Nystart

[KalloRilla]

Jeg har nå gått fra samboerforhold til singeltilværelsen, er i "flytte/pakkemodus" nå. Vet ikke om det er en "pause med luft rundt øra" eller om dette er en varig løsning. Jeg håper på det første alternativet, men en vet jo aldri.

Det er sikkert andre og som har vært i samme situasjon, hva var det dere gjorde da? Det er jo en overgang fra samboer til singellivet. Det er ting som skal ordnes, det er en ny økonomisk situasjon osv. Hverdagen blir jo totalt ny. Hvilke tips vil dere komme med for å gjøre denne overgangen enklest mulig. Jeg har det sånnsett forholdsvis tøft nå og er lite lysten på å gå på veggen igjen og igjen dersom det er andre som kan hjelpe til med tips og råd på veien.

[murmeldyret]

Har ikke så mange gode råd egentlig. Venner var veldig gode å ha da jeg var i en lignende situasjon. De tok godt vare på meg. Jeg var også frampå og fikk meg flere venner som også var single (alle de nærmeste venninnene mine var samboere og hadde unger). Da den værste sorgen hadde gitt seg, var jeg mye på besøk, ute på byen/kafe o.l

Plutselig en dag, da jeg minst ventet det, møtte jeg mannen min

Stor fra Murmel!

[Siam]

Enig med Murmel!

Venner er en løsning, ikke sitt hjemme og gruble.

Du har nå en fin mulighet til å dyrke dine hobbyer og interesser. Ta opp igjen kontakten med venner du ikke har snakket med på en stund.

[nyibyen]

Har vært der, og kommet meg litt videre, men ikke mye.

Det som hjalp meg var at jeg flyttet rett ut fra exen (den utro sniken) og sammen med en venninne. Det var så godt å våkne om morgenen og høre lyder fra noen andre som tuslet rundt i stua, noen å snakke med om kvelden og dele en flaske vin med. hun er også singel og frustrert.

Det hadde blitt tøffere å bo helt alene, iallefall for meg som ikke har så mange venner rundt meg på alle kanter (har heller en nær venninne enn 10 bekjente).

Ellers så fant jeg ut at jeg skal flytte, og peiler meg nå inn på et par nye steder. De går ikke over så lett disse følelsene, og jeg må komme meg til en ny by hvor jeg slipper å treffe på ham og hans nye til stadighet.

Vet ikke hvor "ille" du har det, men for meg var det så ille at jeg vil begynne helt på nytt et annet sted.

Det er viktig å tilbringe tid med single venninner / venner. mange sier det hjelper å trene, har ikke prøvd det selv da men. mange sier det hjelper å ta opp en hobby og slikt, men min erfaring er at man ikke har lyst eller energi til noe mer, iallefall ikke i begynnelsen.

[KalloRilla]

Nå har jeg vært litt "smart" og ikke glemt vennene mine mens jeg har vært i dette forholdet. Jeg har den filosofien at jeg har et liv med kjæresten og et uten han. Vi har noen felles venner og, men det er enten mine eller hans venner fra før. Tror nok den største overgangen blir det å være alene om kveldene.. Legge selv alene, stå opp alene osv. Har fått meg leilighet og begynt så smått og flytte over litt ting og tang som er mitt, og her går jeg rett inn i nettverk med huseier så da blir det ikke KG pause pga flyttingen

Det værste som står igjen nå er den "kontor runden" og de ting som jeg og x'n må ta sammen. Økonomidelen... Er liksom ikke fear at han skal bli igjen med den siste delen av felles kostnadene.... Slitsomt asså, men overgangen blir vel det en gjør den til selv...

[Gjest Pause =for feiginger]

"Pause" er nok bare en feig måte å si at det er slutt på- ofte brukt av feiginger som ikke klarer å være klare og direkte.

Du er jo kjempeheldig som har venner! Jeg måtte klare meg uten venner da min eks-samboer dumpet meg! Gjett om det var tøft da: brukte ett helt intenst år på å komme over han!

Så bruk vennene dine og gråt ut- alene og sammen med dem. Dersom du har en jobb er jo det fint! Kolleger, folk og at det skjer noe.

Bortsett fra det må du vel ta smerten.

[Gjest Anonymous]

I tillegg til å være sammen med venner, dyrke interesser, så syntes jeg også du burde bruke både tid å penger på deg selv også. Om det er noe du ønsker å gjøre. Ta med deg en venninne og bruk litt på nye klær eller noe annet du ellers vil bli oppmuntret av.

Da meg og eksen ble sepparert hadde vi flyttet til en annen by. Han flyttet til hjembyen igjen, mens jeg ble værende av flere grunner. Jeg hadde ingen venner,familie eller nettverk rundt meg. Men to barn og ta meg av. Det var en slitsom og en tøff periode.

Og til tross for omstendighetene rundt, har jeg klart meg bra. Men jeg har slitt. Og hvordan jeg har klart å komme meg gjennom dette her? det er meg egentlig helt uforståelig.

Så det vil nok bli tøft for deg også som startet denne tråden her, og du må likevel gi deg tid til å sørge. Det gjør deg sterkere.

Lykke til videre.

[KalloRilla]

Jeg veldig å tro det er innstilling som avgjør hvordan et brudd blir jeg da. Jeg har tungedager enda, men jeg har flere gode enn dørlige dager. Jeg har bestemt jeg for at jeg skal gjøre det jeg har lyst til og tviholder i de positive tingene som skjer i hverdagen og gjør alt det jeg kan for å glemme det negative. Jeg tror og at den gode dialogen som x'n og jeg har per i dag hjelper til i få brikkene til å falle på plass