Kjenner du noen som ikke får julegave?

[AnonymBruker]

Blant våre venner hadde vi en diskusjon nylig om vi skulle slutte å gi gaver til hverandre. Forslaget kom fra de som har barn og stor familie rundt seg. Vi andre ble nedstemt. Ikke så farlig for meg, men en venninne betrodde meg etterpå at det "vedtaket" blant vennene betyr at hun ikke får noen gaver i år. Hun feirer jul alene frivillig, selv om mange har invitert henne. Men jeg tror faktisk ingen har tenkt over det med gaver og at det er kjipt å ikke få noe som helst. Kanskje noe å tenke på før man kommer med et sånt forslag, selv om en selv får gaver i hauger og lass?

Anonymous poster hash: aae92...c57

[AnonymBruker]

Jeg får så og si ikke gaver, og kan ikke si jeg bryr meg nevneverdig. De fleste voksne har jo alt de trenger uansett, og mange er så utakknemlige og kravstore og blir misfornøyde når de får gaver og vil bytte/klager hvis de ikke får byttet det, kaster ting i søpla.

Jeg er så glad jeg slipper å kjøpe gaver til noen voksne, bortsett fra mine egne foreldre - men de vet jeg jo hva ønsker seg/trenger.

Anonymous poster hash: d8759...d2f

[AnonymBruker]

Jeg får så og si ikke gaver, og kan ikke si jeg bryr meg nevneverdig.

Anonymous poster hash: d8759...d2f

Men det er ikke dermed sagt at andre tenker det samme. Ja, det er mange som flyr og bytter eller kaster gaver, men jeg tipper man hadde tenkt litt annerledes om det var den eneste gaven. Jeg og min venninne har blitt enige om å fortsatt gi hverandre, så noe blir det uansett. En annen ting jeg har lagt merke til er at stadig fler begynner å gi gaver på etterskudd, så sent som i januar. I noen tilfeller åpenbart noe de ikke ville ha fra sin egen gavehaug... i sånne tilfeller er det kanskje like greit å la være.

Anonymous poster hash: aae92...c57

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne at de som både gir og får mange gaver synes det er overveldende, men jeg kan også skjønne at de som nesten ikke får noen synes det er leit når det går fra noen få til ingen. I mine kretser så har man gjort det sånn at de som har mange å gi til/får mye, droppes pga. ønske, og så er det motsatt for de som har få å gi til/får få gaver. Men nå er jo min krets såpass mangfoldig at vi kan gjøre det sånn, men det er sikkert ikke slik for alle:\

Anonymous poster hash: d6090...37d

[WubWub]

Ja kjenner meg selv. Har vært flink til å gi julegaver da, har hatt noen chattevenner jeg har sendt julegaver og bursdag gaver til hvert år. Aldri fått noe tilbake da men men, er ikke gaver som er det viktigste i verden

Kanskje en vakker dag får jeg noe fint også, det eneste jeg ønsker meg er uansett ei venninde Evig optimist

[AnonymBruker]

I min familie gjør vi det slik: de med små barn/barn som bor hjemme får gaver kun til barna. Men de som ikke har barn eller har voksne barn får gaver. Slik har alle familier gaver.

Anonymous poster hash: 3d4fc...d6f

[AnonymBruker]

Vokste opp med liten familie. Hadde en onkel og en tante, men de var sånn at de ikke ga gaver.

Var surt når vi kom på skolen etter jul, og ungene fortalte om ALLE gavene de hadde fått.

Noe som resulterte i at jeg løy på meg gaver.

Mine foreldre har alltid kompensert for manglende familie når det kom til gaver, men en hel familie som andre hadde kunne de nok ikke kompensere

¨Nok om det, så i voksen alder så gir jeg masse gaver

Jeg gir alltid gaver til mine venner. Ikke dyre ting, ofte ting jeg lager selv.( ting jeg vanligvis selger)

Jeg besøker de eldre som er alene, og har med en gave

Jeg legger mye arbeide i de gaver jeg kjøper, også innpakning

Jeg kan da godt være uten gaver, men er da stas å bli satt pris på

Mulig folk ikke liker gaver som er lagt arbeide i? Ser mange putter i meg en konfekteske, kjøpt på veien på formiddagen julaften. ( jeg kan ikke spise sjokolade) Bor ved en Remabutikk, og noen var innom der og kjøpte en spekepølse på veien. Da syns jeg at jeg får den følelsen.....de måtte bare ha med noe?

En jul inviterte vi en venn, og han var innom remabutikken på veg hit til julemiddag. Hadde med seg en salt pølse, var ikke innpakket. Han gikk i kjøleskapet med den. God jul

Noen gir meg alltid taxfree flasker de selv har fått. Det går i likører, og ser på datoen at den har ligget en stund ja......God Jul

Anonymous poster hash: becbe...22b

[AnonymBruker]

I min familie gjør vi det slik: de med små barn/barn som bor hjemme får gaver kun til barna. Men de som ikke har barn eller har voksne barn får gaver. Slik har alle familier gaver.

Anonymous poster hash: 3d4fc...d6f

Samme her. Og det var ganske koselig for meg som var singel veldig lenge, og som feiret jul helt alene mange år. Det har ikke noe med pengeverdi og innhold å gjøre, men det var hyggelig å ha noen gaver under mitt lille juletre - selv om jeg var voksen og vel så det. Jula er ikke bare for barna.

Anonymous poster hash: a149a...8cd

[AnonymBruker]

Jeg får nesten ingen gaver i år. Synes det er litt sårt. Har ingen venner og familiemen min bryr seg ikke.

Jeg har kjøpt gave til mine søsken, men får ingenting tilbake tydeligvis. Foreldrene mine vet jeg ikke om jeg får noe av, men de er generelt mer gavmilde mot mine søsken.

Mulig jeg legger for mye i det, men bare forsterker den følelsen av å være utenfor, men jeg er takknemlig for det jeg får og er ikke kravstor sånn sett.

Anonymous poster hash: 0c360...a23

[AnonymBruker]

Jeg får ikke julegaver. Har små barn og ingen gjenlevende foreldrene.

Et par av mine tanter og en venninne gir gaver til barna mine, og det er selvfølgelig hyggelig. Men jeg tenker av og til at de heller kunne gitt til meg. Barna får jo en god del gaver (har stor familie via sin far, både tante, onkel og besteforeldre)

Anonymous poster hash: 9093f...364

[AnonymBruker]

Det er flere år siden jeg utvekslet gaver med venner. Jeg pleier å få to gaver til jul, en fra foreldre og en fra søster med familie. Forstår veldig godt at det er trist for de som ikke får noen gaver, og hadde jeg visst om noen som ikke fikk gave, så hadde jeg selvfølgelig ønsket å gi noe til de!

Anonymous poster hash: 7048d...f21

[AnonymBruker]

Noen som vet om butikker som selger forundringspakker med ukjent innhold?

Anonymous poster hash: aae92...c57

[Gjest Keikolina]

Får ikke gaver håper jeg.

[AnonymBruker]

Jeg får så og si ikke gaver, og kan ikke si jeg bryr meg nevneverdig. De fleste voksne har jo alt de trenger uansett, og mange er så utakknemlige og kravstore og blir misfornøyde når de får gaver og vil bytte/klager hvis de ikke får byttet det, kaster ting i søpla.

Jeg er så glad jeg slipper å kjøpe gaver til noen voksne, bortsett fra mine egne foreldre - men de vet jeg jo hva ønsker seg/trenger.

Anonymous poster hash: d8759...d2f

Men det gjelder jo ikke for alle. Jeg synes det er veldig hyggelig å få gaver. Det viser at venner og familie setter pris på meg. Jeg er ikke kravstor i det hele tatt. Jeg blir takknemlig for enhver gave, spesielt når det gjelder venner. Det trenger ikke være noe stort i det hele tatt. Det er bare det at noen har tenkt på meg. Jeg tror det er det mange som ikke får gaver synes er sårt. Man kan føle seg litt utenfor og alene, spesielt når det er så mange som får massevis av gaver fra familie og venner. Jul er en tid for å vise at man bryr seg. Jeg tror neppe at det er mange som er kravstore og blir misfornøyde når de får noe de ikke ønsket seg, men det er vel disse som skriker høyest. Jeg har aldri opplevd at noen har uttrykt misnøye rundt det de har fått. Dersom de ikke kommer til å bruke det de har fått er det jo ofte mulighet for å bytte varen.

Jeg får nesten ingen gaver i år. Synes det er litt sårt. Har ingen venner og familiemen min bryr seg ikke.

Jeg har kjøpt gave til mine søsken, men får ingenting tilbake tydeligvis. Foreldrene mine vet jeg ikke om jeg får noe av, men de er generelt mer gavmilde mot mine søsken.

Mulig jeg legger for mye i det, men bare forsterker den følelsen av å være utenfor, men jeg er takknemlig for det jeg får og er ikke kravstor sånn sett.

Anonymous poster hash: 0c360...a23

Anonymous poster hash: 95882...fae

[minister-mio]

voksne bør takle å ikke få julegaver

[AnonymBruker]

voksne bør takle å ikke få julegaver

Ja, egentlig.

Samtidig tror jeg mange voksne blir litt som barn igjen når julen kommer. Det er mye minner og følelser knyttet til julen. Pappa har stort sett aldri fått gaver av noen, og han fikk det heller ikke som liten gutt (vokste opp på barnehjem).

Det første året vi feiret sammen (da var jeg ca 30), fikk han gave av meg, kjæresten min og svigers. Det var ikke mye, en boks med hjemmelagde kaker med sløyfe på osv, men jeg har aldri sett noen bli så glad for en gave, han ble som en unge. Det er vel faktisk sånn at det er tanken som teller, i dobbel betydning.

Anonymous poster hash: 5f066...3b2

[Gjest Lille-pus]

voksne bør takle å ikke få julegaver

- men for mange kan det være slik som beskrevet i tråden, nemlig at de små gavene blir et fysisk bevis på at noen har brydd seg nok til å faktisk gi en liten gave.

Enten fordi de setter pris på deg som menneske selv om du bor langt unna, eller fordi de ønsker å vise deg at de husker deg.

For mange er det sårt å ha et juletre uten en eneste liten gave.

- det er ikke så vanskelig å forstå og jeg har en sterk tanke om at det ikke er for å 'kassere inn' fra familie og venner, men rett og slett en måte å føle seg husket og ønsket.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at de med barn og stor familie rundt seg prøver å begrense antall gaver. Jula er dyr nok fra før av, om man ikke skal måtte gi til alle venner og kjente i tilfelle de ikke får gaver. Selv om ikke gavene er dyre, så er det mange bekker små... Og hvordan skal man vite at den eller den ikke får gaver?

Anonymous poster hash: 5ec74...9f4

[2shy]

- men for mange kan det være slik som beskrevet i tråden, nemlig at de små gavene blir et fysisk bevis på at noen har brydd seg nok til å faktisk gi en liten gave.

Enten fordi de setter pris på deg som menneske selv om du bor langt unna, eller fordi de ønsker å vise deg at de husker deg.

For mange er det sårt å ha et juletre uten en eneste liten gave.

- det er ikke så vanskelig å forstå og jeg har en sterk tanke om at det ikke er for å 'kassere inn' fra familie og venner, men rett og slett en måte å føle seg husket og ønsket.

Nemlig. Her blir "det er tanken som teller" bokstavlig. Jeg er heldig som familie hvor vi gir på tvers av alle sammen, uavhengig om vi har barn eller ikke. Barna får selvsagt mest, og det er selvsagt mamma som gir meg mest. Jeg bryr meg ikke så mye om hva jeg får eller hvor mye jeg får, det er jo ikke så mye det som teller når man blir eldre.

Det kan være at man sender ut et litt ubevisst signal om at man ikke er opptatt av gaver når man har valgt å ikke feire jul? Jeg gir aldri gaver til venninner til jul, og ikke er jeg særlig flink til å sende julekort. Men ei venninne er så flink til å sende meg kort med bilde av familien hvert år, og jeg syns det er så utrolig kos. Da føler jeg meg satt pris på, og det er viktig for selvfølelsen.

[AnonymBruker]

- men for mange kan det være slik som beskrevet i tråden, nemlig at de små gavene blir et fysisk bevis på at noen har brydd seg nok til å faktisk gi en liten gave.

Enten fordi de setter pris på deg som menneske selv om du bor langt unna, eller fordi de ønsker å vise deg at de husker deg.

For mange er det sårt å ha et juletre uten en eneste liten gave.

- det er ikke så vanskelig å forstå og jeg har en sterk tanke om at det ikke er for å 'kassere inn' fra familie og venner, men rett og slett en måte å føle seg husket og ønsket.

Nettopp.

Jeg synes det er sårt at ingen gir meg gaver. Og det handler da ikke om å "cashe inn" i det hele tatt. Pakk inn en sjokolade til meg, så jeg får en liten ting under treet jeg også, og jeg ville blitt rørt og takknemlig.

Anonymous poster hash: 9093f...364