Klatrer ut av sprinkelsenga - what to do??

[Nala]

Jenta vår (som fylte to år for en uke siden) har oppdaget hvordan man klatrer ut av sprinkelsenga. Og nå er det fullstendig baluba når hun skal legge seg :-? Skjønner jo at vi må lære henne å sove i vanlig seng nå, men hvordan går vi fram? Vi legger henne ned, hun klatrer ut, vi legger henne ned, hun klatrer ut - og sånn går timene...

Tar imot alle tips og erfaringer med stor takknemlighet!

[Gjest Anonymous]

I begynnelsen er det nok kjekkest fordi barnet oppdager at han/hun klarer noe nytt, og da gjelder det å prøve det mange, mange ganger.

Vi hadde samme problemet med datteren vår (hun er nå 5 år). Det første vi gjorde var å senke den ene siden på senga (hvis det går an på den du har) slik at hun ikke skulle risikere å falle ned idet hun skulle over kanten. Etterpå var det bare å være tålmodig. Flere kvelder måtte jeg stå vakt ved sengen rett etter at hun hadde lagt seg. Hun kom likevel utav sengen, men etter at jeg hadde lagt henne oppi igjen ca 20 ganger begynte hun å skjønne at det var der hun skulle være. Neste kveld var det gjerne samme baluba igjen.

Etter en stund aksepterte hun at det var i sengen hun skulle være, og hun aksepterte også at jeg kunne gå ut av rommet før hun hadde sovnet.

Det var en lang prosess, og jeg grudde meg litt da vi hadde fått nr. 2. Tenkte at "nå er det på 'an igjen". Men med ham gikk det mye raskere. Sikkert også fordi jeg hadde verken tid eller tålmodighet til å holde på så lenge hver kveld (og det skjønte sikkert ungene), og fordi nå var de to på rommet.

Det kan ta lang tid, og det viktigste er at dere er konskvent. En 2-åring har utrolig utholdenhet og vil sette din tålmodighet på prøve.

Lykke til :rosasmil:

[*stella*]

Det var jeg som skrev innlegget over.

[Gjest *Fiona*]

Her er det bare tålmodighet og konsekvens som gjelder. Klart de prøver ut det. Bare fortsett å legge ned, si natta og vær bestemt, minst mulig fuss og du må nok regne med litt løping :-) Men når poenget er tatt, bli rdet neppe noe problem igjen.

[Nala]

Takk for at dere delte erfaringene deres med meg :-) Blir en tålmodighetsprøve, dette. For jenta gir seg ikke etter 20 runder akkurat...

[Gjest Madam Felle]

Jeg bygget opp sprinkelsengen, for jeg orket ikke staheten til eldstemann.

De to andre har faktisk aldri klatret ut av, og overgangen til vanlig seng gikk veldig bra.

[Nala]

Jeg vurderer noe lignende, Madam Felle, for dette går ikke. Hun NEKTER! Åååå, hvorfor kan de ikke bygge sprinkelsengene litt høyere?? Overgangen til vanlig seng når de akkurat har nådd trassalderen er jo UMULIG :-?

[Gjest Coolaid]

Vi har latt begge ungene styre dette selv...Så når de nådde 2 års alderen (pluss/minuss) og de klatert selv ut, ble det vanlig seng. Og selvfølgelig gikk du utav fordi det var gøy i begynnelsen. Men dette ordnet seg selv. Kanskje du kan legge deg oppi, ved legging, lese bok og synge noen sanger som barnet syns er kjekt. Da får dere en god atmosfære og kos til dere begge. Ungen roer seg også ned da.

[Gjest Tabby]

Hva er egentlig problemet med å la henne få stor seng da? Begge mine har fått stor seng i 2 årsalderen, fordi de da har klatret ut. Selvfølgelig blir det en overgang, men det har gått veldig greit egentlig. Og går de ut av senga nå, så går de oppi igjen når de vil sove. Og jeg slipper å løfte barna opp i senga igjen. Veldig deilig det også, i hvert fall om man sliter med ryggen.

[Nala]

Hva er egentlig problemet med å la henne få stor seng da?

Hun HAR fått stor seng. Problemet er at hun ikke vil ligge i den. Bare klatrer ut igjen og igjen og igjen og igjen. Og det er ikke sånn at hun godtar å bare tusle rundt inne på rommet sitt. Nei, hun skal ut i stua, hun. Hun klatrer ut, vi legger henne tilbake. Det hele ender med snørr og tårer og fullstendig baluba.

Nå for eksempel har vi prøvd å legge henne i snart to timer. Hun har vanlig leggetid 19.30, nemlig. Men det er HÅPLØST! Hun blir så oppspilt av muligheten til å klatre ut. Huff, tungt er det. Heldigvis er det mannen som tar støyten akkurat nå mens jeg har en pust i bakken her inne.

*bretter opp ermene og gjør meg klar til å avløse mannen*

[Gjest Tabby]

Vi lukker døra vi og lar minstemann få bli der inne. Om han skriker seg helt bort så går vi selvsagt inn til ham, ellers så lar vi han få styre i fred. Det tok ham vel 3 dager å virkelig venne seg til stor seng. Men jeg beklager at jeg misforsto, jeg leste det som at du var skeptisk til å la henne få stor seng så tidlig jeg.

[Nala]

Ingenting å beklage, Tabby :-) Håper det går som du sier, at hun etter noen dager begynner å bli vant til dette nye. Til luren sin i dag sovnet hun - langt om lenge - i den nye senga. Og gjett om hun var stolt da hun sto opp Bare synd hun glemte den gode følelsen til kvelden...

Ja ja, det går seg vel til dette.

[Gjest Tabby]

Det går seg nok til ja. Klart det er uvant å plutselig ha stor seng. Men den helsesøsteren jeg brukte da min støste var liten sa at noen ganger må man bare gjøre seg litt hard og presse igjennom det man vet er det beste for barnet i det lange løp. Hun anbefalte å sette seg langt unna der barnet er, evt skru opp lyden på tv eller musikk så man ikke hører barnet så godt. Og så lenge man vet at barnet skriker av trass i stedet for å ha vondt eller være syk så er det jo ikke farlig om de skriker litt.

Dette rådet har jeg fulgt når jeg har følt det har vært riktig, og det har jammen vært til stor hjelp. Nå har jeg fått to barn som er trygge på å sove i stor seng ganske raskt og som også fint kan gå inn på rommet og leke for seg selv, fordi jeg har bestemt at det må de klare.