rundt 40.

Ok, jeg skjønner, det høres logisk ut Som regel er det vel ikke de helt store dramatiske livsendringene etter fylte 30 som gjør at en endrer seg veldig. Er nok oppveksten og hva en foretar seg i 20 årene som avgjør hvem en blir og hvordan en er som person. For de fleste er vel livet ca like stabilt i 30 som 40 årene.

Anonymous poster hash: 091ae...d73

[Gjest Mythic]

Ok, jeg skjønner, det høres logisk ut Som regel er det vel ikke de helt store dramatiske livsendringene etter fylte 30 som gjør at en endrer seg veldig. Er nok oppveksten og hva en foretar seg i 20 årene som avgjør hvem en blir og hvordan en er som person. For de fleste er vel livet ca like stabilt i 30 som 40 årene.

Anonymous poster hash: 091ae...d73

Veldig sant Du har skjønt det, du!

[Gjest Tingelinling]

Den største forskjellen for meg har vært at jeg må trene mer for å beholde muskelmasse, at jeg legger lettere på meg fordi jeg ikke løper etter småbarn hele tiden og er mindre aktiv med kjøring, henting osv med barna.

Huden er mindre elastisk og jeg regner med at det fysiske forfallet går fortere i årene fra 40 til 50 enn fra 30 til 40.

Føler mer indre ro etter at jeg passerte 40, enn det jeg hadde da jeg var 30. Det er et veldig godt sted å være.

[Gjest Lille-pus]

Jeg tar utgangspunkt i at du er kvinne, - siden du viselig har unnlatt den informasjonen.

- og videre at du da søker en mann.

Den aller største forskjellen på menn i 30-årene og menn i 40-årene er at menn i 40-årene er ferdige med ønskene om å bli småbarnsfedre en gang til. De har barn som er i konfirmasjonsalder og ønsker seg alt annet enn våkenetter og heting i barnehage på nytt nå.

[AnonymBruker]

Jeg tar utgangspunkt i at du er kvinne, - siden du viselig har unnlatt den informasjonen.

- og videre at du da søker en mann.

Den aller største forskjellen på menn i 30-årene og menn i 40-årene er at menn i 40-årene er ferdige med ønskene om å bli småbarnsfedre en gang til. De har barn som er i konfirmasjonsalder og ønsker seg alt annet enn våkenetter og heting i barnehage på nytt nå.

Men hvis de ikke har barn fra før da? Kanskje ikke funnet den rette enda, drevet med helt andre ting etc...

Anonymous poster hash: 091ae...d73

[Gjest Lille-pus]

Men hvis de ikke har barn fra før da? Kanskje ikke funnet den rette enda, drevet med helt andre ting etc...

Anonymous poster hash: 091ae...d73

Det finnes selvsagt ett og annet unntak, men jeg våger altså den bastante påstanden om at menn i 40-årene ikke ønsker seg nattevåk og barnehageavslutninger lenger.

Så har du et genuint ønske om barn er sannsynligheten større blant menn i 30-årene.

Edit: Og det finnes altså også menn som faktisk ikke vil ha egne barn.

Endret 14. desember 2014 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Nå er jeg 36 år, og nettdater. Jeg sliter med å finne menn som ikke vil ha barn. Og leter etter menn mellom 35-46 år. For virker ut som de fleste vil ha barn.

Anonymous poster hash: 24ad8...a9f

[Gjest Faerunpedia]

Nå er jeg 36 år, og nettdater. Jeg sliter med å finne menn som ikke vil ha barn. Og leter etter menn mellom 35-46 år. For virker ut som de fleste vil ha barn.

Anonymous poster hash: 24ad8...a9f

I samme situasjon som deg. Merker at menn over 40 også ønsker seg barn..

[kvinneguide]

Vel, jeg er ute etter en partner og har opprettet datingprofil. De fleste som tar kontakt er rundt min alder fra 28 - 34, men jeg synes de fra 36 - 40 virker mye mer interessante, men er redd et forhold med disse irl. ikke vil fungere i praksis. Eller vil det kanskje det? Jeg er 28.

Noen med er erfaringer? Eller noen som selv kan si noe om hvordan de var annerledes i 30 vs 40 årene, eller om dere var ganske like i begge tiårene?

Anonymous poster hash: 091ae...d73

Jeg synes du fikk godt svar fra Mythic. Var jeg deg ville jeg ikke utelukket menn i 40-årene. Dette med ønske om barn er jo kanskje det største skillet, men her er det individuelle forskjeller så bli kjent med dem og ta det derifra.

[AnonymBruker]

Men får vel barn senere nå enn før. Virker som 40 årene har blitt de nye 30 -årene.

Anonymous poster hash: 091ae...d73

[AnonymBruker]

Hurra! Da er det håp for meg og!

Anonymous poster hash: 8c291...c36

[AnonymBruker]

Jeg er elder enn deg og har datet noen få menn i alderen 35-42 de siste årene, samt har mannlige venner på denne alderen. Ingen av dem har ønsket seg (flere) barn og vært veldig forsiktige når de har valgt partner. Men så vidt jeg har fått med meg er det også veldig lite interesserte i kvinner som er mye yngre enn seg selv generelt. Kanskje er det litt pga dette med barn/familie, men det virker som de også er ute etter noen som er på samme hylle når det gjelder jobb/bolig osv.

Alle disse har allerede vært gift ELLER vært i lengre forhold (så godt som gift) før de ble single og har gjerne ikke hastverk med å finne en partner og starte på nytt heller. De er kresne og det er ikke lenger (bare) når det gjelder utseendet.

Jeg vil tro at du gjerne er litt for ung for mange menn på bortimot 40 år.

Anonymous poster hash: b4a72...efc

[AnonymBruker]

Jeg er elder enn deg og har datet noen få menn i alderen 35-42 de siste årene, samt har mannlige venner på denne alderen. Ingen av dem har ønsket seg (flere) barn og vært veldig forsiktige når de har valgt partner. Men så vidt jeg har fått med meg er det også veldig lite interesserte i kvinner som er mye yngre enn seg selv generelt. Kanskje er det litt pga dette med barn/familie, men det virker som de også er ute etter noen som er på samme hylle når det gjelder jobb/bolig osv. Alle disse har allerede vært gift ELLER vært i lengre forhold (så godt som gift) før de ble single og har gjerne ikke hastverk med å finne en partner og starte på nytt heller. De er kresne og det er ikke lenger (bare) når det gjelder utseendet. Jeg vil tro at du gjerne er litt for ung for mange menn på bortimot 40 år. Anonymous poster hash: b4a72...efc

Det skulle man ikke tro hvis man leser her inne.

Anonymous poster hash: 8c291...c36

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at du gjerne er litt for ung for mange menn på bortimot 40 år. Anonymous poster hash: b4a72...efc

Apropos en ting til, jeg kjenner også menn i 40 årene som ikke er gift eller har barn, men som vil ha begge deler, så om én bruker her mener at hennes venner ikke vil ha unger betyr ikke det at det gjelder alle.

Anonymous poster hash: 8c291...c36

[AnonymBruker]

Det skulle man ikke tro hvis man leser her inne.

Anonymous poster hash: 8c291...c36

Nei, folk på KG er nok en egen rase. Jeg er selv rundt 40 og synes at de fleste menn på min alder er for gamle (mentalt), mens menn på rundt 35 ser ut som de foretrekker kvinner på min alder. Gjerne de som er yngre også, men større aldersforskjell enn 5 år er sjelden aktuelt for meg, så jeg tipper mange menn tenker slik også.... selv om unntak kan skje og folk er forskjellige.

Anonymous poster hash: b4a72...efc

[WubWub]

Hånden på hjertet: Jeg nærmer meg 50 med stormskritt, men mentalt er jeg fortsatt som da jeg var 25, og fysisk er jeg akkurat den samme som jeg har vært de siste 20 åra. Etter 25 er personligheten temmelig satt, den forandrer seg ikke nevneverdig. Eneste forskjellen er at man får litt mer erfaring. Det er bare unge mennesker som tror at når man bikker 30 - eller 40, for den del - så blir man plutselig gammel. Det er bare tull, og det finner de ut når de selv kommer dithen

Du er 28. Da synes jeg ikke det er noe problem å være i et forhold med noen som er rundt 40.

Åh har hele tiden trodd du var rundt 20-25 jeg Så det kan nok stemme det du sier

[Gorgonzola]

Det finnes selvsagt ett og annet unntak, men jeg våger altså den bastante påstanden om at menn i 40-årene ikke ønsker seg nattevåk og barnehageavslutninger lenger.

Så har du et genuint ønske om barn er sannsynligheten større blant menn i 30-årene.

Edit: Og det finnes altså også menn som faktisk ikke vil ha egne barn.

Støtter denne men det er smått utrolig hva menn som har passert 40 lar seg overtale til............

[AnonymBruker]

Apropos en ting til, jeg kjenner også menn i 40 årene som ikke er gift eller har barn, men som vil ha begge deler, så om én bruker her mener at hennes venner ikke vil ha unger betyr ikke det at det gjelder alle.

Anonymous poster hash: 8c291...c36

Det gjelder slett ikke bare dette med barn. Men ting som har med karriere og økonomi å gjøre f.eks. Mange menn som er ferdig med å komme seg inn på boligmarkedet og gjerne har betalt ned en del på en bolig osv (bare for å ta ETT eksempel), synes det er litt vanskelig å skulle ha et forhold til en person som kanskje ikke eier noe selv eller som akkurat har kommet seg inn på markedet.

Da kan man jo bare se på trådene her inne om hvor mye enkelte synes de skal betale for å bo hos en samboer. Man er kanskje litt redd for såkalte gold diggers også? Så det må være skikkelig bra match før man tar sjansen.

Om det bare er snakk om løse forhold (dvs sex), så stiller det seg muligens litt annerledes.

Anonymous poster hash: b4a72...efc