AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #1 Skrevet 13. desember 2014 Siden dette ikke akkurat er et emne man skriver om i en status på Facebook, men jeg har et fryktelig behov for å få 'det' ut, velger jeg å skrive et innlegg her. Jeg er 33 år har såvidt hatt sex på to og et halvt år. Jeg er i et fast forhold, vi har vært i lag i 9 år. Har to barn sammen. Like før jeg ble gravid med minstemann, dabbet sexlivet ut. Det er et lite under at jeg i det hele tatt ble gravid. Å gå gjennom et helt svangerskap uten å bli tatt på (ikke nødvendigvis seksuelt) er fryktelig nedbrytende for selvtilliten og sinnstemningen. Jeg har bestandig hatt mer sexlyst enn han, men har vært fornøyd med 1-2 ganger i uka, som var vanlig før ting forandret seg. Jeg har ikke tall på hvor mange kvelder jeg har stelt meg og gjort meg klar, i tilfelle noe skulle skje. Men han bare legger en hånd på meg og sovner. Den der hånden føles som et hån, stryker ikke, kjenner ikke, bare hviler der. Noen vil kanskje si at jeg må ta initiativ for å få ting i gang, men min selvtillit er helt nedbrutt etter den lange tørketiden. Jeg har også latt kroppen forfalle litt pga dette. Jeg pleide å være slank, men nå har jeg fått litt ekstra her og der. Jeg har sluttet å bry meg om kroppen min, fordi det jo ikke er noen andre som bryr seg om den. Sex er viktig for at jeg skal føle lykke, så det har vært en tung tid. Graviditeten og babytiden ble noe helt annet enn det var sist, totale motsetninger faktisk. Det var den lykkeligste tiden i mitt liv da vi ventet og fikk storebror. Det føles som en sorg at jeg ikke skulle få føle det samme med lillebror, at hans første tid skal minnes med dårlige følelser. Nå for tiden har jeg på en måte gitt opp, prøver å forsone meg med at jeg kun fikk 15 år som seksuell aktiv. Tenker at vi kommer til å være et sånn par som holder sammen kun for barna. Vi krangler ikke og har det fint som familie. Det føles som vi er kollegaer som samarbeider om alt som omhandler hus og familie. Det blir ofte fremstilt at det er menn som har mest behov for sex og at kvinnene ofte mister sexlysten etter noen år (gjerne etter barna er kommet til). Kvinnelige "eksperter" roper høyt om at mennene bare må tåle dette, barna krever all oppmerksomhet. Jeg ønsker at disse kvinnene skal skjønne hva det gjør med et menneske å leve i et forhold med noen som ikke har lyst på dem lengre. Det bør ABSOLUTT ikke bagatelliseres. Det er nedbrytende og altoppslukende! Ta mennene deres på alvor.Anonymous poster hash: ff742...ca5 1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #2 Skrevet 13. desember 2014 Falt visst ut et 'være' fra overskrifta...Anonymous poster hash: ff742...ca5
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #3 Skrevet 13. desember 2014 I dagens VG står det jo mye om menn i 20-årene som ønsker seg kvinner i 30-og 40-årene (de som ser fine ut!) Kanskje noe å vurdere?Anonymous poster hash: 1e977...6a5
tingeling Skrevet 13. desember 2014 #4 Skrevet 13. desember 2014 Hei TS Skjønner at dette er frustrerende og fortvilende. Men du sier ingenting om hva du har gjort for å ta tak i det? En jeg kjenner fortalte ( når hun var nyskilt etter at mannen dro) at "de hadde hatt det ganske dødt i 4-5 år, men hun trodde det kom til å gå over". Jeg lurte i mitt stille sinn på hvorfor hun trodde det. Ting blir sjelden bedre hvis man ikke gjør noe med dem. Har dere gått til rådgivning? Har du snakket med ham? Ikke bli i forholdet pga barna, hvis ikke ting bedrer seg. Resultatet blir garantert at du før eller siden møter noen som gir deg den oppmerksomheten du savner og de skilsmisser som følger av slikt er som regel stygge.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #5 Skrevet 13. desember 2014 Så er det mange menn som bare ønsker de yngre, mange på 60 som bytter ut kona si og finner ei på 40. Det er meget respektløst spør du meg. Men ei på 40 får nok økonomisk frihet til en mann på 60, men hun må finne seg i å bli tidlig enke.... Anonymous poster hash: 00057...aa7
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #6 Skrevet 13. desember 2014 Jeg får litt inntrykk av at du ikke ser samlivsbrudd som alternativ, og du sier ingenting om hva dere har gjort for å forsøke på bedring. Det høres ut for meg som hele forholdet er dødt, ikke bare det seksuelle. Har du spurt ham rett ut om dette er noe han trives med? En tur til familievernkontor er iallefall en begynnelse, dere har jo begge gitt opp mye allerede uten å snakke sammen om det.Anonymous poster hash: 8ce53...7db
Ciara Skrevet 13. desember 2014 #7 Skrevet 13. desember 2014 Du sørger over sexlivet ditt, men du er ikke villig til å gjøre noe med det. Hvorfor ikke? Jeg skjønner godt at selvtilliten er lav, men dette må du ta tak i. Du kan ikke resignere slik, så ung. Og du kan heller ikke forvente at det løser seg av seg selv, eller at mannen din tar det opp. 1
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2014 #8 Skrevet 13. desember 2014 Nekter å tro ei dame har skrevet det her. 3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #9 Skrevet 13. desember 2014 Omg, I feel you. Skulle nesten tro vi hadde samme mann. Her er jeg på tredje året. Elsker mannen over alt på jord, men en viktig del av meg er død som et offer for kjærligheten. Rip my sexy self.. Anonymous poster hash: 9d847...5f7
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #10 Skrevet 13. desember 2014 Dette var som å lese om meg og min mann... Bare at vi har vært sammen i 12 år. Sex er noe jeg klarer å overtale han til 1-2 ganger i året max. Det er fryktelig trist, og jeg drømmer stadig om litt kos, nærhet og sex, for dette får jeg aldri av min mann lenger. og de gangene vi har sex, er den så dårlig, at vi like gjerne kunne droppet det... Men jeg er jo gift med han, og det skal jeg være livet ut! Det er jo det vi lovet hverandre den gangen. Og selvsagt for barna sin del. Vi er bestevenner, og samarbeider godt på alle andre plan. Jeg har selvsagt prøvd det meste for å finne en løsning, men han tenner rett og slett ikke på meg lenger... Han mistet lysten etter at jeg hadde gått ned 70 kg og puppene var helt vekk. Jeg hadde jo trodd vektnedgangen skulle ha motsatt virkning, i hvertfall etter at huden var fjernet. Har prøvd å forføre han, gang etter gang etter gang, men blir bare avvist, så jeg har gitt opp! Så da blir det å gå for "nest best" med en god vibrator:) Men jeg føler meg deg, det er kjipt når man knap er fylt 30. Anonymous poster hash: 49757...cfa
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2014 #11 Skrevet 14. desember 2014 Er ikke holdbart så finn dere en yngre e mann!Anonymous poster hash: 1e977...6a5
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2014 #12 Skrevet 14. desember 2014 Er 27 og har det på samme måte. Det dreper selvtilliten min å være sammen med en mann, som ikke vil ha sex med meg, ikke vil ta på meg, ikke kommer med komplimenter... Det eneste er en liten nuss, i ny og ne.Anonymous poster hash: c1026...9eb 1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2014 #13 Skrevet 14. desember 2014 Nekter å tro ei dame har skrevet det her. Vet du Gjest, det er nok sant. Inntil man opplever det selv er det vanskelig å sette seg inn i. Håper det aldri skjer deg. Til TS: Jeg har vært på nøyaktig samme sted som deg. Forstår godt resignasjonen etter lang tid med avvisning. For min del endte det med at jeg gikk, etter å ha prøvd "alt" over mange, mange år. Sexlivet mitt er ikke det villeste nå heller, men å slippe avvisningen og tristheten over denne er en stor lettelse. Jeg kan fremdeles føle meg bitter over at store deler av min voksentilværelse var uten sex. Selvtilliten min og kroppsfølelsen er fremdeles skadeskutt, men jeg jobber med å reparere dem. Håper det løser seg for dere! Helst sammen, ellers alene. Anonymous poster hash: a4ed8...ed9
Gjest Gjest Skrevet 14. desember 2014 #14 Skrevet 14. desember 2014 Vet du Gjest, det er nok sant. Inntil man opplever det selv er det vanskelig å sette seg inn i. Håper det aldri skjer deg. Til TS: Jeg har vært på nøyaktig samme sted som deg. Forstår godt resignasjonen etter lang tid med avvisning. For min del endte det med at jeg gikk, etter å ha prøvd "alt" over mange, mange år. Sexlivet mitt er ikke det villeste nå heller, men å slippe avvisningen og tristheten over denne er en stor lettelse. Jeg kan fremdeles føle meg bitter over at store deler av min voksentilværelse var uten sex. Selvtilliten min og kroppsfølelsen er fremdeles skadeskutt, men jeg jobber med å reparere dem. Håper det løser seg for dere! Helst sammen, ellers alene. Anonymous poster hash: a4ed8...ed9 Jeg har vært mye singel i mitt voksne liv og i perioder så har jeg ikke hatt noe sexliv å snakke om. Sluttet bare å tenke på det.
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2014 #15 Skrevet 14. desember 2014 Jeg har vært mye singel i mitt voksne liv og i perioder så har jeg ikke hatt noe sexliv å snakke om. Sluttet bare å tenke på det. Ja, men det er veldig mye lettere å leve med, enn å ligge ved siden av en mann som ikke har lyst på deg kveld etter kveld etter kveld. Anonymous poster hash: a4ed8...ed9 5
Gjest Gjest Skrevet 14. desember 2014 #16 Skrevet 14. desember 2014 (endret) Ja, men det er veldig mye lettere å leve med, enn å ligge ved siden av en mann som ikke har lyst på deg kveld etter kveld etter kveld. Anonymous poster hash: a4ed8...ed9 Det kan du faktisk ikke skrive for du hadde valget om å bli singel, istedet valgte du å vansmekte, jeg kan ikke bare velge meg ut en kjæreste og så blir det sånn. Endret 14. desember 2014 av Gjest
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå