Ble veldig lei meg nå

[Gjest Anonymous]

I ettermiddag satt vi å slappet av etter jobb. Riktig koselig hadde vi det. Så kommenterte jeg noe som stod i en avis ang. mine barn/dine barn og å starte på nytt med felles barn.

Vi har hvert vårt barn fra før som begynner å bli store, og har i de 6 årene vi har hvert sammen diskutert om vi skulle ha felles uten at vi har kommet til noen enighet.

Så flesker han til da og sier: Det er ikke noen vits i å ta sjangsen på å få barn da det er så stor sannsynlighet for at forhold går over styr. Det var bare å se på statistikkene.

Så sier jeg: Men da er det jo også en stor sjangse å investere masse følelser i et annet menneske hvis man skal tenke slik.

Han sier så: Ja, det er så, men et forhold kan man bli ferdig med, men når det gjelder barn er det noe annet.

For meg så høres han ut som en bitter nyskilt mann, og jeg begynner å lure på hvor seriøst han egentlig tar vårt forhold..

Høres nesten ut som han bygger sine erfaringer på det brutte forholdet for 6 år siden og at han faktisk ikke er helt ferdig med det. Og at det vi har bygd opp ikke betyr noe.

Han har også sagt lignende ting når vi har diskutert dette med venner.

Er jeg helt på jorde her eller?

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde spurt han hvor seriøst han egentlig tok dette forholdet. For jeg hadde ikke orket å være sammen med en som ikke la like mye i det som meg. Da er det bedre at en avslutter før det blir for alvorlig.

[Gjest Indianlady]

Jeg hadde tatt dette som at jeg ikke var noe værd i det hele tatt.Jeg hadde sagt at han kunne flytte hadde ikke giddet å spørre om hva han mente engang.Jeg syntes at han gav nok av sin mening i det han utrykte om statestikk.Jeg hadde ikke orket mer ydmykelse bare vist han kort og godt døra.

Jeg hadde hatt min respekt å ta vare på som han ikke viste meg med disse ord.

[Saga]

Om du klarer det, sleng ham på døra. Om han er noe verdt å samle på vil han innse at man må satse for å vinne og da vil han kanskje snakke med deg om følelsene sine. Men om det ikke kommer noe bedre ut av ham da (og for all del ikke fortell ham hva han skal si) da må du nok gå videre. Skjønner at det er vanskelig, og virker som om det er en del følelser fra din side, men ikke lur deg selv. Det er tungt å være den eneste i et forhold som bryr seg.

[Gjest Trådstarter]

Vi har som nevnt vært sammen i 6 år. Og jeg har er en kjærlig og snill samboer. Som gjerne sier at han elsker meg ofte, oftere enn jeg sier det.

Han følger også opp datteren min på en eksemplarisk måte. Så i hverdagen føler jeg jo at han er glad i meg.

Men når det kommer frem slike uttalelser som i går begynner jeg jo å lure på om jeg i det hele tatt kjenner han.

Tenkte at jeg skulle prøve å snakke med han om dette. Men kvier meg fordi han alltid er flink til å diskutere og er en mann med veloverveide synspunkter på ting.

Kansje nettopp derfor jeg blir så såret. :veldigsur:

[Gjest TomKrus]

Han høres ikke bitter ut, men snarere skeptisk og kanskje litt realistisk. Som sagt har dere begge barn fra før, og jeg tipper dere begge trodde at de forrige forholdene skulle vare. Men det skjedde vel ikke?

[Gjest Anonymous]

Nei, vi har begge brutte forhold bak oss med hvert vårt barn. Og klart man blir skeptisk etter å ha vært gjennom slike ting.

Men alikevel, det er faktisk 10 år siden han var gjennom bruddet. Og jeg føler jo at vårt forhold ikke har bidratt til at han fått tilbake troen på at man faktisk kan holde sammen. Og særlig hvis det er hovedargumentasjonen til å ikke få barn med meg.

Ikke det at jeg MÅ ha barn sammen med han. Men alikevel...

[aline]

Det er jo en ting å være realistisk, men er det da noen vits i å BLI sammen? er det noe poeng for noen av oss å satse på kjærlighet og barn? siden det er ganske stor sjanse for at det ikke varer livet ut, statistisk sett?

Jeg ville ikke hatt en mann som tok utgangspunkt i at det ikke kom til å vare!! og det er slik jeg oppfatter hans utsagn.

[Linselus]

Så flesker han til da og sier: Det er ikke noen vits i å ta sjangsen på å få barn da det er så stor sannsynlighet for at forhold går over styr. Det var bare å se på statistikkene.

Så sier jeg: Men da er det jo også en stor sjangse å investere masse følelser i et annet menneske hvis man skal tenke slik.

Han sier så: Ja, det er så, men et forhold kan man bli ferdig med, men når det gjelder barn er det noe annet.

Mulig jeg er helt på jordet her nå,

men hvis man tenker positivt kan det jo hende han sa:

"Jeg har erfart at man kan komme over forhold, men har ikke direkte lyst på flere barn". Nå er det jo ingen forbrytelse å ikke ha lyst på flere barn. Selvom man prøver å tenke positivt kan det jo hende at påvirkningen hans forrige brudd har hatt på barnet har satt spor hos faren, og at en slik potensiell fare ikke er noe han vil utsette enda en for.

Han kan jo fortsatt mene at du er kvinnen i hans liv, selvom han er realistisk nok til å skjønne at det ikke nødvendigvis behøver å vare evig.

[Gjest TomKrus]

Det er ikke nødvendigvis fullstendig egoistiske grunner til at han ikke ønsker barn. Han vet at muligheten for et brudd er der, og det er kanskje noe han ikke ønsker å påføre nok et barn. En situasjon med halvsøsken og to mødre som bor for seg er kanskje ikke en drømmesituasjon han ser for seg for sine barn? Kall det krisemaksimering.

Min far har vært gjennom flere kjipe forhold, og selv om han nå endelig har funnet noe som passer perfekt for ham, nekter han å gifte seg (selv om hun vil). Ikke fordi han ikke er glad i henne, men han vet hva som kan skje, og han ønsker ikke å gå gjennom et slikt helvete en gang til. Kall det gjerne egoistisk, men viljen til å ikke prøve å se det fra hans side og prøve å forstå, er ikke noe mindre egoistisk.

[aline]

Det er ikke en drømmesituasjon nei, men vil det si at dersom han hadde kunnet forutsi at det første forholdet ikke kom til å lykkes, så hadde han valgt å ikke få barna/barnet han har i dag?

At man ikke ønsker å utsette enda ett barn for det å ha separerte/avskilte foreldre... vil det si at man regner med at barna har det så dårlig at han heller ikke ville fått dem dersom han viste at dagens situasjon hadde vært?

Ja, man risikerer at forhold ryker og at barn må leve med foreldre som bor hver for seg, som også finner nye partnere med muligens nye barn. Det er alltid en risiko.

Dersom vi skal være realistiske og ikke sette barn til verden så lenge man ikke kan garantere livslangt samvær mellom foreldrene, så vil det ikke bli satt flere barn til verden!!

Jeg er skilsmissebarn, jeg er allikevel ganske så glad for at mamma og pappa tok den risikoen å få meg, selv om muligheten for skilsmisse og diverse var en realitet også da.

[Gjest TomKrus]

Jeg er skilsmissebarn, jeg er allikevel ganske så glad for at mamma og pappa tok den risikoen å få meg, selv om muligheten for skilsmisse og diverse var en realitet også da.

Jeg tviler ikke et sekund på at han er glad i sitt barn, men det er ikke umulig at et lite ønske om å få et nytt barn og en statistisk risiko for et brudd er nok til at han ikke ønsker et nytt. For tre foreldre, tre halvsøsken og kanskje noen nye steforeldre er ingen drømmesituasjon.

[Gjest Ethereal]

Jeg synes slikt er latterlig kynisk; hva er vitsen med å leve i et forhold over lang tid hvis man hele tiden skal ha bakdøra på gløtt i tilfelle problemer? Nei, ærlig talt. Folk er rett og slett for pysete. Jeg er IKKE enig med TomKrus her

[Gjest Trådstarter]

Det er ikke giftemål eller barn som er den største greia her. Selv om barn hadde vært et ønske fra min side hvis han hadde ivret for det samme tror jeg.

Det som sårer er at han fortsatt har så lite tro på et forhold. Og at hovedgrunnen til at han ikke vil ha barn er at han regner det som 50% sannsynlig at vi ikke kommer til å holde sammen.

Jeg mener...det blir brudd...man er kjempelei seg..og bruker kanskje 1-2 år på å komme over det. Så går livet videre. Treffer ny dame men har forsatt det samme synet på dette som like etter bruddet??

Det må jo bety at vårt forhold ikke har gitt han ny tro på at det går ann, eller at vårt forhold er annerledes og har større sjanse til å lykkes.

[Gjest TomKrus]

Jeg synes slikt er latterlig kynisk; hva er vitsen med å leve i et forhold over lang tid hvis man hele tiden skal ha bakdøra på gløtt i tilfelle problemer? Nei' date=' ærlig talt. Folk er rett og slett for pysete. Jeg er IKKE enig med TomKrus her [/quote']

Kall det kynisk, eller kall det dårlige erfaringer. Folk har forskjellige erfaringer i livet, og reagerer dermed forskjellig i forskjellige situasjoner. Alt har sin årsak, og det er ikke alltid årsaken er den som for mange er mest innlysende (kynisk, som det virker som mange mener i denne tråden). Jeg sier ikke at reaksjonen hans nødvendigvis er riktig, men det betyr ikke at han er kynisk av den grunn. Redd, kanskje, men ikke nødvendigvis kynisk.

Uansett bør dere prate sammen, for som du sier er det ingen ønskesituasjon for deg hvis han lett kan kutte kontakten med deg og gå videre. Gjør han deg usikker i forholdet, gjør han ikke det rette, og det bør han være klar over. Det er vel usikkerheten som gjør at han også er redd for at et forhold kan ryke, og bør da vite at dette er ingen god følelse å bære på.

[aline]

...Det som sårer er at han fortsatt har så lite tro på et forhold. Og at hovedgrunnen til at han ikke vil ha barn er at han regner det som 50% sannsynlig at vi ikke kommer til å holde sammen....

Det er dette jeg også mener er håpløst!!

Uansett dårlige erfaringer (jeg har selv hatt noen der), så kommer du ALDRI til å ha ett godt og "livslangt" forhold dersom du tar som utgangspunkt at det er 50% sjanse for at det ryker uansett!!! :o

man må, i mine øyne, både ønske, satse og TRO på at det forholdet man er i kommer til å vare! For tror man ikke det, så tror ikke jeg det har særlig sjanse heller, fordi jeg ikke tror noe på at man da gir alt for at det skal gå! og gir man ikke alt, hvordan kan man da skylde på andre en seg selv om det ikke går?

[Linselus]

Det som sårer er at han fortsatt har så lite tro på et forhold. Og at hovedgrunnen til at han ikke vil ha barn er at han regner det som 50% sannsynlig at vi ikke kommer til å holde sammen.

Jeg mener...det blir brudd...man er kjempelei seg..og bruker kanskje 1-2 år på å komme over det. Så går livet videre. Treffer ny dame men har forsatt det samme synet på dette som like etter bruddet??

Det må jo bety at vårt forhold ikke har gitt han ny tro på at det går ann, eller at vårt forhold er annerledes og har større sjanse til å lykkes.

Du kan jo prøve deg med å spørre litt sånn pent da. Ikke legg svar i munnen på han, men ikke kapp av han hodet heller.

Selvom jeg muligens kunne oppfattes som litt krass så skjønner jeg at det ikke er godt å føle seg utrygg i et forhold. Det er jo gjerne det ene man ønsker å føle seg trygg på. Prøv å prat med han i stedet for å lure deg selv inn i en veldig destruktiv tankebane.

[mandarin]

Føler med deg. Ikke enkelt når han uttrykker seg slik.. Kjenner meg litt igjen. Min kjære gjennom de siste 15 mnd. formulerer seg klønete han også. Nå har det ikke vært snakk om barn, men når det gjelder vårt forhold så sier han at han elsker meg, men forlove seg og gifte seg det skal han ikke. Grunnen er at han har vært forlovet en gang, der ho forlot ham. Han har faktisk ved flere anledninger sagt til meg at: Nei, jeg har vært forlovet en gang, jeg så jo hvordan det gikk.. Halllooo jeg er da ikke henne.

Dette er også flere år siden, men det virker nesten som de ikke har klart å komme videre..

Men hvis de selv er blitt såret skikkelig, så burde de da i hvertfall kunnet være i stand til å sørge for at ikke de selv sårer sin nye partner med sine tankeløse uttalelser.

Ingen gode råd til deg, ønsker deg bare lykke til..

[Gjest gjesta]

Jeg kan forstå mannen til trådstarter. Han har erfart et brudd som inkl. barn og hva det har kostet av følelser. Den gangen han fikk barn så trodde han nok at forholdet skulle vare, men har erfart at sånn ble det ikke. Han er hos deg fordi han er glad i deg, men ønsker ikke å risikere å havne i samme situasjon. Kynisme eller realisme? Kall det hva du vil, men han er ikke villig til å ta risikoen. Risikoen ved å ikke kunne være en del av et barns liv på daglig basis.

Jeg er også helt klar på det at jeg ikke ønsker felles barn. Jeg har vært alene med mine barn så lenge og det har vært beintøft. Jeg vil ikke risikere at jeg en gang blir sittende alene med barn igjen. Jeg er samboer og satser på forholdet, men forholdet inkl. ikke felles barn.

[Gjest Trådstarter]

Men....er det ikke slik da at man må være to for å danse tango? Det må jo bety at han sammenligner meg med eksen sin, og at vi sånn sett ikke er til å stole på.

Jeg er klar over at vi alle blir farget av fortiden vår, men at hans tidligere forhold skal sette føringer for hvordan vi skal ha det.... :-(