AnonymBruker Skrevet 12. desember 2014 #1 Skrevet 12. desember 2014 Jeg har en jente som fyller tre år på nyåret. Vi venter en jente samme tid, men føler meg litt trist. Jeg gleder meg veldig til babyen kommer, men samtidig er jeg så redd for at jeg ikke blir like glad i babyen som jeg er i eldste jenta. Er vanskelig å forestille meg at jeg kan bli like glad i noen andre. Samtidig vet jeg at dette helt sikkert blir helt borte for meg når jeg får babyen i armene mine. Er det flere som har følt det sånn? Vet det høres veldig ille ut..Anonymous poster hash: 59d1c...bfe 1
Boletta Skrevet 12. desember 2014 #2 Skrevet 12. desember 2014 Jeg føler det samme. Er vanskelig å forestille seg at nestemann blir like bra. Men jeg tar ikke det så tungt. "Alle" sier jo at man blir like glad i nr 2. Jeg sliter mer med at babyen i magen stjeler energi, som jeg gjerne skulle brukt på han jeg har fra før ;-)
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2014 #3 Skrevet 12. desember 2014 Jada, har hatt det sånn. Og så kommer den dårlige samvittigheten når man koser ekstra med babyen, bare tar med baby på tur, passer ekstra godt på baby, kjefter på eldstemann som gjør noe slemt mot baby. Den siste der: aldri har jeg kjent på så motstridende følelser. Hvis noen med vilje forsøker å skade min baby=hat. Bare at den personen som gjør det er den du elsker høyest/like mye som baby. Det blir SÅ krasj! Men du, det er naturlig at du ikke elsker baby like høyt ennå, barnet er jo ikke her ennå, det er nr1. Jeg tror alle har fundert litt på den der.Anonymous poster hash: cd46c...119
Miss moneypenny Skrevet 12. desember 2014 #4 Skrevet 12. desember 2014 Følte det sånn jeg også, men de følelsene endret seg da minste ble født. Er nok ganske naturlig. Man har allerede noe man elsker over alt i hele verden, og det er vanskelig å forestille seg at noe annet kan matche den følelsen. Men det kan det faktisk
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2014 #5 Skrevet 12. desember 2014 Jeg tenker at det kanskje kan ta litt tid før nr2 kommer opp på nivå med nr1, hehe! Beskyttelsesinnstinktet kommer nok med en gang. Men den dype morskjærligheten har bygd seg mer og mer opp over tid med nr1 hvertfall. Blir overrasket om den kommer like sterkt pang! med nr2. Jeg har en innstilling om at nå får min familie på 3, en baby i tillegg. Så går det seg til, og vi blir en familie på 4;)Anonymous poster hash: 88c25...415
Gjest Klaveret Skrevet 12. desember 2014 #6 Skrevet 12. desember 2014 Jeg tror det er ganske vanlig. Jeg følte det også sånn, men det ble overhodet ikke noe problem. Jeg ble oppslukt av babyen fra dag 1.
Gjest Blomsterert Skrevet 13. desember 2014 #7 Skrevet 13. desember 2014 Jeg har en jente som fyller tre år på nyåret. Vi venter en jente samme tid, men føler meg litt trist. Jeg gleder meg veldig til babyen kommer, men samtidig er jeg så redd for at jeg ikke blir like glad i babyen som jeg er i eldste jenta. Er vanskelig å forestille meg at jeg kan bli like glad i noen andre. Samtidig vet jeg at dette helt sikkert blir helt borte for meg når jeg får babyen i armene mine. Er det flere som har følt det sånn? Vet det høres veldig ille ut..Anonymous poster hash: 59d1c...bfe Det høres da ikke ille ut det,for det tyder på at du elsker datteren din så høyt. Og du har garantert kjærlighet også til den neste :-) Dere har jo ikke "møttes"enda,langt mindre blitt kjent :-) Prøv å tenk på det,og da skjønner du kanskje at du reagerer helt helt normalt!
Ciara Skrevet 13. desember 2014 #8 Skrevet 13. desember 2014 Helt vanlig tanke. Men jeg kan omtrent garantere deg at du blir like glad i babyen som i din første
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #9 Skrevet 13. desember 2014 Tror det er ganske normalt å føle det du gjør. her eksploderte følelslene for nr 2 med det samme. det er fantastisk å ha to stykker! Anonymous poster hash: 2f736...9d2
Teriyaki Skrevet 13. desember 2014 #10 Skrevet 13. desember 2014 Det er helt normalt ja. Jeg har det på en litt annen måte da. Sist klarte jeg ikke helt forholde meg til at jeg ventet en liten baby, og fikk ikke skikkelige morsfølelse før etter ca seks måneder, selv om jeg så klart var glad i han før den tid. Denne gangen kjenner jeg en slags kjærlighet til gutten i magen allerede, og blir ikke overrasket dersom jeg blir hodestups forelsket rimelig fort. Det har nok også med at jeg vet hvilken kjærlighet som venter meg etter hvert som jeg blir kjent med den lille. Det hadde jeg jo ikke erfaring med sist.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2014 #11 Skrevet 13. desember 2014 Ta det helt med ro, jeg hadde det akkurat slik. 2 dager etter fødsel var jeg like forelsket i begge to. Anonymous poster hash: 41e62...b65
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå