Til alle som er uføre/går på AAP!

[AnonymBruker]

Håper jeg poster under rett tema nå.

Spørsmålet mitt er:
Hva sier dere som er uføre/går på aap når folk spør hva dere jobber med?

Jeg syns det er så vanskelig for jeg føler alle ser ned på oss, og jeg føler ofte at jeg må forklare meg (folk spør gjerne) og da føler jeg egentlig ikke jeg forklarer meg, men "forsvarer" meg. Føler egentlig heller ikke folk jeg nettopp har møtt trenger å vite mine helseproblemer - men ønsker heller ikke at fordi jeg går på AAP skal de ha et dårlig inntrykk av meg.

Har en deltidsjobb (jobber veldig lite altså, noen måneder kan det være 10 dager, mens andre 0) - så jeg syns det er enklest å si det - men jeg liker egentlig ikke lyve heller.

Anonymous poster hash: e3963...696

[AnonymBruker]

Sier at jeg er sykmeldt.

Anonymous poster hash: 4d92c...de1

[AnonymBruker]

sliter med det samme. Foreldrene mine har ikke fortalt det til tanter, onkler, besteforeldre osv.
de lyver "på mine vegne" og sier jeg går skole. Det er mer de som skammer seg over det, enn jeg. for jeg tenker det kun er midlertidig og jeg "går hjemme" fordi all tid og energi går til psykolog, nav og legetimer.

Får litt panikk når noen i familien spør meg om hva jeg gjør fortiden. Gruer meg til julaften, så mye at jeg vurderer å droppe det. Og jeg ELSKER jula!
Til MINE venner og de jeg kjenner, de forteller jeg sannheten til. Altså "jeg er naver fortiden, men har planer om å komme meg ut i arbeid så fort som overhode mulig".

Anonymous poster hash: 57bcf...f9b

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet nå og jeg sier at jeg ikke jobber på grunn av helseproblemer, utdyper ikke noe mer enn det. Når jeg gikk på AAP synes jeg det var vanskeligere å svare. Når man er under utredning eller tiltak over tid kommer også spørsmålene om det ikke er noen fremgang og så videre. Det som har fungert best for meg så langt har vært å svare ærlig, men kort. Sykdom er tross alt et ganske privat tema - uten at jeg mener at noen behøver skamme seg over å være syk!

Anonymous poster hash: 88b38...d73

[AnonymBruker]

Syns det er så ekkelt at jeg prøver å unngå sosiale sammenhenger med fremmede. Sier jeg "sykemeldt" så svarer de "men hvilket firma jobber du i da"?.

Svarer jeg aap, så blir det rar stemning. Av og til svarer jeg at jeg er sykemeldt men kommer sannsynligvis ikke til å gå tilbake til min gamle jobb. Da er sjansen LITT mindre for at de spør hvor jeg jobber.

Svarer jeg ærlig at jeg har hatt kreft og er fremdeles ikke frisk nok til å begynne i jobb igjen så føler jeg at det blir oversharing, det blir kleint, jeg får uønsket medfølelse men også utsagn som "jammen du er jo ferdig behandlet for lenge siden" eller "jammen du er jo frisk". Likevel hender det jeg svarer dette i håp om at ordet "kreft" får de til å holde kjeft ;-)

Kan ikke fordra spørsmålet "hva driver du med".

Anonymous poster hash: fe077...681

[AnonymBruker]

Sier enten at jeg tar opp fag, at jeg er mellom jobber for øyeblikket eller at jeg er arbeidssøker. Nevner ikke nav. Hvis de spør videre snakker jeg bare om hva jeg har lyst til å gjøre litt lenger frem i tid. Nåtid blir som regel forbigått Ikke så mange som legger merke til det.

Anonymous poster hash: 7720a...32e

[OPIgirl]

Synd at fordommer om uføretrygd/AAP eksisterer ennå.

[AnonymBruker]

sliter med det samme. Foreldrene mine har ikke fortalt det til tanter, onkler, besteforeldre osv.

de lyver "på mine vegne" og sier jeg går skole. Det er mer de som skammer seg over det, enn jeg. for jeg tenker det kun er midlertidig og jeg "går hjemme" fordi all tid og energi går til psykolog, nav og legetimer.

Får litt panikk når noen i familien spør meg om hva jeg gjør fortiden. Gruer meg til julaften, så mye at jeg vurderer å droppe det. Og jeg ELSKER jula!

Til MINE venner og de jeg kjenner, de forteller jeg sannheten til. Altså "jeg er naver fortiden, men har planer om å komme meg ut i arbeid så fort som overhode mulig".

Sånn er mine foreldre også. De har sagt til familien at jeg enten jobber/går på skole eller i verste fall at jeg er sykemeldt akkurat den perioden de har sagt det. Syns det er ekstra vanskelig da. Men jeg er som deg og forteller selvsagt sannheten til venner og sånn.

Jeg er uføretrygdet nå og jeg sier at jeg ikke jobber på grunn av helseproblemer, utdyper ikke noe mer enn det. Når jeg gikk på AAP synes jeg det var vanskeligere å svare. Når man er under utredning eller tiltak over tid kommer også spørsmålene om det ikke er noen fremgang og så videre. Det som har fungert best for meg så langt har vært å svare ærlig, men kort. Sykdom er tross alt et ganske privat tema - uten at jeg mener at noen behøver skamme seg over å være syk!

Ja, jeg også syns AAP er vanskeligere å svare for. Men det er kanskje greit å si det med helseproblemer og bare ikke utdype det noe mer. Hvis de spør hva slags kan jeg prøve å bare si at "jeg spør ikke deg om hvilke helseproblemer du har, så hvorfor spør du meg?" eller noe? Duger det? Jeg har aspergers i tillegg (ikke derfor jeg har AAP altså), men da er det litt vanskeligere fordi jeg ikke er så god sosialt.

Syns det er så ekkelt at jeg prøver å unngå sosiale sammenhenger med fremmede. Sier jeg "sykemeldt" så svarer de "men hvilket firma jobber du i da"?.

Svarer jeg aap, så blir det rar stemning. Av og til svarer jeg at jeg er sykemeldt men kommer sannsynligvis ikke til å gå tilbake til min gamle jobb. Da er sjansen LITT mindre for at de spør hvor jeg jobber.

Svarer jeg ærlig at jeg har hatt kreft og er fremdeles ikke frisk nok til å begynne i jobb igjen så føler jeg at det blir oversharing, det blir kleint, jeg får uønsket medfølelse men også utsagn som "jammen du er jo ferdig behandlet for lenge siden" eller "jammen du er jo frisk". Likevel hender det jeg svarer dette i håp om at ordet "kreft" får de til å holde kjeft ;-)

Kan ikke fordra spørsmålet "hva driver du med".

Skjønner deg veldig godt. Jeg skal på julebord med samboeren og gruer meg beyond alt. Vil jo ikke at han skal være flau over meg foran kollegaene sine heller... Men ja, syns jo det er vanskelig ellers også, men pleier som deg å styre unna en del sosialt.

Sier enten at jeg tar opp fag, at jeg er mellom jobber for øyeblikket eller at jeg er arbeidssøker. Nevner ikke nav. Hvis de spør videre snakker jeg bare om hva jeg har lyst til å gjøre litt lenger frem i tid. Nåtid blir som regel forbigått Ikke så mange som legger merke til det.

Hmm, kanskje det var noe. Kommer litt an på situasjonen, men på julebord må vel dette duge.

Synd at fordommer om uføretrygd/AAP eksisterer ennå.

Det syns jeg også. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan kalle meg snylter - for min del var det jævlig vanskelig å få AAP og det er også vanskelig å fortsette å få det. Syns NAV presser meg alt for mye for å hele tiden måtte vite helt sikkert at jeg ikke er blitt frisk siden jeg var der sist.

Anonymous poster hash: e3963...696

[AnonymBruker]

Ja, jeg også syns AAP er vanskeligere å svare for. Men det er kanskje greit å si det med helseproblemer og bare ikke utdype det noe mer. Hvis de spør hva slags kan jeg prøve å bare si at "jeg spør ikke deg om hvilke helseproblemer du har, så hvorfor spør du meg?" eller noe? Duger det? Jeg har aspergers i tillegg (ikke derfor jeg har AAP altså), men da er det litt vanskeligere fordi jeg ikke er så god sosialt.

Anonymous poster hash: e3963...696

Jeg er ikke kjempegod sosialt jeg heller, er helt enig med deg i at det gjør situasjonen vanskeligere. Noe som har fungert for meg er å forsøke å ta kontroll over samtalen. Det blir lettere og lettere med øvelse. Jeg passer på å stille spørsmål tilbake etter at jeg har svart, heller enn å stille meg åpen for oppfølgingsspørsmål, da kan jeg også endre samtaleemnet.

Hvis personen fortsetter å spørre om jobb og helse ol. går det an å unnskylde seg, si man må på toalettet, at man har det travelt eller noe annet og flytte seg vekk derfra. Da avviser man spørsmålet uten at man trenger å påpeke at den andre er uhøflig og lage klein(ere) stemning.

Om man ikke kan unnslippe kan man prøve med "jeg har ikke lyst til å snakke om sykdom, i kveld skal vi ha det hyggelig" eller noe i den duren.

Anonymous poster hash: 88b38...d73

[Gjest Klaveret]

Kjenner på den der jeg også. Det føles så "simpelt" å ikke jobbe. Hva jeg sier avhenger av hvor "nær" den som spør er. Som regel sier jeg bare at jeg ikke jobber pga helsa.

[Susa]

Ikke jeg som er ufør, men mannen min. Ble ufør forrige måned, vært på aap fram til da. Vi svarer som det er, at et par skiver i ryggen er ødelagt. Noen slår seg til ro med det, andre spør og graver, kan han ikke opereres, litt må han da kunne gjøre osv...

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kjempegod sosialt jeg heller, er helt enig med deg i at det gjør situasjonen vanskeligere. Noe som har fungert for meg er å forsøke å ta kontroll over samtalen. Det blir lettere og lettere med øvelse. Jeg passer på å stille spørsmål tilbake etter at jeg har svart, heller enn å stille meg åpen for oppfølgingsspørsmål, da kan jeg også endre samtaleemnet.

Hvis personen fortsetter å spørre om jobb og helse ol. går det an å unnskylde seg, si man må på toalettet, at man har det travelt eller noe annet og flytte seg vekk derfra. Da avviser man spørsmålet uten at man trenger å påpeke at den andre er uhøflig og lage klein(ere) stemning.

Om man ikke kan unnslippe kan man prøve med "jeg har ikke lyst til å snakke om sykdom, i kveld skal vi ha det hyggelig" eller noe i den duren.

Tusen takk for gode tips. Akkurat oppfølgingsspørsmål er jo noe jeg vet jeg sliter med fra før, så det er noe jeg øver meg på å bli bedre på. Skal teste ut metodene på julebordet.

Kjenner på den der jeg også. Det føles så "simpelt" å ikke jobbe. Hva jeg sier avhenger av hvor "nær" den som spør er. Som regel sier jeg bare at jeg ikke jobber pga helsa.

Ja, det gjør jo det. Jeg kjenner at noe av det som plager meg aller mest i livet, mer enn at jeg er syk, er det faktum at jeg ikke bidrar til samfunnet. Og mer enn alt: Hva de fleste tenker om det... Dessverre. Jeg har også en mor som er ufør, og det ble jeg faktisk til tider ertet for da jeg gikk på skolen. Og herregud så syk hun var, svevet mellom liv og død - men jobb skulle hun ha i følge foreldrene i klassen. Helt utrolig.

Ikke jeg som er ufør, men mannen min. Ble ufør forrige måned, vært på aap fram til da. Vi svarer som det er, at et par skiver i ryggen er ødelagt. Noen slår seg til ro med det, andre spør og graver, kan han ikke opereres, litt må han da kunne gjøre osv...

Jeg har et veldig komplisert sykdomsbilde. Jeg er heller ikke ferdig utredet, men går og venter på å få svar på diverse. Jeg har også en veldig sjelden sykdom som det ikke frister så mye å brette ut om til gud og hvermannsen, så tror jeg får bare ta til meg tipsene her og si "aap pga helseproblemer" og prøve nye taktikker for å slippe oppfølgingsspørsmål. Det er jo aldri noen som spør hvilke helseproblemer de som er i jobb har. Jeg går ikke rundt til folk og spør "du har ikke hemorroider da?"

Anonymous poster hash: e3963...696

[AnonymBruker]

Jeg svarer "jeg er egentlig utdannet xxxxx, men er dessverre ute av jobb pga at jeg sliter så mye med helserelaterte ting" - eller noe i den duren....

spørsmålet om jobb dukker opp i alle sammenhenger, og jeg er faktisk fæl til å spørre folk selv, hva de jobber med...

Anonymous poster hash: 9e3ab...651

[AnonymBruker]

Jeg svarer "jeg er egentlig utdannet xxxxx, men er dessverre ute av jobb pga at jeg sliter så mye med helserelaterte ting" - eller noe i den duren....

spørsmålet om jobb dukker opp i alle sammenhenger, og jeg er faktisk fæl til å spørre folk selv, hva de jobber med...

Anonymous poster hash: 9e3ab...651

Jeg har ikke utdannelse en gang jeg, så det hjelper ikke akkurat på dømmingen.

Anonymous poster hash: e3963...696

[AnonymBruker]

Sier at jeg er sykmeldt.

Anonymous poster hash: 4d92c...de1

Men da spør de gjerne hvordan jobber. Hva sier du da?

Anonymous poster hash: 6e332...b48

[AnonymBruker]

Ble litt feil over her. Skriver på mobilen.

Skulle jo sto HVOR DU jobber. Ikke hvordan.

Anonymous poster hash: 6e332...b48

[AnonymBruker]

At jeg er påført en skade og ikke kan jobbe. Spør de mer så svarer jeg hvem som har skadet meg og hvordan. Evt. Også hva skaden innebærer rent praktisk.

Men jeg ser til en viss gra folk an, og kan svare at jeg for tiden jobber hjemme eller lignende.

Anonymous poster hash: 654cf...d09

[Cowboy Lotte]

Jeg forstår ikke hvordan noen ikke vet hva de skal svare? Er jo bare å si man er alvorlig syk. Jeg sier jeg har en alvorlig sykdom ferdig med det. Om dere ikke vet hva dere skal svare, kanskje dere da ikke egentlig burde motta ufør?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan noen ikke vet hva de skal svare? Er jo bare å si man er alvorlig syk. Jeg sier jeg har en alvorlig sykdom ferdig med det. Om dere ikke vet hva dere skal svare, kanskje dere da ikke egentlig burde motta ufør?

Jeg får AAP. Jeg har noen diagnoser, men ingen som alene gir rett til ufør. Jeg er under utredning...

Alle er jo ikke ferdig diagnosistert i det sekundet de blir syke... Til opplysning er det 6 mnd - 1 år ventetid hos de fleste spesialister.

Anonymous poster hash: e3963...696

[Cowboy Lotte]

Jeg får AAP. Jeg har noen diagnoser, men ingen som alene gir rett til ufør. Jeg er under utredning...

Alle er jo ikke ferdig diagnosistert i det sekundet de blir syke... Til opplysning er det 6 mnd - 1 år ventetid hos de fleste spesialister.

Anonymous poster hash: e3963...696

Det er nettopp disse jeg setter spørsmålstegn ved... Hvordan kan man være syk uten å vite hva som feiler deg? Man kan da ikke få penger av staten når man ikke har en sykdom som kan påvises på noen måte. Da kunne jo alle fått trygd...