Hvordan få kjæreste?

[AnonymBruker]

Ja, hvordan får man kjæreste egentlig? Føler det "går så lett" for alle andre, mens jeg er den eneste som sitter år etter år som singel. F.eks. møtte venninnen min en kompis på bussen, som tilfeldigvis hadde med seg sin kamerat som han introduserte for venninnen min. Nå, et par mnd senere er de sammen. Slikt skjer aldri meg!

Er nå 20 år, og burde "nytt" singellivet eller vært i forhold. Jeg gjør ingen av delene! Hvordan møter man gutter? Hvor møter man gutter? Jeg er så lei av å være singel, føler meg skikkelig ensom Har mange venner og er ofte sosial, men føler noe mangler (muligens nærhet og fysisk kontakt?).


Så ja, det jeg er ute etter er:
- tips på hvor man møter folk (må jeg ty til nettdating? )
- tips på hvordan man får folk på kroken


Hjelp

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

[AnonymBruker]

Føler med deg Jeg er i samme situasjon selv. Er 21, har aldri hatt kjæreste før og er veldig kjærestesyk. Kjenner også behovet etter nærhet og det å bare ha noen der.

Jeg har prøvd nettdating på sukker, funket dårlig for min del. Jeg vil vel si jeg er middels utseendemessig, så innboksen rant ikke akkurat over, men jeg søkte rundt selv også såklart. Jeg syns det var for mange som var 25+ (noe jeg syns er litt for gammelt siden jeg ikke har hatt kjæreste før, og vil ha noen i samme livssituasjon som meg) og muligens litt for desperate. Var faktisk også på date med en derfra, hyggelig fyr, men absolutt ikke min type, i tillegg brukte han et særdeles flatterende bilde som ikke reflekterte virkeligheten.

Jeg har begynt på tinder, men siler ganske nøye på hvem jeg sier ja til (noen har faktisk seriøse profiler der, tro det eller ei) og tar da kontakt med stort sett alle match. Reiste hjem til foreldrene mine rett etter jeg skaffet meg det, men skal bli aktiv igjen når jeg kommer tilbake til studiestedet over jul. Så får jeg se om den strategien funker Ellers er jeg med i et par organisasjoner o.l. på studiestedet som gjør at jeg kan møte nye folk.

Henger meg på for andre tips

Anonymous poster hash: f95fa...514

[Heishåps]

Hei:)

Jeg fant kjæresten min gjennom nettdating. Lagde bruker på sukker bare for å se om jeg fikk noe respons fra gutta. Hadde aldri hatt kjæreste før og ville vite om noen ble interessert ut ifra bilde jeg la ut på profilen. Jeg fikk meldinger fra mange, men svarte ingen, heeelt til jeg fikk melding fra en gutt som hadde en veldig bra profil. Vi snakket sammen i 6 dager på melding før vi møttes og han var helt fantastisk! Noen uker senere var vi blitt kjærester<3

Kanskje du burde prøve nettdating? Hehe det høres jo litt teit ut, men det funket for meg så jeg er stor fornøyd:D

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Jeg er 36 år, prøver nettdating, og dater en del. Men de jeg liker, vil ikke ha meg, og de som liker meg, liker ikke jeg.

Anonymous poster hash: 93466...e23

[AnonymBruker]

Føler med deg Jeg er i samme situasjon selv. Er 21, har aldri hatt kjæreste før og er veldig kjærestesyk. Kjenner også behovet etter nærhet og det å bare ha noen der.

Jeg har prøvd nettdating på sukker, funket dårlig for min del. Jeg vil vel si jeg er middels utseendemessig, så innboksen rant ikke akkurat over, men jeg søkte rundt selv også såklart. Jeg syns det var for mange som var 25+ (noe jeg syns er litt for gammelt siden jeg ikke har hatt kjæreste før, og vil ha noen i samme livssituasjon som meg) og muligens litt for desperate. Var faktisk også på date med en derfra, hyggelig fyr, men absolutt ikke min type, i tillegg brukte han et særdeles flatterende bilde som ikke reflekterte virkeligheten.

Jeg har begynt på tinder, men siler ganske nøye på hvem jeg sier ja til (noen har faktisk seriøse profiler der, tro det eller ei) og tar da kontakt med stort sett alle match. Reiste hjem til foreldrene mine rett etter jeg skaffet meg det, men skal bli aktiv igjen når jeg kommer tilbake til studiestedet over jul. Så får jeg se om den strategien funker Ellers er jeg med i et par organisasjoner o.l. på studiestedet som gjør at jeg kan møte nye folk.

Henger meg på for andre tips

Anonymous poster hash: f95fa...514

Takk for hyggelig melding Kjipt at du føler det slik, selv om det er litt godt å høre at vi er flere i samme båt!

Kanskje jeg skulle laget en bruker på Tinder da. Venninnene mine som har kjæreste sier jeg burde det. Men de har møtt sine kjærester gjennom felles venner og sånt, så de vet ikke hvordan det føles å måtte ta "siste utvei" og prøve seg på nettdating. Jeg synes det virker så kleint bare, og jeg klarer virkelig ikke å se for meg at jeg skal finner noen på Tinder liksom! Men jeg burde vel ikke ekskludere det som en mulighet før jeg har prøvd

Det med organisasjoner er lurt da! Føler man alltid hører det som første bud når man skal få nye venner/kjæreste. Kan jeg spørre hvilke organisasjoner du er med i?

Hei:)

Jeg fant kjæresten min gjennom nettdating. Lagde bruker på sukker bare for å se om jeg fikk noe respons fra gutta. Hadde aldri hatt kjæreste før og ville vite om noen ble interessert ut ifra bilde jeg la ut på profilen. Jeg fikk meldinger fra mange, men svarte ingen, heeelt til jeg fikk melding fra en gutt som hadde en veldig bra profil. Vi snakket sammen i 6 dager på melding før vi møttes og han var helt fantastisk! Noen uker senere var vi blitt kjærester<3

Kanskje du burde prøve nettdating? Hehe det høres jo litt teit ut, men det funket for meg så jeg er stor fornøyd:D

Så kjekt med en solskinnshistorie fra nettdating Må si jeg er ganske skeptisk; man hører så mye rart, i tillegg til at jeg (som tidligere nevnt) synes nettdating høres så kleint ut :o Men veldig bra for deg at du har funnet noen du trives med

Sliter med det samme. Jeg er 36 år, prøver nettdating, og dater en del. Men de jeg liker, vil ikke ha meg, og de som liker meg, liker ikke jeg.

Anonymous poster hash: 93466...e23

Huff, kjedelig situasjon! Vanskelig å finne noen man passer med.

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

[Gjest Strandet]

Vil anbefale å ikke gjøre som meg i tredje klasse: å gå opp til hu du liker i barneskolen, og så bare si "Skal vi være sammen?"

#gapskratt

Endret 10. desember 2014 av Strandet

[Ok2k]

La meg gjette, du ønsker en nettvenn du kan chatte med hver dag som du kan kalle (det) kjæreste (du har)?

[Pol Pot]

Har prøvd nettdating,"pratet" med noen på nettet og har hatt et par møter uten at det har blitt noe mere enn det ene møte. Jeg har merket at det er alltid jeg som tar kontakt først, og det er frustrerende. Jeg tenker ofte at jeg vel ikke er "spennende nok". Stort sett blir meldingene ignorert eller jeg får bare en "takk for interesen" melding eller lignende. En føler seg rimelig oversett/ignorert. Det er som å jobbe mot "The wall", og det er j..... frustrerende. Litt toveiskjøring hadde vært veldig oppmuntring. Lykke til ellers.

[AnonymBruker]

Ts, hva er årsaken til at noen skal tro at du klar for en kjæreste?

Forresten, vil du selv si at det være smart å ligge mer vekt på det du gjør enn det du sier?

Anonymous poster hash: 560e9...d06

[AnonymBruker]

..si at det kan være..

Anonymous poster hash: 560e9...d06

[AnonymBruker]

TS her!

La meg gjette, du ønsker en nettvenn du kan chatte med hver dag som du kan kalle (det) kjæreste (du har)?

Hæ? Er det en konklusjon du har landet på ut i fra hva jeg skriver?

Har prøvd nettdating,"pratet" med noen på nettet og har hatt et par møter uten at det har blitt noe mere enn det ene møte. Jeg har merket at det er alltid jeg som tar kontakt først, og det er frustrerende. Jeg tenker ofte at jeg vel ikke er "spennende nok". Stort sett blir meldingene ignorert eller jeg får bare en "takk for interesen" melding eller lignende. En føler seg rimelig oversett/ignorert. Det er som å jobbe mot "The wall", og det er j..... frustrerende. Litt toveiskjøring hadde vært veldig oppmuntring. Lykke til ellers.

Hm, ja har fått inntrykk av at menn ofte må ta kontakt når det kommer til nettdating. Kjipt at du ikke føler deg spennende nok, sliter litt med det samme selv faktisk!
Lykke til du også

Ts, hva er årsaken til at noen skal tro at du klar for en kjæreste?

Forresten, vil du selv si at det være smart å ligge mer vekt på det du gjør enn det du sier?

Anonymous poster hash: 560e9...d06

1) Hm, jeg går ut i fra at ingen har grunn til å tro at jeg ikke er klar for en kjæreste i hvert fall. Men ja, jeg burde kanskje vært mer flørtete. Jeg har ikke en "flørtete personlighet" fra naturens side. Synes det er vanskelig å flørte, og føler det virker påtatt og kunstig på meg. Føler ikke det er noe jeg får så godt til..?

2) I hvilke situasjoner da?

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

[Summers]

Du møter vel gutter på fester og slikt om du er 20 år?

[Gjest Stjerner og planeter]

Hadde ein visst svaret på det så hadde ein vore rik!

[gjest 321]

Det å få seg kjæreste er noe jeg føler bare Skjer.

En dag står man der og tenker "jeg kommer aldri til å finne meg noen".

Og neste helg treffer du en på fest, han vil ha nr ditt, dere finner på noe. Så finner dere på noe igjen....Og igjen...Og igjen..

Så eskalerer det bare, og plutselig står man der med både kjæreste, svigerfamilie og samboerskap..

Uten å helt forstå hvordan man kom seg dit haha.

Dette var veldig vasete skrevet haha, men uansett det første du må gjøre er å oppholde deg på steder der det er gutter du ikke kjenner. Alle gutter du ikke kjenner kan vi kalle potensielle kjærester hah.
Dra på fest, dra på byen, meld deg på nettdating/tinder, vær med venner som har kompiser du ikke kjenner osv. Møt masse folk.

[Ok2k]

TS her! Hæ? Er det en konklusjon du har landet på ut i fra hva jeg skriver? Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

Du klarte ikke å svare på det med noe annet enn et spørsmål?

[AnonymBruker]

1) Hm, jeg går ut i fra at ingen har grunn til å tro at jeg ikke er klar for en kjæreste i hvert fall. Men ja, jeg burde kanskje vært mer flørtete. Jeg har ikke en "flørtete personlighet" fra naturens side. Synes det er vanskelig å flørte, og føler det virker påtatt og kunstig på meg. Føler ikke det er noe jeg får så godt til..?

2) I hvilke situasjoner da?

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

Jeg ble vel ikke veldig overrasket av at du sier det. Men jeg snakket ikke om flørting. Jeg snakker om når handlingene og påstandene sine motsier hverandre, når en synes det er mye lettere å si det men får bare det ikke helt til å gjøre noe med det. Når en bare er all talk men gjør bevisst ingenting mer enn det fordi den slags er jo enklere sagt enn gjort, vel.

Det er vel uansett ikke nødvendig med en "flørtete personlighet" som du kaller det, for å vise at du er seriøs og har lyst å bli tatt på alvor. Tvert i mot. Hva annet enn søkt råd på KG har du gjort? Og, hva hadde du selv tenkt om en som hadde gjort like mye, altså hvor klar du ville du ha trodd denne personen er?

Men la oss ta et eksempel da. Du sier jo at du er klar òg går ut fra at ingen har noen grunn til å tro noe annet. Og i hovedinnlegget: " Er nå 20 år, og burde "nytt" singellivet eller vært i forhold. Jeg gjør ingen av delene! ". Men hvorfor ikke? Hvorfor gjør du så lite når du angivelig mener det så mye?

Anonymous poster hash: 560e9...d06

[AnonymBruker]

Du klarte ikke å svare på det med noe annet enn et spørsmål?

Jeg svarte med et spørsmål fordi jeg var usikker på hva du ville frem til. Jeg forstår ikke helt hva du mener; lurer du på om jeg ikke har lyst på en ordentlig kjæreste, men heller en "nettvenn" som jeg kan kalle kjæresten min? For det er i så fall feil Igjen, jeg vet ikke helt om jeg oppfattet poenget ditt?

Jeg ble vel ikke veldig overrasket av at du sier det. Men jeg snakket ikke om flørting. Jeg snakker om når handlingene og påstandene sine motsier hverandre, når en synes det er mye lettere å si det men får bare det ikke helt til å gjøre noe med det. Når en bare er all talk men gjør bevisst ingenting mer enn det fordi den slags er jo enklere sagt enn gjort, vel.

Det er vel uansett ikke nødvendig med en "flørtete personlighet" som du kaller det, for å vise at du er seriøs og har lyst å bli tatt på alvor. Tvert i mot. Hva annet enn søkt råd på KG har du gjort? Og, hva hadde du selv tenkt om en som hadde gjort like mye, altså hvor klar du ville du ha trodd denne personen er?

Men la oss ta et eksempel da. Du sier jo at du er klar òg går ut fra at ingen har noen grunn til å tro noe annet. Og i hovedinnlegget: " Er nå 20 år, og burde "nytt" singellivet eller vært i forhold. Jeg gjør ingen av delene! ". Men hvorfor ikke? Hvorfor gjør du så lite når du angivelig mener det så mye?

Anonymous poster hash: 560e9...d06

Du har rett i mye av det du sier her For eksempel det at jeg ikke er veldig "på". Jeg tror det i all hovedsak skyldes at jeg ikke "vet" hvordan man gjør det. Hvordan tilnærme seg en annen person uten å virke kun vennlig? Jeg får lett venner, men tror jeg har lett for å bli frienzonet, fordi jeg er så lite flørtete (noe du mener er uvesentlig?).

Angående det siste spørsmålet (Hvorfor gjør du så lite når du angivelig mener det så mye?), så er det av samme grunn. Dette er usikkert teritorium for meg, det blir som å bevege seg på glattisen. Jeg kan ikke teknikken, jeg vet ikke hvordan man bør tre frem. Jeg synes det er vanskelig, og ikke minst skummelt. Selvsagt vet jeg at jeg bare bør "bryte" mønsteret jeg er i, og at det sannsynligvis blir mindre skummelt etter hvert som jeg får mer og mer erfaring, men jeg får meg ikke til å gjøre det (som altså er fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre det, og fordi jeg synes det er skummelt). Innser nå at jeg høres ut som tidenes mest tafatte person, så må poengtere at jeg ikke er slik på andre områder

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

[AnonymBruker]

Jeg er selv en jente på 20. Det ble slutt med typen min for tre måneder siden ca. Etter den tid skaffet jeg meg tinder, ikke fordi jeg ville ha ny kjæreste, men fordi jeg ville prate med folk og bli kjent:) kanskje få nye venner ut av det, eller kanskje en date. I begynnelsen bare pratet jeg med folk, men etterhvert begynte guttene å spørre om å møtes. Jeg har vært på to tinder-dater (følte meg veldig nybegynner, fordi jeg egentlig aldri har vært singel før). Men begge datene var koselig og det var kjempe hyggelig:) Jeg må si jeg er positivt overasket over guttene jeg har pratet med og møtt over nettet. Fikk høre fra andre som har tinder at alle der kun er ute etter sex, det er ikke det jeg har fått inntrykk av i det hele tatt. Og det er lettere å snakke litt først over nettet kanskje og bli litt kjent, sjekke om man har ting til felles:) Før man legger ut på en date sammen. Akkurat nå denne uken var jeg på min andre tinder-date. Fyren er sykt hyggelig:) Og vi har avtalt å treffes igjen. Virker som om han er på utkikk etter noe mer langsiktig enn bare noen å ligge med. Tenker han kanskje er en potensiell kjæreste:) hehe spørs, må se det an når vi blir bedre kjent. Jo! Også har jeg en venninne som har truffet en sinnsykt bra fyr gjennom tinder, de er kjærester i dag, og hun virker utrolig lykkelig:) Håper dette var til inspirasjon og litt hjelp kanskje. Lykke til!

Anonymous poster hash: c6d28...808

[WubWub]

du må være digg og intelligent som meg. det trekker damer i fleng

[AnonymBruker]

Jeg svarte med et spørsmål fordi jeg var usikker på hva du ville frem til. Jeg forstår ikke helt hva du mener; lurer du på om jeg ikke har lyst på en ordentlig kjæreste, men heller en "nettvenn" som jeg kan kalle kjæresten min? For det er i så fall feil Igjen, jeg vet ikke helt om jeg oppfattet poenget ditt?

Du har rett i mye av det du sier her For eksempel det at jeg ikke er veldig "på". Jeg tror det i all hovedsak skyldes at jeg ikke "vet" hvordan man gjør det. Hvordan tilnærme seg en annen person uten å virke kun vennlig? Jeg får lett venner, men tror jeg har lett for å bli frienzonet, fordi jeg er så lite flørtete (noe du mener er uvesentlig?).

Angående det siste spørsmålet (Hvorfor gjør du så lite når du angivelig mener det så mye?), så er det av samme grunn. Dette er usikkert teritorium for meg, det blir som å bevege seg på glattisen. Jeg kan ikke teknikken, jeg vet ikke hvordan man bør tre frem. Jeg synes det er vanskelig, og ikke minst skummelt. Selvsagt vet jeg at jeg bare bør "bryte" mønsteret jeg er i, og at det sannsynligvis blir mindre skummelt etter hvert som jeg får mer og mer erfaring, men jeg får meg ikke til å gjøre det (som altså er fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre det, og fordi jeg synes det er skummelt). Innser nå at jeg høres ut som tidenes mest tafatte person, så må poengtere at jeg ikke er slik på andre områder

Anonymous poster hash: 9e36c...a3e

Ja, jeg mener det er uvesentlig så lenge du klarer å vise at du er seriøs.

Hvilket du ikke gjør når du ikke gjør noe, annet enn å bare prate. Det er bare du som kan utfordre komfortsonen din, det er ingen andre som kan gjøre noe med usikkerheten din. Og så lenge du lar usikkerheten din lamme deg og stoppe deg, så lenge du synes det er for skummelt bare, så er du ikke klar heller.

Det handler ikke om hva du vet du bør, det handler om hva du gjør og ikke bare. Men kanskje du burde bruke litt tid på å jobbe med deg selv?

Anonymous poster hash: 560e9...d06