Gale signaler - hvorfor oppfattes jeg som flørtende?

[Gjest Litt Forvirret]

Jeg er en blid, utadvendt og sosial jente som er gift med verdens herligste mann. Vi har et trygt, stabilt og spennende forhold.

I sosiale sammenhenger, spesielt på fester, kan jeg være nokså omsvermet (hvis det går an å si det uten å virke altfor innbilsk). Jeg legger aldri skjul på at jeg er gift, og har selvsagt ingen intensjoner om eventyr på si. Derimot prater jeg og smiler og ler når jeg omgås folk på fest.

Problemet er at det virker som om dette blir sterkt misforstått av (en del) single mannfolk. At jeg faktisk er interessert i et eventyr. Vil understreke at jeg ikke oppfører meg noe annerledes mot par som jeg snakker med, enn disse single mannfolkene.

Er det noen andre som har lignende erfaringer, og gjerne også tips til hvordan jeg skal kunne løse dette uten å legge altfor mye bånd på meg selv og min egen personlighet?

[Saga]

Prøv å utdyp hva du prater om når du smiler og ler på fest med par/mannfolk.

[Gjest *Fiona*]

Mange menn mangler evnene til å komunisere med kvinner uten seksuelle undertoner, så hvis du ikke er en tekkelig foldeskjørt bekledd kvinne som står stille og prater om mann og barn så tar de det som en kompliment og direkte oppfordring. Deres problem, ikke ditt, og så lenge du har et godt forhold til mannen din er det jo ingenting å tenke på...

Når det er sagt har jeg også vært borti kvinnetypen som oppfører seg som om hun skal spise opp hvert mannebein hun snakker med, så enten er du uten sosiale antenner og tramper i salaten (men du virker jo ikke sånn heller) eller så møter du mange desperate menn

Ta det som en kompliment du!

[Gjest Anonymous]

Prøv å utdyp hva du prater om når du smiler og ler på fest med par/mannfolk.

Jeg er generelt blid og glad, og småvitser/forteller morsomme historier. Ellers svarer jeg selvsagt når folk snakker til meg, og forsøker å være sånn passe interessert i samtaler med andre, uten at det virker som sjekking (hva jobber du med, hvordan kjenner du verten/vertinnen osv).

Det skal sies at dette har vært et "problem" lenge, og at jeg forsøker å være veldig bevisst på de signalene jeg sender ut, men det ser ikke nødvendigvis ut til å hjelpe (det har blitt noe bedre, men ikke borte).

Jeg kler meg gjerne i ettersittende klær, men allikevel ikke vulgært.

[aline]

Vet du, jeg har noe av det samme problemet, bare at det er kvinnene rundt disse mennene som er problemet!!

Når jeg er ute så prater jeg gjerne med menn, og når jeg prater med noen skikkelig så ser jeg dem i øynene, det er slik jeg kommuniserer uansett kjønn. Jeg kan diskutere og være ganske intens, samtidig som fleip og en god tone gjør at man har det artig og koselig.

mennene tror jeg stort sett tar det for det det er, men KVINNENE!!!!

Har fått høre av "venninder" at "ja, vi har jo sett DEG på krigsstien før aline!!" ... og det selv om jeg i alle festene med dem har vært totalt seriøs, uten flørt og uten sjekking i noen grad. Kun prat!

Er også blid, utadvendt og åpen, og elsker å prate, det er ikke alle som skjønner at det kun er det det er.

har ingen råd om hva du kan gjøre, eneste måten jeg har løst det på er å stort sett være med folk som kjenner meg og vet hva jeg står for og hvordan jeg er. De som blir sure rundt meg da, får bare bli sure. Værre hadde det selvsagt vært om mannfolka fikk forhåpninger... (er singel jeg altså, men har jo ikke truffet mannen i mitt liv enda, så jeg er jo ikke interessert.)

[Laban]

Tipper det er mannfolka som misoppfatter, men hvis du er usikker kan du jo spørre en god venninne eller to om DE synes du flørter?

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Vel, hvis det er et gjennomgående problem at andres damer synes du er slitsom, er det jo lov å bruke antennene litt da... Prinsipper er fint altså, men hvis JEG over tid tramper masse folk på tærne eller sårer noen vil det jo ikke ta livet av meg å vise en smule fintfølelse heller. Jeg har ikke SÅ behov for å bekrefte meg selv i andre.

[aline]

Vel' date=' hvis det er et gjennomgående problem at andres damer synes du er slitsom, er det jo lov å bruke antennene litt da... Prinsipper er fint altså, men hvis JEG over tid tramper masse folk på tærne eller sårer noen vil det jo ikke ta livet av meg å vise en smule fintfølelse heller. Jeg har ikke SÅ behov for å bekrefte meg selv i andre.[/quote']

for det første så er det ikke snakk om at det er ett gjennomgående problem, og for det andre, dersom jeg skal la være å prate med folk fordi jeg ser på dem og smiler samtidig som jeg prater, mener du da at jeg skal bure meg inne eller kun snakke med single menn??

Jeg oppfører meg TOTALT likt mot disse mennene som jeg gjør mot damene!! Det er da ingen som tror jeg sjekker opp damene av den grunn!!

Det har ikke NOE med prinsipper å gjøre, men alt om missforståelser fordi noen er mer blide, pratsomme og oppmerksomme også med menn!!

Bekrefter jeg meg selv i andre fordi jeg SNAKKER med folk?????

herregud, om man er blid og imøtekommende burde man visst helst buret seg inne slik at ingen ble støtt!! :-x

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Ojda. Sannhet sårer? Traff det LITT?

Jeg vet ikke jeg vel, har da aldri sett deg "på krigsstien"

Jeg har bare observert at enkelte kvinner, etter prinsippet om at de er så sterke at de gjør som de vil de altså, kjører sitt eget "blid og omgjengelig" flørteløp nesten litt på trass, fordi de synes altså det er så festlig når damer blir sjalu. Og sånt synes jeg er unødvendig.

Jeg har en god kamerat som fikk seg dame, hun er svært sjalu av seg og det er bråk hver gang hun har sett oss prate på byen etc. Dette til tross for at jeg ligger lavt. Jeg har null glede av at hun skal bli lei seg, og ligger følgelig enda lavere for å ikke såre henne - jeg har ikke behov for "bekreftelse" eller hva jeg skal kalle det fra kamerater, ymse opptatte typer, eller beundring fra jenter. Har de et problem med sånt skal de få finne ut av det uten at jeg føler for å markere meg.

Jeg mente generelt :oops:

[Ost&Kjeks]

Du er sannsynligvis sjarmrende og sosial. Vær glad for det! Sjalu kvinner og menn som ønsker at oppmerksomheten din skal være av sexuell art, tolker deg sikkert slik det passer dem. Det er deres problem!

[Gjest gjest1]

Har opplevd dette selv. Det hjelper å nevne kjæresten/ektemannen veldig ofte hvis man merker at en mann er _litt_ for oppslukt. Også effektivt å spørre om kjæresten/kona hvis de har det.

[aline]

Ojda. Sannhet sårer? Traff det LITT?

Jeg vet ikke jeg vel, har da aldri sett deg "på krigsstien"    

Nei *Fiona*, sannheten sårer ikke, for det er ikke en sannhet.

Men ja jeg blir både sint og forbannet, fordi holdningen din minner meg om mennesker jeg trodde var vennene mine, men som krevde at jeg skulle oppføre meg, kle meg og sminke meg etter deres anvisninger for å få lov til å være sammen med dem, for var jeg meg selv så flørtet jeg visst med alle.

JEG flørtet ikke, i såtilfelle så flørter jeg med alt fra fire år gamle småjenter til voksne kvinner til unge gutter og gamle menn, for jeg oppfører meg likt mot dem alle!! Men AKKURAT når det kommer til menn i "rett alder", så er visst denne oppførselen som jeg utviser mot alle andre også, ikke akseptabel, for AKKURAT mot denne gruppen så er det plutselig flørting????

Og som du selv sier, JEG får vel forandre meg da... vel, slike venner trenger jeg faktisk ikke. :-x og har kvittet meg med de som har hatt denne missunnerlige/usikre holdningen!