Forvirret..

[Gjest Anonymous]

Trenger å lette litt på trykket innvendig....

Har snart vært gift i 3 år, ingen barn og har vært sammen med han siden jeg var 16. (er nå 26år)

Denne sommeren har gjort meg litt forvirret.....

Har vært ute på byn noen ganger og har oppdaget at andre menn har gitt meg oppmerksomhet...for å si det på den måten...

Har ikke vært utro, men jeg har latt meg selv bli betatt av andre... Jeg tenker mye på det...og jo mer jeg tenker..jo mer forvirret blir jeg...

Elsker min mann over alt på jord.. men tanken på å kunne vært med en annen svirrer i hodet mitt... Har aldri hatt noen andre enn min mann...så jeg er nå begynt å "angre" litt på at jeg ikke har "levd livet" før...

Har ikke nevnt noe for mannen min.. Er det galt?

Er dette bare en periode, så vil det gå seg til igjen..?

Vi har et kjempe fint forhold, bra sex liv og snakker egentlig om alt...Bare ikke dette... :-(

Føler meg så falsk... Vil jo egentlig være sammen med han i det trygge forholdet... Men så er det disse fristelsene...

Dette ble mye på en gang... Men er det noen som har vært i liknende situasjon som kan gi meg noen gode råd....? Eller andre som har tanker om hva jeg bør gjøre..?

Forvirret

[Bitte]

Jeg synes ikke du har gjort noe galt!

Så lenge du ikke trekker det lengre enn litt flørting.

Det er helt vanlig,at man gjennom et langt ekteskap, blit tiltrukket av andre. Vi har jo fremdeles øyner i hodet,og skal absolutt ikke slutte og flørte. Det holder liv i forholdet man er i,så sant man holder seg på matta.

Jeg kan garantere deg at din bedre halvdel også ser andre damer fra tid til annen- uten at det betyr at han elsker deg mindre.

Slapp helt av ,og nyt livet..... UTEN dårlig samvittighet!

[Gjest dragonfly]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har vært gift litt lenger enn deg. Situasjonen min er likevel litt annerledes. Jeg har også opplevd å få oppmerksomhet, men fra en bestemt mann. En som jeg har sterke følelser for. Det er veldig frustrerende i perioder. Men også litt spennende. Skulle ønske jeg var to personer jeg... Det er i hvert fall ikke noe unormalt å føle som du gjør. Men håper du klarer å holde det på et akseptabelt nivå. Håper at jeg også klarer det...

[Icy]

Er nok ganske vanlig det du opplever. Når man ikke har "opplevd så mange andre" friser det ganske så mye.

Man har ikke prøvd det for man har kun vært med den ene personen i alle år.

Til slutt begynner man å bli skikkelig fristet.. Gresset er alltid grønnere på den andre siden . . . .

[Mona]

Gresset er sjelden grønnere på den andre siden....

Skjønner deg godt, men håper du velger det du allerede har, for det virker veldig bra. Det er et valg du har tatt, så får det bli andre som lever livet før de binder seg. Og vi som har gjort det angrer ofte på mange av sprellene...

[Nordlys]

Det er nok veldig vanlig det du opplever! Spesielt når en føler en ikke har levd livet først. Men så lenge en klarer å se, men ikke røre gjør det jo ikke noe. jeg bruker å si at man kan godt gå på byen å lese menyen, men man må spise hjemme!

Lykke til!

[Gjest betatt av en annen]

Herregud som jeg kjenner meg igjen!! jeg opplever for tiden akkurat det samme som deg, og har det mildt sagt jævlig om dagen:( har skrevet et innlegg om dette her inne nå.. (dette er for ille)Føler med deg!

[Gjest Anonymous]

Prøv å les innlegg på doktoronline.no, der er det mange i samme situasjon.

[Gjest gjest1]

En ting er i hvert fall helt sikkert: Dersom du er glad i mannen din, og samlivet deres fungerer, så er ikke gresset det minste grønnere på andre siden av gjerdet. Slå tankene fra deg, det er ikke så stort og ha "prøvd" flere menn, de er for det meste ganske like når alt kommer til alt. Vær glad for han du har du, men vær litt stolt av at også andre finner deg attraktiv. Det gjør godt for selvfølelsen.

[Carrot]

Hva med å fikse barnevakt - helst hos bestemor og til neste ettermiddag...

Send typen til kompisen hvor de kan sitte å forche litt - bruk tiden på å stasje deg og gjerne sammen med veninner - så møtes du og mannen (gjerne uten de andre) på byen hvor dere leker litt fremmed for hverandre? Gir litt komplemanger og flørter litt som i gamle dager??

For - hvis du prater med han, sier du reagerer på oppmerksomheten fra andre og savner den - og alt det der... Tror du ikke da han vil gi deg det du trenger dersom dere har et så fint forhold som du beskriver at dere har??

Jeg tror det...

Man skal ikke gå over bekken etter vann - men drikke på den siden man står....

Lykke til..

[nat26]

Synes det var en flott ide carrot kom med jeg:)

[Gjest Anonymous]

det eneste problemet med å prøve å gjenskape romantikken/lidenskapen med mannen sin er at man har kommet til et punkt hvor man ikke lengre ser på hverandre på den måten! Man har lyst på andre og det kan føles "feil" å skulle være med sn egen mann. Det er ihvertfall mitt problem. Og da tror jeg at noe må forandre seg i hodet mitt og tankene mine før jeg ville vært klar for å gjøre dette med mannen min. For uansett hvor glad jeg er i han, frister han meg ikke på den måten nå. Det går et stort skille mellom det å bare ha mistet spenningen i forholdet, til det å føle at man har mistet alle følelsene..

[Gjest Anonymous]

:trøste:

[Gjest Lille lilla]

Hei

Jeg har bare et kort svar til deg og det er et spørsmål

Ønsker du friheten tilbake?

[Gjest Anonymous]

gjest nr 2 rett over var meg og ikke gjest nr 1 som skrev innlegget..unnskyld forvirringen...

[Gjest Anonymous]

TUSEN TAKK FOR ALLE INNLEGGENE ! !

(Har ikke hatt mulighet til å svare før...)

Mye av det som står i innleggene har fått meg til å tenke.. Er gresset noe grønnere på den andre siden..? Nei, sikkert ikke...

Ønsker jeg friheten tilbake?... Ja, kanskje for en liten stund... bare for en helg kanskje...

Og det er det jeg nå føler at jeg må tenke godt igjennom. Det hadde nok vært spennende en stund....men i lengden..? Tror nok ikke det..

Det er "godt å høre" at andre er i samme båt! Da vet jeg at det ikke er helt unormalt å ha en slik periode. Hvordan går det med dere forresten? Gjort noe klokt som kan deles med meg..?

Nei, jeg får prøve å ta meg sammen. Håpe på at det går over etterhvert :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg gjorde noe ikke-klokt jeg kan dele med deg.

Var i ca samme situasjon, flørtet med en bestemt annen. Syns det var litt kjipt at jeg bare hadde hatt samboern min, vi planla bryllup og jeg følte at løpet var litt kjørt liksom. Derfor innledet jeg et seksuelt forhold til denne nye personen for å strekke litt på vingene liksom. Skikkelig mislykket. Vi hadde sex etpar ganger, ikke bra som jeg var vant til fra samboern som kjente meg godt. Ikke vellykket å være kjæreste bare med samboern etter den affæren, ett år senere orket jeg ikke mer og gjorde det slutt.

DA var det gøy å være singel, men det er en annen sak...