Jenta må ikke disiplineres på grunn av sukkersyke. Frustrert stemor...

[AnonymBruker]

Min kjære har en datter fra et tidligere forhold. Både min kjære og hans eks setter få grenser for henne når hun oppfører seg dårlig. Hun er 8 år og kan kaste seg ned på gulvet og hyle og skrike mens hun sparker alt og alle som kommer i nærheten av henne. Skikkelig sånn trassatferd man kan forvente av en 3 åring. Dette gjør hun gjerne på butikken og andre offentlige steder.

Foreldrene hennes skylder på blodsukkeret for alt. "Hun kan ikke regulere følelsene sine så godt hun som har så skiftende blodsukker." Så de reagerer veldig lite på denne type atferd.

Jeg har ikke barn selv, og dette er et argument som blir brukt mot meg hver gang jeg prøver å si at selv om hun har sukkersyke så må hun jo ikke få ta helt over.

Hva tror dere hvor mye har sukkersyke og adferdsproblemer med hverandre å gjøre... Jeg tenker at de må møte henner på en helt annen måte, dette er jo ikke normalt. Overreagerer jeg?

Anonymous poster hash: 42667...993

[AnonymBruker]

Jeg tror du ikke skal blande deg. La foreldrene hennes oppdra henne.

Anonymous poster hash: 931b8...7cb

[AnonymBruker]

Mitt bonusbarn på 9 har diabetes, og han oppfører seg ikke sånn som du beskriver bonusbarnet ditt. Både far og mor setter grenser. Diabetes eller ikke, oppføre seg må man gjøre uansett.

Anonymous poster hash: 8a507...5e7

[AnonymBruker]

Mitt bonusbarn på 9 har diabetes, og han oppfører seg ikke sånn som du beskriver bonusbarnet ditt. Både far og mor setter grenser. Diabetes eller ikke, oppføre seg må man gjøre uansett.

Anonymous poster hash: 8a507...5e7

nettopp! Det er jo ikke som om alle med sukkersyke lar følelsene sine ta helt overhånd. Man er nødt til å reagere på denne type atferd selv om barnet har en annen diagnose.

Anonymous poster hash: 42667...993

[AnonymBruker]

Jeg tror du ikke skal blande deg. La foreldrene hennes oppdra henne.

Anonymous poster hash: 931b8...7cb

Jeg bor jo med henne, dette påvirker alles hverdag. Jeg syntes ikke det er riktig at jeg ikke skal ta del i hennes oppdragelse.

TS

Anonymous poster hash: 42667...993

[temolitus]

Bullshit. Jeg har også diabetes og man blir fort sint, lei seg eller irritert når blodsukkeret er høyt eller lavt, men det er ingen unnskyldning for jevnt dårlig oppførsel.

[AnonymBruker]

Bullshit. Jeg har også diabetes og man blir fort sint, lei seg eller irritert når blodsukkeret er høyt eller lavt, men det er ingen unnskyldning for jevnt dårlig oppførsel.

sant! og dette er jo ganske heftig utagering. Det er jo ikke normalt for en 8 åring, diabetes eller ei...

Anonymous poster hash: 42667...993

[Doge]

Har diabetes, og ja, man blir litt ustabil i humøret, men om blodsukkeret hennes er så svingende at hun blir sånn som du beskriver så må de dra til legen og lære og justere bloduskker/insulin.

[Klar*a]

Nå har ikke jeg de store kunnskapene om diabetes, men er det ikke mulig å finne ut av om denne oppførselen faktisk skyldes svingninger i blod sukkeret eller ikke?

Blodsukker er jo relativt lett å måle, og alle ville tydeligvis vært tjent med at det ble regulert bedre hvis det er det som er problemet.

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er like, heller ikke mennesker med diabetes.

Vis deg voksen og kontakt Diabetesforbundet og skaff deg relevant, saklig informasjon. Vi har og diabetes i familien.

Anonymous poster hash: df31d...4d7

[AnonymBruker]

http://www.diabetes.no/

Der har du masse lesestoff å sette deg inn i.

Anonymous poster hash: df31d...4d7

[AnonymBruker]

Har diabetes, og ja, man blir litt ustabil i humøret, men om blodsukkeret hennes er så svingende at hun blir sånn som du beskriver så må de dra til legen og lære og justere bloduskker/insulin.

hun følges tett opp av lege, det er ikke insulinregulering som er problemet.

Anonymous poster hash: 42667...993

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er like, heller ikke mennesker med diabetes.

Vis deg voksen og kontakt Diabetesforbundet og skaff deg relevant, saklig informasjon. Vi har og diabetes i familien.

Anonymous poster hash: df31d...4d7

Det er nok heller ADHD forbundet jeg burde kontakte. Dette er ikke et diabetesproblem. Ja ustabilt blodsukker påvirker følelsesreguleringen, men ikke på dette nivået, hun har store atferdsvansker. Jeg har prøvd å ympte frempå om BUP, men blir ikke hørt...

TS

Anonymous poster hash: 42667...993

[AnonymBruker]

Hei! Mitt barn har diabetes og det er helt uaktuelt at hun får et slags frikort for dårlig oppførsel. Dette vil ikke aksepteres i samfunnet forøvrig så normal barneoppdragelse mener jeg gjelder også for diabarn, fort gjort at dere gjør henne en bjørnetjeneste ved å unnlate å oppdra henne og gi henne et slikt frikort. Hun blir mer uspiselig for andre jo større hun blir!

Anonymous poster hash: 6386f...6e4

[AnonymBruker]

Hei! Mitt barn har diabetes og det er helt uaktuelt at hun får et slags frikort for dårlig oppførsel. Dette vil ikke aksepteres i samfunnet forøvrig så normal barneoppdragelse mener jeg gjelder også for diabarn, fort gjort at dere gjør henne en bjørnetjeneste ved å unnlate å oppdra henne og gi henne et slikt frikort. Hun blir mer uspiselig for andre jo større hun blir!

Anonymous poster hash: 6386f...6e4

Ja hun sliter med å få venner på skolen, for hun må bestemme alt hvis ikke er helvete løs. De er bekymret for det faglige nivået. Jenta er supersmart, men gjør aldri noe hun ikke selv ønsker. Jeg mener også de gjør henne en bjørnetjeneste, men jeg har liksom ikke lov til å uttale meg siden jeg ikke vet for jeg har ikke barn selv...

TS

Anonymous poster hash: 42667...993

[LukaFrost]

Denne oppførselen må det tas tak i, diabetes eller ei. Dårlig unnskyldning. Som stemor må du absolutt ha noe du skulke ha sagt.

[AnonymBruker]

hun følges tett opp av lege, det er ikke insulinregulering som er problemet. Anonymous poster hash: 42667...993

Problemet ligger ikke hos jenta og heller ikke i oppfølgingen av hennes diabetes, men din, TSs, manglende kunnskap om diabetes.

Anonymous poster hash: df31d...4d7

[AnonymBruker]

Problemet ligger ikke hos jenta og heller ikke i oppfølgingen av hennes diabetes, men din, TSs, manglende kunnskap om diabetes.

Anonymous poster hash: df31d...4d7

så du påstår det er vanlig for barn på 8 pr med diabetes å legge seg ned på bakken i butikken og hyle og skrike, ha vansker for å få seg/holde på venner på grunn av sin utagerende atferd og prestere dårlig på skolen tross gode evner fordi hun ikke har lyst å gjøre ting hun ikke vil...? Det tror jeg neppe.... Jeg sier ikke at ikke blodsukker påvirker følelsene hennes, men dette er ekstrmt...

Anonymous poster hash: 42667...993

[Gjest Lille-pus]

Det er nok heller ADHD forbundet jeg burde kontakte. Dette er ikke et diabetesproblem. Ja ustabilt blodsukker påvirker følelsesreguleringen, men ikke på dette nivået, hun har store atferdsvansker. Jeg har prøvd å ympte frempå om BUP, men blir ikke hørt...

TS

Anonymous poster hash: 42667...993

Her kom diagnoseforslagene rennede som erter ut av en sekk.

Punkt 1; Har du noen som helst kunnskap om diabetes mellitus type 1?

- hvis ikke så er det der du må starte.

Punkt 2: Sjekkes blodsukkeret når den typen adferd du beskriver trer inn?

- for den er ganske typisk for alt for lavt blodsukker hos barn.

Punkt 3: Insulinkrevende diabetes mellitus hos barn er krevende å følge opp. Barn har et aktivtetsnivå og et matinntak som ikke alltid er like enkelt å tilpasse insulin til, - ikke engang i dag med hurtigvirkende insulin og enkle, raske apprat til måling av blodsukker.

Ikke alle mennesker er heller like enkelt regulerbare mht. insulin og insulintype, - det er enkle fakta.

Punkt 4: Hvor lenge har du delt hus med far og barn? - det er jo ganske bråtøft å slenge ut påstander om at et barn som ikke er ditt må til undersøkelse hos BUP for en diagnose du har satt.

- du ser den, ikke sant?

Punkt 5: Mulig jeg tar feil, men jeg får et absolutt og bestemt inntrykk av at du i praksis ønsker dette barnet dit pepper'n gror, og helst så at barnets far var barnløs.

- har du spurt ham om han kunne tenke seg å kvitte seg med problemungen sin for din del?

[AnonymBruker]

Her kom diagnoseforslagene rennede som erter ut av en sekk.

Punkt 1; Har du noen som helst kunnskap om diabetes mellitus type 1?

- hvis ikke så er det der du må starte.

Punkt 2: Sjekkes blodsukkeret når den typen adferd du beskriver trer inn?

- for den er ganske typisk for alt for lavt blodsukker hos barn.

Punkt 3: Insulinkrevende diabetes mellitus hos barn er krevende å følge opp. Barn har et aktivtetsnivå og et matinntak som ikke alltid er like enkelt å tilpasse insulin til, - ikke engang i dag med hurtigvirkende insulin og enkle, raske apprat til måling av blodsukker.

Ikke alle mennesker er heller like enkelt regulerbare mht. insulin og insulintype, - det er enkle fakta.

Punkt 4: Hvor lenge har du delt hus med far og barn? - det er jo ganske bråtøft å slenge ut påstander om at et barn som ikke er ditt må til undersøkelse hos BUP for en diagnose du har satt.

- du ser den, ikke sant?

Punkt 5: Mulig jeg tar feil, men jeg får et absolutt og bestemt inntrykk av at du i praksis ønsker dette barnet dit pepper'n gror, og helst så at barnets far var barnløs.

- har du spurt ham om han kunne tenke seg å kvitte seg med problemungen sin for din del?

Vi har bodd sammen i nesten to år. Jeg vet at diabetes kan påvirke humøret hennes, men de gjør henne en bjørnetjeneste ved å skylde på diabetes for kraftig utagering. Dette er til hinder for hennes sosiale og falige prestasjoner. De har et eget grupperom på skolen hvor hun kan rase fra seg når det er på det værste. Å si at dette kan skyldes på diabetes og derfor ikke bør taes tak i er etter min mening helt vilt. Selvfølgelig ønsker jeg ikke barnet "dit peppern gror" hva i all verden får deg til å si det. Jeg ar bodd sammen med henne lenge og hun er en del av min familie. Hadde jeg ikke brydd meg så kunne de få ture på som de ville og jeg kunne toet mine hender med at hun er ikke mitt problem, men jeg ønsker virkelig at hun skal få den hjelpen hun trenger...

TS

Anonymous poster hash: 42667...993