Det går ikke an å snakke med han..

[AnonymBruker]

Barnefar går meg på nervene! Vi har 50/50 for en 4-åring, og hatt det sånn siden barnet var 2 år.
Far snakker hele tida om "samarbeid og gjensidig respekt", men for han virker dette bare som en konkurranse.

Han selv har flere barn fra ett tidligere forhold, i tillegg til at han er ti år eldre enn meg og fra ett annet land, så han tror jo automatisk at han vet alt mye bedre enn meg. Likevel, de få gangene jeg prøver å rette han på noe, får jeg slengt tilbake at "ikke prøv å være bedre enn meg".

Nå før vinteren har vi hatt en del uenigheter ift. barnets bekledning. For det første sa jeg at barnet trengte ny kjeledress, så om vi kunne spleise på det. Han har da vært å kjøpt en kjeledress til 1500,- men siden den var "så dyr og fin kvalitet", kunne ikke barnet bruke den i barnehagen, dermed måtte jeg gå å kjøpe en ny.. Hva er vitsen..?
Han hadde også kjøpt ett par vintersko, men de skulle KUN brukes til/fra barnehagen, og ikke I barnehagen, fordi de var "så fine", og jeg måtte igjen gå å kjøpe nytt par selv.

Igår når jeg hentet barnet i barnehagen, hadde barnet på seg t-skjorte, pologenser, enda en genser OG en hettejakke over der igjen. Inne. Altså, 4 lag? Really?
Jeg sendte han mld når jeg kom hjem å fant det ut, å lurte på hvorfor han hadde gjort det sånn og hvorfor han ikke heller spør meg om klær hvis han mangler noe. (Vi går frem og tilbake til barnehagen hver dag, mens han kjører bil.) Også ender det i en diskusjon, fordi jeg "prøver å belære han" og "det var barnehagen som hadde kledd henne sånn". Han har alltid en unnskyldning! Vi har ull/fleece-tøy her, så det er jo bare å spørre..

For en måned siden hadde jeg problemer med hentinga i barnehagen, så jeg sa til han at vi måtte sette oss ned å snakke sammen. Han har nemlig i lang tid pleid å hente barnet rett før stengetid, bare fordi at da er det "enklere å få med barnet hjem", mens jeg som må hente tidligere, må hanskes med trassen daglig.
Vi ble enig om at han en periode også henter tidligere, sånn at jeg kanskje slipper litt av belastningen, men det varte i èn uke, før han gikk tilbake til gamle vaner og sitter å belærer meg om hvor lett HAN synes det er å hente barnet nå. (Det er klart, når eneste målet hans er å få ungen inn i bilen..)

Jeg blir så frustrert! Vi har egentlig veldig lite med hverandre å gjøre, men de få gangene vi MÅ samarbeide eller stille spørsmål, skal alt taes så ille opp og ende i en diskusjon..
Og ta det på familievernkontoret, vil nok bare gjøre vondt verre. Sist jeg prøvde å ordne oss en time, trodde han fam.kontoret var det samme som barnevernet og begynte å true meg med å frata meg omsorgen hvis "det var dette jeg ville"..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[AnonymBruker]

La han være i fred når det er hans uke, hvis du blander deg minst får du garantert mer respekt og bedre samarbeid! Det hjelper ikke å diskutere, da gjør han alt motsatt. Det var samme her før, eg var bekymret for mange forskjellige ting, mat, klær osv, nå holder jeg meg på avstand og det er han som sender meg sms, ringer og spør om råd.

Anonymous poster hash: 3f965...819

[AnonymBruker]

Hver gang man legger ut noe her ang. problemer med barnefar, så får man bare sånne råd.
"Ikke bland deg bort i hva far gjør på sin uke" "Ikke forvent at far gjør ting på samme måte som deg".

Nå var altså dette på MIN uke, og jeg henta barnet i barnehagen med all den bekledningen. Det er klart at det bekymrer meg at han ikke klarer å kle på ungen, og kanskje like irriterende at barnehagen heller ikke sier fra til han.
I tillegg er det ikke plass til tykke sokker heller i de "fine" støvlettene han har kjøpt, og det er jo veldig kurant når vi må gå noen greie kilometer i flere minusgrader for å komme oss hjem..
Hva han gjør ellers på sin uke, legger jeg meg ikke borti.

Det med hentingen, var ett spørsmål om samarbeid, om han rett og slett kunne hjelpe meg i en vanskelig periode, og ikke noe rakke-ned-på fordi at han henter tidligere enn meg.
Selv om faktum er det at når han henter tidligere for å unngå trass, er det nettopp jeg som må hanskes med trassen..

Det med innkjøp av klær er også noe vi ble enig om å dele på. Ettersom barnet nesten tilbringer mer tid i barnehagen enn hjemme, er det i barnehagen jeg er interessert i at hun har ordentlig tøy.
Og når han da ønsker å ha 50/50, må han jo da regne med å spleise på ting hun trenger der, og heller kjøpe pentøy og fritidsklær for sine egne penger. Jeg har jo ikke råd til å holde på å kjøpe alt hun trenger, fordi han prioriterer hjemme-klær..

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[AnonymBruker]

Føler med deg, ts!

Har hatt det likt i mAnge år. Eneste trøst er at jo eldre barnet blir jo bedre blir det. Men vi har fremdeles slike kamper, selvom barnet snart er tenåring.

Mitt råd er velg dine kamper, svelg de kamelene du klarer....

Anonymous poster hash: b85f4...cc8

[Biloba]

Du kan velge å hente sent hvis du vil, det er ditt valg å hente når barnet leker og har det gøy. Du kan ikke vente at far skal endre hentetid for å oppdra barnet til å bli hentet tidlig når det skal til deg.

Når det gjelder klær kan det kanskje hjelpe å komme ham i forkjøpet, og være bevisst på ord. Si at jenta trenger kjeledress til barnehagen, barnehagesko som tåler mye osv. Vær gjerne enda mer i forkjøpet og ha et par alternativer klare, som f.eks bilde og pris på et par dresser.

[AnonymBruker]

Du kan velge å hente sent hvis du vil, det er ditt valg å hente når barnet leker og har det gøy. Du kan ikke vente at far skal endre hentetid for å oppdra barnet til å bli hentet tidlig når det skal til deg.

Når det gjelder klær kan det kanskje hjelpe å komme ham i forkjøpet, og være bevisst på ord. Si at jenta trenger kjeledress til barnehagen, barnehagesko som tåler mye osv. Vær gjerne enda mer i forkjøpet og ha et par alternativer klare, som f.eks bilde og pris på et par dresser.

Skjønner hva du mener, men synes det er idiotisk at jeg skal måtte ta ansvar for ALT bare for å ikke såre egoet hans.

Når jeg sier at hun trenger ny kjeledress til vinteren, vet han veldig godt at det trengs i barnehagen, og ikke hjemme.

Det er så mange andre ting også, f.eks at han ikke klarer å følge med på månedsplanen til barnehagen, også må jeg passe på at han får med seg alt, ellers er det jo datteren vår det går utover, om hun ikke får vært på utflukter, karneval, nissefest eller ikke rekker frokosten ol.

Og i tillegg låner han mye klær, leker og utstyr herfra, også må jeg purre flere ganger for å få de tilbake neste uke. Liksom gå å passe på han og minne han på alt, som ett lite barn.

Fyren er arbeidsledig å går hjemme, så litt burde han klare å holde styr på selv.. Så det å ha datteren vår i barnehagen fra det åpner til det stenger, bare fordi det er "enklest", synes jeg egentlig er en utrolig dårlig unnskyldning.

Hadde jeg hatt mulighet til å ha henne hjemme halve dagen, hadde jeg gjort det med glede!

I tillegg var det han som ønsket seg 50/50, og da forventer jeg faktisk at han tar sin del av ansvaret, når det gjelder å se hva barnet trenger og følge opp i barnehagen/skole. Og det er heller ingen hemmelighet at 50/50 er en krevende ordning både for foreldre og barn, om ikke foreldrene klarer å samarbeide.

Folk sier ofte at barna har godt av at foreldrene er litt forskjellig, og det er greit nok, at man gjør forskjellig ting hos mor/far, men så er det så mange grunnleggende ting som vi bør gjøre likt når det gjelder oppdragelse, spesielt når barnet er så lite.

Hvis han f.eks er sløv på å sette grenser og BARE er tivolipappa annenhver uke, blir det desto mer jobb for meg når jeg har barnet. For det går bort så mye tid på å gjøre ting på nytt. Eller f.eks når barnet får legge seg senere hos far, så må jeg bruke mye tid på å få inne soverutiner hver gang hun kommer til meg.

Men jeg svelger de fleste kameler og tar veldig få kamper. Og selv de få kampene jeg tar, blir blåst opp til noe stort..

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[AnonymBruker]

Barnefar går meg på nervene! Vi har 50/50 for en 4-åring, og hatt det sånn siden barnet var 2 år.

Far snakker hele tida om "samarbeid og gjensidig respekt", men for han virker dette bare som en konkurranse.

Han selv har flere barn fra ett tidligere forhold, i tillegg til at han er ti år eldre enn meg og fra ett annet land, så han tror jo automatisk at han vet alt mye bedre enn meg. Likevel, de få gangene jeg prøver å rette han på noe, får jeg slengt tilbake at "ikke prøv å være bedre enn meg".

Nå før vinteren har vi hatt en del uenigheter ift. barnets bekledning. For det første sa jeg at barnet trengte ny kjeledress, så om vi kunne spleise på det. Han har da vært å kjøpt en kjeledress til 1500,- men siden den var "så dyr og fin kvalitet", kunne ikke barnet bruke den i barnehagen, dermed måtte jeg gå å kjøpe en ny.. Hva er vitsen..?

Han hadde også kjøpt ett par vintersko, men de skulle KUN brukes til/fra barnehagen, og ikke I barnehagen, fordi de var "så fine", og jeg måtte igjen gå å kjøpe nytt par selv.

Igår når jeg hentet barnet i barnehagen, hadde barnet på seg t-skjorte, pologenser, enda en genser OG en hettejakke over der igjen. Inne. Altså, 4 lag? Really?

Jeg sendte han mld når jeg kom hjem å fant det ut, å lurte på hvorfor han hadde gjort det sånn og hvorfor han ikke heller spør meg om klær hvis han mangler noe. (Vi går frem og tilbake til barnehagen hver dag, mens han kjører bil.) Også ender det i en diskusjon, fordi jeg "prøver å belære han" og "det var barnehagen som hadde kledd henne sånn". Han har alltid en unnskyldning! Vi har ull/fleece-tøy her, så det er jo bare å spørre..

For en måned siden hadde jeg problemer med hentinga i barnehagen, så jeg sa til han at vi måtte sette oss ned å snakke sammen. Han har nemlig i lang tid pleid å hente barnet rett før stengetid, bare fordi at da er det "enklere å få med barnet hjem", mens jeg som må hente tidligere, må hanskes med trassen daglig.

Vi ble enig om at han en periode også henter tidligere, sånn at jeg kanskje slipper litt av belastningen, men det varte i èn uke, før han gikk tilbake til gamle vaner og sitter å belærer meg om hvor lett HAN synes det er å hente barnet nå. (Det er klart, når eneste målet hans er å få ungen inn i bilen..)

Jeg blir så frustrert! Vi har egentlig veldig lite med hverandre å gjøre, men de få gangene vi MÅ samarbeide eller stille spørsmål, skal alt taes så ille opp og ende i en diskusjon..

Og ta det på familievernkontoret, vil nok bare gjøre vondt verre. Sist jeg prøvde å ordne oss en time, trodde han fam.kontoret var det samme som barnevernet og begynte å true meg med å frata meg omsorgen hvis "det var dette jeg ville"..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

Det der med dressen og skoene som er for fine til bruke så du må kjøpe nye er bare tull fra hans side synes jeg. Jeg liker heller ikke at han ser ut til å mene han er bedre enn deg.

Men det med klærne i barnehagen skjønner jeg ikke noe av. Det må da være barnehagens og de ansatte sitt ansvar hva barnet har på seg inne.

Er de ikke ute i løpet av dagen? Slik at de må hjelpe barna av og på med klær?

Sitter det virkelig ansatte til så små barn som 4 år en helt dag og der på et barn som har 4 lag med klær på seg?

Her synes jeg du må plassere skyld der det hører hjemme. Jeg har selv hatt barn i barnehage, og de var alltid ute opp til flere ganger hver dag. Det hendte de syntes det var kaldt og nektet å ta av seg når de kom, men det ordnet jo de ansatte etterpå.

Dette må du nesten forklare meg.

Anonymous poster hash: 6731e...e90

[Tante-Sofie]

Hvis du ikke vil ta ham med til familievernkontoret, er det jo bare ett alternativ igjen, og det er å akseptere faktum. Du kan ikke kreve at han legger barnet til samme tid som hjemme, du kan ikke kreve at han henter barnet til samme tid som deg og fireåringer klarer å si i fra selv om de er for varme eller for kalde.

Om du vil ta ham med til familievernkontoret, kan han true med å ta fra deg ungen så mye han vil, og du vet veldig godt at det har han ingen makt til.

[AnonymBruker]

Det der med dressen og skoene som er for fine til bruke så du må kjøpe nye er bare tull fra hans side synes jeg. Jeg liker heller ikke at han ser ut til å mene han er bedre enn deg.

Men det med klærne i barnehagen skjønner jeg ikke noe av. Det må da være barnehagens og de ansatte sitt ansvar hva barnet har på seg inne.

Er de ikke ute i løpet av dagen? Slik at de må hjelpe barna av og på med klær?

Sitter det virkelig ansatte til så små barn som 4 år en helt dag og der på et barn som har 4 lag med klær på seg?

Her synes jeg du må plassere skyld der det hører hjemme. Jeg har selv hatt barn i barnehage, og de var alltid ute opp til flere ganger hver dag. Det hendte de syntes det var kaldt og nektet å ta av seg når de kom, men det ordnet jo de ansatte etterpå.

Dette må du nesten forklare meg.

Anonymous poster hash: 6731e...e90

Joda, klart det er barnehagens ansvar, men lagene var godt kamuflert. Jeg så det ikke selv før vi kom hjem, jeg heller. Hettejakka hadde hun forsåvidt tatt av seg, så den lå ved siden av henne når jeg kom. Men jeg er 100% sikker på at han sendte henne sånn i barnehagen, for jeg har sett lignende før. I fjor hadde han tatt på henne strømpebukse og 2 bukser under kjeledressen. Det gir ikke mening for meg, når man heller kan ta på to lag med varm ull el. Det er ikke verdens undergang, men det er sånne ting som får meg til å lure noen ganger..

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ta ham med til familievernkontoret, er det jo bare ett alternativ igjen, og det er å akseptere faktum. Du kan ikke kreve at han legger barnet til samme tid som hjemme, du kan ikke kreve at han henter barnet til samme tid som deg og fireåringer klarer å si i fra selv om de er for varme eller for kalde.

Om du vil ta ham med til familievernkontoret, kan han true med å ta fra deg ungen så mye han vil, og du vet veldig godt at det har han ingen makt til.

Jeg krever ikke at han skal hente barnet tidligere, men jeg spurte pent om han kunne gjøre det i en periode, for å se om hentingen ble enklere for meg.

Når det gjelder leggetid, så burde det være en selvfølgelighet at barnet legger seg innen en viss tid. Det er ikke noe jeg kan kreve, fordi det er heller ikke noe jeg kan sjekke opp..

Men det er flere ganger han har ringt meg på kveldstid, mellom kl. 22-23, og barnet fortsatt er våken. Det har også blitt påpekt av ped.lederen i barnehagen, fordi barnet har vært uopplagt flere ganger og har nylig sluttet med dagsoving, og at de har inntrykk av at "barnet legger seg senere hos far".

Og det gjør at han ødelegger for meg også, hun er trøtt og sliten når jeg henter, og at vi må bruke halve uken min på å øve inn "riktige" leggerutiner igjen, fordi det er fritt fram hos far..

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[Gjest Vinglepetra]

Det med henting i barnehagen kan du ikke styre. Når det er hans uke så er det rimelig at han bestemmer hvor lenge jenta er i barnehagen, unger har ikke vondt av å være i barnehagen full dag. Det at han går arbeidsledig er strengt tatt ikke din sak, dere er ikke sammen, og det går ikke utover ungen på noen måte at han går arbeidsledig.

Når det gjelder utstyr og klær, her må du være tydelig. Si fra på forhånd at jenta trenger sko og heldress TIL BARNEHAGEN. Når du har sagt dette uttrykkelig i forveien, slipper du misforståelser.

Synes egentlig at han virker som en ganske grei pappa som tar mye ansvar for ungen sin. Til sammenligning er det flere fedre der ute som kun har ungen sin annenhver helg, det vil si 4 dager i måneden, og da er de veldig lite til omsorgspersoner og har lite med ungen å gjøre. Denne karen her virker som en engasjert pappa, som bryr seg og følger opp ungen, det skal du være glad for

Datteren din er utrolig heldig som får se begge foreldrene sine såpass mye og jevnlig.

[regine]

Det med henting i barnehagen kan du ikke styre. Når det er hans uke så er det rimelig at han bestemmer hvor lenge jenta er i barnehagen, unger har ikke vondt av å være i barnehagen full dag. Det at han går arbeidsledig er strengt tatt ikke din sak, dere er ikke sammen, og det går ikke utover ungen på noen måte at han går arbeidsledig.

Når det gjelder utstyr og klær, her må du være tydelig. Si fra på forhånd at jenta trenger sko og heldress TIL BARNEHAGEN. Når du har sagt dette uttrykkelig i forveien, slipper du misforståelser.

Synes egentlig at han virker som en ganske grei pappa som tar mye ansvar for ungen sin. Til sammenligning er det flere fedre der ute som kun har ungen sin annenhver helg, det vil si 4 dager i måneden, og da er de veldig lite til omsorgspersoner og har lite med ungen å gjøre. Denne karen her virker som en engasjert pappa, som bryr seg og følger opp ungen, det skal du være glad for

Datteren din er utrolig heldig som får se begge foreldrene sine såpass mye og jevnlig.

Beklager, men dette må være et av de dummeste innleggene jeg har lest på lenge. Bare fordi man har delt barnet likt mellom seg, så betyr ikke det at alt er bra. Man har - også som far, et ansvar utover å gi ungen en soveplass.

Her har ungen de lengste dagene når hun er hos FAR, den som faktisk er arbeidsledig og går hjemme. Han kunne levert litt senere og hentet litt tidligere og fortsatt hatt god tid til å søke jobber.

Far følger heller ikke opp barnehagens aktiviteter. Det ER nemlig hans ansvar i hans uker. Det virker som en del tror at når man har delt likt på ungen, ja så skal mor bare fortsette å ta alt ansvar for all logisikk, også i fars uker.

Til ts må jeg si at jeg syns du bør slutte å tilrettelegge. Be barnehagen gi deg beskjed om ungen har gått glipp av det ene eller det andre i fars uker, og be de om å ta det opp med han. DU er ikke ansvarlig for at far - som åpenbart har krevd at ungen skal deles likt, følger opp det han skal i sine uker. Gjør du det, så gjør du deg selv til fars slave. Jeg skjønner at mammahjertet gråter når ungen da muligens går glipp av ting, men det er viktig at ungen og ser hvem som gjør hva. Og det er viktig å også ansvarliggjøre far ifht barnehagen, det er HAN de skal ta det med når ungen er sliten pga for sene kvelder/at klærne i hans uker ikke passer sesongen /at utstyr mangler. For deg er det viktig å dokumentere at det er slik - men altså ikke å dekke over og tilrettelegge for at far skal fortsette sin uansvarlighet. Hvem vet - kanskje han da faktisk skjerper seg, noe som barnet definitvt hadde fortjent.

ikke la deg true med at han skal "ta fra" deg omsorgen. Hvordan mener du at han skal greie det? Fordi du allerede har latt deg presse til 50/50 på et altfor lite barn? Derfor lar du deg og presse til at far skal få hele omsorgen? Her tror jeg du må gro deg litt ryggrad og faktisk vurdere hva som er best for barnet. Det er neppe å ha en tilværelse med sirkus annenhver uke. Og da er det mulig du rett og slett må både begynne å stille krav, om de viktige tingene, og du må dokumentere hva som skjer.

Familievernkontoret hadde jeg ikke hatt noen tiltro til, der er de så opptatte av å være "nøytrale" at de gladelig ofrer barna for de voksne (eller: den mest kranglevorne av de voksne). For at en sånn instans skal fungere, må du vite at de ikke bare vil jatte med av typen "jamen, far må få være far på sin måte, du kan ikke bestemme, blablabla". De har dessuten ingen maktmidler, det er det kun retten som har.

Jeg ville nok også brukt vinterdress etc som far har kjøpt dyrt i barnehagen - hvorfor godtar du at du må kjøpe ny? hvorfor ikke bare si at jamen, det er i bhg ungen trenger dressen, og der blir den også brukt. Jeg forstår rett og slett ikke din servilitet i fht far - skal dere ha 50/50 så betyr det samarbeid, ja, men ikke at du er en dørmatte som han kan hoppe på. Hva tror du ungen lærer av det - at det kun er far og hans mening som betyr noe, mens mor bare skal tråkkes på?

[AnonymBruker]

Beklager, men dette må være et av de dummeste innleggene jeg har lest på lenge. Bare fordi man har delt barnet likt mellom seg, så betyr ikke det at alt er bra. Man har - også som far, et ansvar utover å gi ungen en soveplass.

Her har ungen de lengste dagene når hun er hos FAR, den som faktisk er arbeidsledig og går hjemme. Han kunne levert litt senere og hentet litt tidligere og fortsatt hatt god tid til å søke jobber.

Far følger heller ikke opp barnehagens aktiviteter. Det ER nemlig hans ansvar i hans uker. Det virker som en del tror at når man har delt likt på ungen, ja så skal mor bare fortsette å ta alt ansvar for all logisikk, også i fars uker.

Til ts må jeg si at jeg syns du bør slutte å tilrettelegge. Be barnehagen gi deg beskjed om ungen har gått glipp av det ene eller det andre i fars uker, og be de om å ta det opp med han. DU er ikke ansvarlig for at far - som åpenbart har krevd at ungen skal deles likt, følger opp det han skal i sine uker. Gjør du det, så gjør du deg selv til fars slave. Jeg skjønner at mammahjertet gråter når ungen da muligens går glipp av ting, men det er viktig at ungen og ser hvem som gjør hva. Og det er viktig å også ansvarliggjøre far ifht barnehagen, det er HAN de skal ta det med når ungen er sliten pga for sene kvelder/at klærne i hans uker ikke passer sesongen /at utstyr mangler. For deg er det viktig å dokumentere at det er slik - men altså ikke å dekke over og tilrettelegge for at far skal fortsette sin uansvarlighet. Hvem vet - kanskje han da faktisk skjerper seg, noe som barnet definitvt hadde fortjent.

ikke la deg true med at han skal "ta fra" deg omsorgen. Hvordan mener du at han skal greie det? Fordi du allerede har latt deg presse til 50/50 på et altfor lite barn? Derfor lar du deg og presse til at far skal få hele omsorgen? Her tror jeg du må gro deg litt ryggrad og faktisk vurdere hva som er best for barnet. Det er neppe å ha en tilværelse med sirkus annenhver uke. Og da er det mulig du rett og slett må både begynne å stille krav, om de viktige tingene, og du må dokumentere hva som skjer.

Familievernkontoret hadde jeg ikke hatt noen tiltro til, der er de så opptatte av å være "nøytrale" at de gladelig ofrer barna for de voksne (eller: den mest kranglevorne av de voksne). For at en sånn instans skal fungere, må du vite at de ikke bare vil jatte med av typen "jamen, far må få være far på sin måte, du kan ikke bestemme, blablabla". De har dessuten ingen maktmidler, det er det kun retten som har.

Jeg ville nok også brukt vinterdress etc som far har kjøpt dyrt i barnehagen - hvorfor godtar du at du må kjøpe ny? hvorfor ikke bare si at jamen, det er i bhg ungen trenger dressen, og der blir den også brukt. Jeg forstår rett og slett ikke din servilitet i fht far - skal dere ha 50/50 så betyr det samarbeid, ja, men ikke at du er en dørmatte som han kan hoppe på. Hva tror du ungen lærer av det - at det kun er far og hans mening som betyr noe, mens mor bare skal tråkkes på?

Takk for ett konstruktivt svar. Mange her har lett for å bare si hva som er feil, men ikke hvordan jeg kan rette det opp igjen. Jeg er derimot veldig klar over at jeg må begynne å stå på kravene ift. far. Jeg har nok mange issues som ikke er ordnet opp i, ettersom han var ganske dominant i forholdet vårt også.

Hadde det kun vært opp til meg, ville jeg heller ikke hatt 50/50, og dermed merker jeg veldig godt de gangene han gjør noe galt, og alt dokumenteres på dataen med dato og det hele..

Jeg er nok ikke i tvil om at jeg burde hatt hovedomsorg, men min usikkerhet gjør at jeg ikke tør å ta den kampen enda. I mellomtiden er det masse annet å løse opp i, og derfor deler jeg min frustrasjon her til andre som kanskje også har 50/50..

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[AnonymBruker]

Familievernkontoret hadde jeg ikke hatt noen tiltro til, der er de så opptatte av å være "nøytrale" at de gladelig ofrer barna for de voksne (eller: den mest kranglevorne av de voksne). For at en sånn instans skal fungere, må du vite at de ikke bare vil jatte med av typen "jamen, far må få være far på sin måte, du kan ikke bestemme, blablabla". De har dessuten ingen maktmidler, det er det kun retten som har.

Skal vi noen gang til mekling, får det bli hos en advokat.

Vi var på obligatorisk mekling på fam.kontoret rett etter bruddet, og rett før vi dro dit, truet han meg på livet hvis jeg "begynte å tulle" med å ikke gå med på 50/50. Jeg har forsåvidt hørt han true mange folk på livet, uten at jeg har tatt det så alvorlig, men der og da tok jeg det alvorlig.

Hele møte var det han som sto for praten, han er en pratsom type, og snakka jo den 60 år gamle dama rundt lillefingeren. Hun satt bare å jattet med og lot han prate ustanselig i en halvtime, å vips var samværskontrakten skrevet.

Nei, jeg hadde INGEN ryggrad under det møtet, men følte heller ikke at det var en trygg arena for å kjøre solo-løp. Har derimot vært hos noen harde advokater, som stiller litt mer spørsmål og engasjerer seg litt for å komme frem til beste løsning.

TS

Anonymous poster hash: 0eb7a...c0f

[regine]

^{hei TS det er jo bra at du syns jeg kom med noe konstruktivt og ikke bare var negativ. Jeg skjønner faktisk at situasjonen er vanskelig.}

^{Det høres ut som du gjør mye riktig, veldig lurt å dokumentere. Og din erfaring med famvernkontoret er dessverre den mange av oss har gjort, at de er komplett udgugelige. Det inkluderer også at det ikke gjøres noen vurdering av "barnets beste" ifht delt bosted- all forskning viser jo at det skal ikke så små barn ha. At familievernansatte overhode ikke tar dette opp med foreldre som insisterer på en slik ordning for altfor små barn, er grov svikt overfor de ungene det gjelder.}

^{Jeg vil uansett også anbefale deg å finne deg en god advokat, da får du også klare råd i fht hva som er lurt eller ikke. Og så tenker jeg at det er viktig at du er villig til å ta en del kamper - det er tross alt barnet ditt det gjelder.}