alvorlig syke barn

[AnonymBruker]

Har ei venninne hvis sønn på 2 år nylig fikk diagnosen leukemi. Hun er utrolig tøff synes jeg. Holder maska rundt sønnen og gråter når han ikke ser....hvordan klarer man som foreldre til alvorlig syke barn å ikke gråte,være lei seg,redd og ha angst i barnets nærhet?det er jo naturlige reaksjoner?

Anonymous poster hash: 5ccb8...3b0

[minister-mio]

Jeg har vært borti barneleukemi før, og fikk da vite at utsiktene er gode tross av den alvorlige sykdommen. Vær sterk og hold troen.

[Mafalda]

Skjønner hva du mener, TS. Jeg har flere bekjente som har mistet et barn, og fatter ikke hvordan de klarer å stå på beina.

Men, dette er en sånn type situasjon der man ikke aner hvordan man reagerer hvis det skulle skje en selv. Det er lett å sitte og si at "dette hadde jeg aldri klart", men står man i situasjonen har man plutselig ikke noe valg. Mange snakker om at de finner krefter som de ikke ante de hadde. Du MÅ jo takle det på et vis, selv om det er beintøft- det finnes jo ikke noe alternativ.

At mange klarer å holde maska foran barnet, handler vel litt om mors-/farskjærlighet. Du vil jo ikke legge stein til byrden for barnet heller? Når det er sagt, vil jeg tro det av og til glipper for de fleste, noe som er helt naturlig og menneskelig. Men at foreldre med alvorlig syke barn ikke går rundt og viser barnet sin sorg og fortvilelse hele tiden er nok et ønske om at barnet skal ha det best mulig og ikke bli redd av de voksnes reaksjoner også.

Uansett, foreldre med alvorlig syke barn har min aller største respekt og medfølelse. Det må være forferdelig tøft.