Utenfor vennskap - toåring i barnehagen

[AnonymBruker]

Min sønn begynte i barnehagen i august, og de andre guttene på hans avdeling har vært der siden i fjor høst. Så han er nykommeren... Jeg har etterlyst at de voksne tilrettelegger mer for relasjoner mellom han og de andre, men i en hektisk barnehagehverdag har de såvidt (og ikke alltid) kontroll på hvor barna er, langt mindre kvalitet i relasjon/lek. Det er spesielt tydelig ute, hvor han oftest står alene et stykke unna de andre barna (ser det på lang avstand når jeg kommer for å hente). Personalet sier "ja, han har lekt litt for seg selv ute nå, hehe" men han gråter når han ser meg og virker ikke som han trives...

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: a8553...01e

[B.A.]

Har dessverre ingen råd å komme med, men vil gi deg en god klem for det er vondt å se sitt barn være utenfor.

Godt han har en oppmerksom mamma som vil hjelpe.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det du kan gjøre er å bevisst småprate med de andre foreldrene i barnehagen. Si det som det er at det ikke er så lenge siden dere begynte i denne barnehagen. Spørre dem om konkrete ting som foregår i fritida, om de ønsker å være med dere på det/besøke dere.

Kanskje du også skal spørre kontaktpersonen deres i barnehagen om å få et ekstra foreldremøte asap der du forteller vedkommende tydelig hvordan det føles for deg og gutten din, og hvilke konkrete forslag de har til hvordan alle parter kan gjøre situasjonen bedre?

[AnonymBruker]

Venner er ikke så vanlig i den alderen da, er jo paralellek som er mest vanlig. Så jeg ville vært mer opptatt av at han lekte mer i nærheten av de andre en kvaliteten på leken og relasjonene. Små barn leker oftest med alle, nykommere eller ikke. Gutten din trenger nok mer hjelp til å holde seg med de andre og ikke trekke seg. Det er ikke unormalt at nye barn observerer litt på sidelinja heller i en god stund. Jenta mi på 2,5 er godt likt i barnehagen og stortrives men kan godt være i et heftig lekeprosjekt alene, ved siden av de andre, når jeg kommer for å hente. I sandkassa er hun oftest alene faktisk, mer i lek med andre inne fordi lekene der oppfordrer mer til rollelek.

Be om et møte med avdelingsleder du og si at du syntes gutten din er litt for mye på sidelinjen og trenger hjelp for å komme inn i leken.

Anonymous poster hash: e0c6d...aae

[AnonymBruker]

Vi ble kjent med andre foreldre og tok med andre barn hjem fra bhg. Gjorde det veldig kos hjemme med god mat og hyggelig lek, så barna elsket å bli med oss hjem. da lekte ikke min alene lenger. Kan prøves: )

Anonymous poster hash: 8f43d...920

[Vera Vinge]

Jeg er enig med de som sier at de ikke nødvendigvis har så faste venner i den alderen. Litt mer sånn at de leker med den som er tilgjengelig. Og det er jo helt greit å leke alene i blant, men om det er mer regelen, og han ser ut til å mistrives, ville jeg tatt det opp. Barnehagen skal jo være noe mer enn et oppholdssted, så om alt personalet makter er de praktiske oppgavene, altså påkledning, bleieskift, soving og mat, hadde jeg stusset veldig. Jeg ville forventet at de også tar initiativ til å organisere rammene rundt lek (selv om jeg er for mye frilek uten voksenstyring til en hver tid). F.eks. i min barnehage deler de inn barna i mindre grupper i blant, noe som kanskje kan gjøre det enklere å inkludere alle i leken.

Endret 12. desember 2014 av Vera Vinge

[Schadenfreude]

Jeg syns du skal ta det opp med styrer, jeg. De barnehageansatte har mulighet til å påvirke i svært positiv retning. Hos oss er de veldig bevisst på å jobbe med å få barna til å inkludere alle selv hos toåringene.

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt dette med stor ro. Han er alt for liten enda til å skaffe seg relasjoner slik du etterlyser. I denne alderen leker barna fremdeles mer ved siden av og ikke sammen med, det kommer etter hvert. Jeg tror du legger mer i dette enn du bør så senk skuldrene

Anonymous poster hash: 7ea14...dc4

[AnonymBruker]

Enig m de andre her at parallel-lek er mest vanlig i denne alderen, men hvis han ikke virker å trives, er det bra du tar det på alvor. Vi hadde litt de samme vanskene med vår jente da hun ble flyttet alene opp på storbarnsavd midt i året da hun var 2,5 år, og ba da om et ekstra møte må bhg. Ble enige om at de kunne hjelpe henne mer inn i leken og legge tilrette for mindre grupper som var mer voksenstyrte. Det hjalp mye, men det som kanskje hjalp alle mest, var at barnegruppa etterhvert endret seg slik at hun fant noen hun kom godt overens med og hvor flere var nye.

Anonymous poster hash: d2641...138

[Sushi]

Det er snakk om en gutt på over 2 år (eller misforstår jeg)? Jeg er i så fall ikke helt enig med de andre her, jenta mi hadde begynt å få venner i den alderen. Og hun var veldig lei seg hvis bestevenninna ikke ville leke med henne en dag. Ville absolutt tatt det opp med barnehagen.

[AnonymBruker]

Det er snakk om en gutt på over 2 år (eller misforstår jeg)? Jeg er i så fall ikke helt enig med de andre her, jenta mi hadde begynt å få venner i den alderen. Og hun var veldig lei seg hvis bestevenninna ikke ville leke med henne en dag. Ville absolutt tatt det opp med barnehagen.

Noen barn samleker fra 2 år, andre ikke. Begge deler er like normalt. Men morsfølelsen sier kanskje noe om hvor godt barnet trives i barnehagen? Barnet mitt på 2 år stortrives i barnehagen selv om han enda leker parallell-lek.

Anonymous poster hash: 17925...59e