Forlatt av barnefar 3 uker før fødsel

[AnonymBruker]

Sitter helt knust her... Termin er rett etter Jul og jeg er plutselig alene...jeg er 36 år og har en datter på 8 år fra før av. Barnefar er 7 år eldre enn meg og jeg trodde at han var voksen nok til å ta ansvar....Vårt forhold varte 4 måneder før jeg blitt gravid og han var så lykkelig den dagen da han fikk vite om han blir far snart. Om noen uker fridde han meg og vi reiste til mine foreldre, der spurte han dem om tillatelse å gifte seg med meg (jeg er født og oppvokst i et annet land), der kjøpte vi gifteringer, men har ikke bestemt oss om evt bryllupsdato. Da vi kom tilbake forandret han seg ganske fort, men var fortsatt hjelpsom med å oppuse leilighet og kjøpe barneutstyr. Han er ikke norsk statsborger og leier bolig. Da jeg foreslått han å flytte i min leilighet, svarte han nei til det og ville ikke snakke om Bryllupet heller. Etter det forsvant han for noen dager. Jeg ringte han og ba ham å tenke om igjen.. Han kom tilbake, men tok ringene med seg og sagt at de kan ligge hos han. Etter det som skjedde var alt bra 1 måned, helt til situasjonen gjentok seg igjen. Gjennom hele graviditeten forlot han meg flere ganger og hver gang måtte jeg ta initiativ og be ham å komme tilbake. Sin oppførsel han forklarer som plutselig irritasjon over små ting og kan ikke kontrollere sinne. For 2 uker siden ble han operert og jeg støttet han under operasjonen og dagene etter. Disse dagene bodde han hos meg fordi han var avhengig av hjelpen min. Men da jeg kom fra jobb en dag ble han borte, han forlot meg igjen og forklarte at han føler seg som i fengsel i min leilighet... Jeg er helt knust, en voksen man som på en måte "lurte" meg å beholde barnet, da jeg tenkte på abort, fridde meg, lovet å gifte...og nå han vil ikke ha forholdet lenge.. Nå er det 3 uker før termin, han kontakter ikke meg og jeg bestemte å ikke gjøre det heller. Er så trøtt å løpe etter han...jeg har det vanskelig nå, men samtidig tenker på om jeg bør kontakte han når fødselen starter eller lar det være? Jeg har en god jobb og er ikke redd å bli alene med 2 barn, men tenker samtidig på at baby trenger far også. Noen råd???

Anonymous poster hash: 0702f...f98

[Gjest Hummels]

Gi faen i hele fyren. Han gir jo tydeligvis faen i deg og barnet så.

[AnonymBruker]

Jeg ble også forlatt rett før termin. Fikk barnet alene og har ikke sett ham siden han dro. Barnet er 4 år nå.

Vi var samboere og barnet var planlagt. Vet ikke hva som skjedde og har aldri fått noen forklaring på det

Eneste jeg vet er at han beskylder meg for å nekte ham samvær. Er vel en måte å redde ega ræv på....

Belag deg på å bli alene. Ta alt annet som en bonus.

Lykke til med fødsel og baby Du klarer dette!

Anonymous poster hash: 1dc04...8e3

[AnonymBruker]

Et barn trenger ikke en slik far, et barn trenger stabilitet og gode rammer og stabilitet. Du og barnet klarer deg fint uten han! Hvis han skal rase inn og ut av li et deres etter eget forgodtbefinnende vil det skape både sorg og uro og ikke minst forhindre deg i å oppleve ekte kjærlighet fra en dedikert og god mann!

Anonymous poster hash: 63928...12a

[AnonymBruker]

Du snakker om en voksen mann.,.,

Jeg lurer på hva som får en voksen kvinne på 36 og bli gravid etter 4 mnd....

han er ikke norsk...mulig kulturforskjeller?

Man bør kjenne hverandre før man setter barn til verden, og i alle fall før man flytter sammen

Anonymous poster hash: ed1b6...18f

[AnonymBruker]

Du snakker om en voksen mann.,.,

Jeg lurer på hva som får en voksen kvinne på 36 og bli gravid etter 4 mnd....

han er ikke norsk...mulig kulturforskjeller?

Man bør kjenne hverandre før man setter barn til verden, og i alle fall før man flytter sammen

Anonymous poster hash: ed1b6...18f

Litt sent å strø salt i såret?

Anonymous poster hash: 63928...12a

[AnonymBruker]

Dette klarer du utmerket TS! Du er sterk og modig! Du sier selv du har bra jobb og kan klare å ta vare på to barn, dette er mer en nok rollemodel til dine barn! Du trenger ikke en slik mann som dårlig inflytelse på dine barn!

Anonymous poster hash: 11c6c...e81

[AnonymBruker]

Du som skriver at jeg hadde ikke tenkt nok før jeg ble gravid, det er ikke sant. Det var et uhell, og jeg ville ta abort, men han overtalt meg å ikke gjøre det og fridde meg. Jeg var singel 6 år før han og trodde det var den mannen i mitt liv, ingen presset han å fridde, å spørre mine foreldre om giftemål... Jeg er nok voksen, men kanskje denne gangen var for naive.

Anonymous poster hash: 0702f...f98

[AnonymBruker]

Litt sent å strø salt i såret?

Anonymous poster hash: 63928...12a

Ingen vits med etterpåklokskap mener du vel. Man er aldri "for sen" for å strø salt i såret, det må være et sår.

TS, har du familie i landet?

Anonymous poster hash: d8d30...6c3

[AnonymBruker]

Nei, min familie bor i et annet land, jeg har min datter med meg fra tidligere ekteskap og eksfamilien, men har ikke så god kontakt med dem. Jeg er ikke redd å være alene, har bodd her i landet i 10 år og klarte meg ganske fint så langt, fikk en god utdannelse og god jobb. Det er ikke det jeg tenker på... Tenker på hva skal jeg gjøre hvis han kryper tilbake om noen uker eller etter fødsel...

Anonymous poster hash: 0702f...f98

[Gjest Hummels]

Du snakker om en voksen mann.,.,

Jeg lurer på hva som får en voksen kvinne på 36 og bli gravid etter 4 mnd....

han er ikke norsk...mulig kulturforskjeller?

Man bør kjenne hverandre før man setter barn til verden, og i alle fall før man flytter sammen

Anonymous poster hash: ed1b6...18f

Sant med det er ikke noe de fleste tenker over i dag tydeligvis.

[Gjest Hummels]

Nei, min familie bor i et annet land, jeg har min datter med meg fra tidligere ekteskap og eksfamilien, men har ikke så god kontakt med dem. Jeg er ikke redd å være alene, har bodd her i landet i 10 år og klarte meg ganske fint så langt, fikk en god utdannelse og god jobb. Det er ikke det jeg tenker på... Tenker på hva skal jeg gjøre hvis han kryper tilbake om noen uker eller etter fødsel...

Anonymous poster hash: 0702f...f98

Ikke ta han tilbake vertfall! Det er det dummeste du kan gjøre.