Og prisen til dårligste mor går til MEG

[AnonymBruker]

Idag har bare vært en sånn dag hvor jeg føler at jeg har småkjeftet og vært grinete hele dagen.

Det starter da jeg skal få tre barn ut på morgenen og mellomste på 1,5 kjemper imot påkjenning og skriker, svetten min renner og lillemor på 7 mnd skriker ved siden av for hun hater å ha på seg ull klær.

Det ender med at jeg brøler omtrent veldig høyt ogkraftig til mellomste mens jeg løfter henne bestemt opp fra fanget og setter henne bestemt ned igjen på gulvet mens hun er halvt påkledd- fortsatt skrikende såklart! Jeg slenger rundt meg med ulike gloser og sier hvor utrolig sliten jeg er av den påkledingen. Eldstemann på 4 står bare målløs og ser på meg og han har aldri fått på seg klærne så fort. Han også har en historie med å alltid nekte å ta på seg det jeg sier hvis ikke det er superhelt klær så begeret bare rant over.

Så da bar jeg en unge ihver arm ned 4 etasjer og prøvde så godt jeg kunne å sette minstemor behagelig i voksi posen mens hun brøler,- hun vil helst være på armen.

Vel ute var jeg allerede utslitt og det preget hele dagen.

Nå er de to eldste hos besteforeldrene noen timer og jeg har verdens dårligste samvittighet. Idag har jeg ikke vært en spesilelt god mor.

Anonymous poster hash: b3f7f...fe7

[AnonymBruker]

Alle har dårlige dager. Når de kommer tilbake fra besteforeldrene kan du sette deg ned med dem og forklare det. Søsteren min har det også sånn i blant med mine nieser, og spesielt hun eldste (4) begynner å skjønne det og tar mye mer hensyn hvis søsteren min sier at hun er sliten eller litt utålmodig.

Du kan ikke være supermamma hver dag, så ikke bekymre deg for mye Bare pass på at de skjønner at det ikke er deres feil når de kommer hjem igjen.

Anonymous poster hash: 9c249...8b9

[Calypso]

Jeg husker fra da jeg var liten at moren min kunne ha slike dager men jeg syntes aldri hun var en dårlig mor. =)

[Gjest Blomsterert]

Idag har bare vært en sånn dag hvor jeg føler at jeg har småkjeftet og vært grinete hele dagen.

Det starter da jeg skal få tre barn ut på morgenen og mellomste på 1,5 kjemper imot påkjenning og skriker, svetten min renner og lillemor på 7 mnd skriker ved siden av for hun hater å ha på seg ull klær.

Det ender med at jeg brøler omtrent veldig høyt ogkraftig til mellomste mens jeg løfter henne bestemt opp fra fanget og setter henne bestemt ned igjen på gulvet mens hun er halvt påkledd- fortsatt skrikende såklart! Jeg slenger rundt meg med ulike gloser og sier hvor utrolig sliten jeg er av den påkledingen. Eldstemann på 4 står bare målløs og ser på meg og han har aldri fått på seg klærne så fort. Han også har en historie med å alltid nekte å ta på seg det jeg sier hvis ikke det er superhelt klær så begeret bare rant over.

Så da bar jeg en unge ihver arm ned 4 etasjer og prøvde så godt jeg kunne å sette minstemor behagelig i voksi posen mens hun brøler,- hun vil helst være på armen.

Vel ute var jeg allerede utslitt og det preget hele dagen.

Nå er de to eldste hos besteforeldrene noen timer og jeg har verdens dårligste samvittighet. Idag har jeg ikke vært en spesilelt god mor.

Anonymous poster hash: b3f7f...fe7

Du er ute etter trøst,og ja,du får det,for vi har alle dårlige dager.

Det viktigste er at du lærer av dette :-) For nei,det var ikke bra det som skjedde. Barn må alltid ha trygghet,og det mest utrygge barn opplever er når foreldre mister kontroll. De blir da utrygge og redde,-det brenner seg ofte fast i hukommelsen,dessverre. Men ok. du har gjort en tabbe. Forklar ungene,og så vet du at de godt overlever dette da. Dårlig samvittighet er heller ikke bra. Så senk skuldrene og tenk at alle gjør feil :-) En trenger derimot ikke gjenta det! Nå sier du lite om hvordan du er som mor vanligvis,så tenk på alt det bra du gjør også. Det brenner seg fast det også vet du :-)

[WubWub]

Syntes ikke du høres ut som ei dårlig mor Om du hadde reagert samme måte hver dag med brøl og slikt så hadde det vært noe helt annet selvfølgelig, men ikke om man sprekker en gang.

Vi er bare mennesker, feilbare og til tider i pressede situasjoner så kan vi gjøre feil. Men det høres ut som dette er en erfaring som du kommer til å dra lærdom av for å forhindre at det skjer igjen og det tyder på at du er ei god mor.

Samtidig har du jo dårlig samvittighet for det som skjedde så jeg syntes ikke du skal plage deg selv altfor mye over det her ! We all make mistakes, we're only human

Alle kan sprekke en sjelden gang !

[AnonymBruker]

De tar ingen verdens skade av dette sålenge det ikke skjer jevnlig.

Anonymous poster hash: e0fef...e13

[Vera Vinge]

Slapp av, dette går bra! Jeg har ingen tro på at unntak som det du beskriver, skaper utrygghet. Eldstemann kan du jo også snakke med og forklare og si at du er lei for det som skjedde. Jeg tenker det er helt menneskelig å sprekke i blant. Og det å komme seg ut med tre små, sure barn høres for meg ut som en bragd i seg selv, så jeg syns ikke det er noe sjokkerende ved at du kommer til et punkt hvor du roper.

Endret 11. desember 2014 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

At man kjefter på en 4-5åring i blandt når begeret flyter over KAN jeg, ved å legge godviljen til, på et vis skjønne. Men å kjefte å slenge gloser framfor et lite barn på 1,5 år, og en BABY på 7 mnd er utenfor min fatteevne! Skjerp deg strax eller søk hjelp!!!

Anonymous poster hash: 627b2...003

[got2go]

At man kjefter på en 4-5åring i blandt når begeret flyter over KAN jeg, ved å legge godviljen til, på et vis skjønne. Men å kjefte å slenge gloser framfor et lite barn på 1,5 år, og en BABY på 7 mnd er utenfor min fatteevne! Skjerp deg strax eller søk hjelp!!!

Anonymous poster hash: 627b2...003

Slapp av litt her da

[Gjest Magdalene]

Hvorfor bruker du ull på ungen på 7mnd om hun hater det?

[Maleficenta]

Idag har bare vært en sånn dag hvor jeg føler at jeg har småkjeftet og vært grinete hele dagen.

Det starter da jeg skal få tre barn ut på morgenen og mellomste på 1,5 kjemper imot påkjenning og skriker, svetten min renner og lillemor på 7 mnd skriker ved siden av for hun hater å ha på seg ull klær.

Det ender med at jeg brøler omtrent veldig høyt ogkraftig til mellomste mens jeg løfter henne bestemt opp fra fanget og setter henne bestemt ned igjen på gulvet mens hun er halvt påkledd- fortsatt skrikende såklart! Jeg slenger rundt meg med ulike gloser og sier hvor utrolig sliten jeg er av den påkledingen. Eldstemann på 4 står bare målløs og ser på meg og han har aldri fått på seg klærne så fort. Han også har en historie med å alltid nekte å ta på seg det jeg sier hvis ikke det er superhelt klær så begeret bare rant over.

Så da bar jeg en unge ihver arm ned 4 etasjer og prøvde så godt jeg kunne å sette minstemor behagelig i voksi posen mens hun brøler,- hun vil helst være på armen.

Vel ute var jeg allerede utslitt og det preget hele dagen.

Nå er de to eldste hos besteforeldrene noen timer og jeg har verdens dårligste samvittighet. Idag har jeg ikke vært en spesilelt god mor.

Anonymous poster hash: b3f7f...fe7

Du er bare et menneske. Er forståelig å klikke når man blir stressa. Og de ungene gjorde sikkert alt for å teste grensene dine. Da er det jo klart at begeret renner over..

[Gjest brutal_mann]

Du kan måle deg mot min mor.

Jeg fikk ALDRI en klem.

Jeg fikk ALDRI et oppmuntrende ord, men ble jevnlig hengt ut og latterliggjort til hennes venner og våre naboer.

Jeg fikk ALDRI ha egne meninger, tanker eller føleleer.

Så, du virker som en god mor. ene og alene fordi du har samvvittgihet. Bafre det at du tenker i de baner som du gjør viser jo at du er en mor som tenker på din ebarn og som ønsker dine barn vel. Jeg er overbevist om at du vil finne frem til rutiner og metoder som gjør at slike utbrudd blir sjeldne. Men å tro at slikt aldri skjer når en har tre så små barn, det er nesten litt uskyldig naivt

[Maleficenta]

Alle har dårlige dager. Når de kommer tilbake fra besteforeldrene kan du sette deg ned med dem og forklare det. Søsteren min har det også sånn i blant med mine nieser, og spesielt hun eldste (4) begynner å skjønne det og tar mye mer hensyn hvis søsteren min sier at hun er sliten eller litt utålmodig.

Du kan ikke være supermamma hver dag, så ikke bekymre deg for mye Bare pass på at de skjønner at det ikke er deres feil når de kommer hjem igjen.

Anonymous poster hash: 9c249...8b9

Det vsr jo litt deres feil.. Jeg syns barn burde lære at de ikke kan oppføre seg slik de vil og forvente at mamma skal smile uansett

[AnonymBruker]

Alle har dårlige dager. Når de kommer tilbake fra besteforeldrene kan du sette deg ned med dem og forklare det. Søsteren min har det også sånn i blant med mine nieser, og spesielt hun eldste (4) begynner å skjønne det og tar mye mer hensyn hvis søsteren min sier at hun er sliten eller litt utålmodig. Du kan ikke være supermamma hver dag, så ikke bekymre deg for mye Bare pass på at de skjønner at det ikke er deres feil når de kommer hjem igjen. Anonymous poster hash: 9c249...8b9

Forklare dem det? Verken en 1,5-åring eller en 7 mnd gammel baby skjønner bæret det er kanskje såvidt 4-åringen forstår litt av det.

Anonymous poster hash: ef6d3...191

[AnonymBruker]

Alle har dårlige dager. Også foreldre. Det går helt bra at dette skjedde i dag selv om det selvsagt hadde vært dumt om det hadde vært slik hver morgen. De er nok like glad i deg og du er helt sikkert en super mor.

Kanskje litt bedre tid om morgenen f.eks kan gjøre det enklere? At man bare kler på et barn om gangen f.eks?

Anonymous poster hash: 28daf...b35

[AnonymBruker]

Det vsr jo litt deres feil.. Jeg syns barn burde lære at de ikke kan oppføre seg slik de vil og forvente at mamma skal smile uansett

Det er vel ikke lurt å skrike til sine barn uansett. Barn skal være trygge og ikke bli skremt til å kle på seg. Man kan være bestemt, men skrike bør man ikke gjøre. Men alle har dårlige dager og slikt kan skje. Ingen foreldre er perfekte.

Anonymous poster hash: 28daf...b35

[AnonymBruker]

Det vsr jo litt deres feil.. Jeg syns barn burde lære at de ikke kan oppføre seg slik de vil og forvente at mamma skal smile uansett

har du barn selv ? det var jo en BABY på 7 mnd og en ettåring! De trenger kun trygghet.. 4-åringen er det noe annet med da Men å hate ullklær trenger ikke være dårlig oppførsel heller. hvis de klør er det forferdelig for et lite barn å bli tvunget til å ha det på seg faktisk. Går an å bruke bambusklær istedet. Men jeg tenker også at sure barn kommer som regel av stressede voksne. ikke alltid selvsagt! men vi påvirker barna veldig mye kun ved utstrålingen

Anonymous poster hash: 1f681...4c9

[AnonymBruker]

har du barn selv ? det var jo en BABY på 7 mnd og en ettåring! De trenger kun trygghet.. 4-åringen er det noe annet med da Men å hate ullklær trenger ikke være dårlig oppførsel heller. hvis de klør er det forferdelig for et lite barn å bli tvunget til å ha det på seg faktisk. Går an å bruke bambusklær istedet. Men jeg tenker også at sure barn kommer som regel av stressede voksne. ikke alltid selvsagt! men vi påvirker barna veldig mye kun ved utstrålingen

Anonymous poster hash: 1f681...4c9

mente ikke at 4 åringen ikke trenger trygghet, men h*n kan man forvente littegranne mer av enn en baby og en ettåring

Anonymous poster hash: 1f681...4c9

[Gjest Mrs. Random Nick]

Du kan måle deg mot min mor.

Jeg fikk ALDRI en klem.

Jeg fikk ALDRI et oppmuntrende ord, men ble jevnlig hengt ut og latterliggjort til hennes venner og våre naboer.

Jeg fikk ALDRI ha egne meninger, tanker eller føleleer.

Så, du virker som en god mor. ene og alene fordi du har samvvittgihet. Bafre det at du tenker i de baner som du gjør viser jo at du er en mor som tenker på din ebarn og som ønsker dine barn vel. Jeg er overbevist om at du vil finne frem til rutiner og metoder som gjør at slike utbrudd blir sjeldne. Men å tro at slikt aldri skjer når en har tre så små barn, det er nesten litt uskyldig naivt

Jeg ble litt trist bare av å lese det der.

[Maleficenta]

Det er vel ikke lurt å skrike til sine barn uansett. Barn skal være trygge og ikke bli skremt til å kle på seg. Man kan være bestemt, men skrike bør man ikke gjøre. Men alle har dårlige dager og slikt kan skje. Ingen foreldre er perfekte.

Anonymous poster hash: 28daf...b35

Lurt er det ikke. Men syns barn bør lære at foreldre også er mennesker med følelser og ikke roboter som handler pedagogisk riktig til en hver tid. Og jeg tror ikke ts gjør dette ofte. Men noen ganger flyter det over. De kommer over det.