Alle spør alltid om jeg har fått kjæreste - så lei!

[AnonymBruker]

Jeg er en 21 år gammel jente, som aldri før har hatt kjæreste.

I helgen var jeg på førjulsselskap med slekten, og der var det mange folk jeg ikke har sett på en god stund (har ganske stor familie på morsiden). Jeg har ikke tall på hvor mange som spurte om "det er noe nytt på guttefronten?", "har du møtt noen kjekke gutter i det siste?", "har du kjæreste da?" osv osv. Jeg er så lei av det! Nei, jeg har ikke kjæreste. Ja, du får sikkert vite det på facebook eller fra en eller annen i slekten når hvis det skjer.

Ikke bare familie tar seg bryet til å spørre, men også venner som studerer og bor i andre byer vil stadig holde seg oppdatert ved å spørre hvordan det går på guttefronten. Det verste er at det aldri er noe nytt. Jeg har aldri holdt på med noen eller vært på "flørtern", og det er så kjipt å komme med det samme svaret gang på gang. Jeg føler meg som verdens kjedeligste person når jeg aldri kommer med noe annet enn "ehh, nei, det er ikke noe spesielt som har skjedd i det siste ehe…". Jeg er også jomfru, men det er ikke noe som folk (med unntak av nære venner) vet.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, tror jeg bare trenger en liten utblåsning! Er kanskje et litt sårt tema for meg at jeg aldri har hatt en kjæreste (har som sagt ikke vært i nærheten en gang), og da er det så slitsomt at folk stadig maser om det

Anonymous poster hash: f6f7f...e08

[AnonymBruker]

Det er jo bare kult å være 21 og singel!!!Du er fri,du kan treffe hvem du vil og gjøre hva du vil.

Verden ligger for dine føtter

Tror ikke familien din mener noe vondt med å spørre.Det er bare et slikt typisk familieselskaps-spørsmål som ofte kommer fra folk som man ikke ser så ofte.Selv pleide jeg bare å le det litt bort,si jeg ikke har tid til sånt kjærestetull,eller at jeg hadde så mange å velge mellom at jeg aldri klarte å bestemme meg;)

Lag deg en profil på en datingsside og se om du finner noen der.

Anonymous poster hash: c4611...46f

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar Nei da, familie og venner mener nok ikke noe vondt når de spør, men for meg oppleves det sårt. Jeg forstår jo at de bare er nysgerrige og vil høre hva som skjer i livet mitt. Men det er nettopp det som er så vondt; for det skjer aldri noe sånt mitt liv :/

Ja, kunne jo prøvd nettdating. Men har aldri gjort det før og alltid tenkt at "det ikke er noe for meg". Synes det virker så kleint og skummelt. Men så ser man jo hvor jeg er ved å tenke slik også da..

Anonymous poster hash: f6f7f...e08

[magicpie]

Jeg har der akkurat helt likt! Bare at jeg er et år yngre enn deg. Jeg vet jo også at de ikke mener noe vondt med det, men jeg føler det er litt sårt og "flaut" at jeg aldri har hatt kjæreste...

[AnonymBruker]

Hvis dere er litt snille, litt søte og litt pene, kan dere bare si at ja - har truffet en på kvinneguiden som er flott. og så henvise til det svaret her.

Men fra spøk til alvor. Dere er jo unge. VELDIG mange har aldri hatt kjæreste eller sex rundt 21. Det er ingen ting å ta sårt... Hvis man ser rundt seg, så er det alltid noen som alltid har det man selv aldri har hatt, og det gjelder på alle punkter.

De samme menneskene kan garantert se på dere og tenke tilsvarende om noe annet: "Hun har en lykkelig familie, stor familie, et vinnende vesen, flink på skolen" etc...

Chill ned, så ordner det seg nok fort. Nettdating er kanskje ikke et teit alternativ? Eller så er det jo aldri vanskelig å finne noen ved å ta en tur på fest eller byen da

Anonymous poster hash: 9594f...c24

[Summers]

Om du ikke gjør noe for å få kjæreste så er det ikke så rart at du ikke har hatt.

[Gjest Fayme]

De lager bare samtale.. det er liksom alltid et aktuelt tema, ikke noe å bli så irritert over eller føle seg kjedelig pga du ikke har det, du er tross alt bare 21

[AnonymBruker]

Jeg har der akkurat helt likt! Bare at jeg er et år yngre enn deg. Jeg vet jo også at de ikke mener noe vondt med det, men jeg føler det er litt sårt og "flaut" at jeg aldri har hatt kjæreste...

Godt å høre at vi er flere i samme båt! Kjenner igjen "flauheten". Hva er galt med meg siden jeg aldri får kjæreste, liksom..

Hvis dere er litt snille, litt søte og litt pene, kan dere bare si at ja - har truffet en på kvinneguiden som er flott. og så henvise til det svaret her.

Men fra spøk til alvor. Dere er jo unge. VELDIG mange har aldri hatt kjæreste eller sex rundt 21. Det er ingen ting å ta sårt... Hvis man ser rundt seg, så er det alltid noen som alltid har det man selv aldri har hatt, og det gjelder på alle punkter.

De samme menneskene kan garantert se på dere og tenke tilsvarende om noe annet: "Hun har en lykkelig familie, stor familie, et vinnende vesen, flink på skolen" etc...

Chill ned, så ordner det seg nok fort. Nettdating er kanskje ikke et teit alternativ? Eller så er det jo aldri vanskelig å finne noen ved å ta en tur på fest eller byen da

Anonymous poster hash: 9594f...c24

Haha! Takk for hyggelig oppmuntring

Om du ikke gjør noe for å få kjæreste så er det ikke så rart at du ikke har hatt.

Men hva skal man gjøre for å få kjæreste? Jeg finner det veldig vanskelig.

Det kan ha noe med å gjøre at jeg er vokst opp med to søstre, og at jeg alltid har vært mest med jenter. Gjennom stort sett hele oppveksten min har det vært overvekt med jenter i klassen (vokste opp på et mindre sted), i tillegg til at jeg har alltid hatt "jentete" fritidsinteresser.

Nå merker jeg at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til gutter. Jeg har aldri hatt en god venn av det motsatte kjønn. Jeg skjønner ikke gutter, jeg vet ikke hvordan jeg skal kommunisere med dem og jeg er en kjempedårlig flørter Hvordan gå frem liksom..?

De lager bare samtale.. det er liksom alltid et aktuelt tema, ikke noe å bli så irritert over eller føle seg kjedelig pga du ikke har det, du er tross alt bare 21

Jeg forstår det Men jeg synes det er ubehagelig likevel. Det er jo ikke sånn at man spør "har du fått deg noen nye venner siden sist da?" (når man først skal snakke om relasjoner, mener jeg). Jeg synes det er merkelig, sårt (og nesten litt uhøflig), men jeg hadde sikkert stilt meg annerledes til det dersom jeg var i en annen situasjon.

Anonymous poster hash: f6f7f...e08

[AnonymBruker]

Det er ingenting å være flau over!

Er det bedre å være 21 og ha et rotete privatliv med nye menn hele tiden av og på,og kanskje 2-3 unger med 2-3 ulike fedre?

Nei var glad dere er single og nyt livet sier jeg bare

Anonymous poster hash: c4611...46f

[Christiania_Oslo]

Prøv å være 27år og singel når 98% av vennene dine er i forhold og mange av dem med barn og...

Omtrent HVER ENESTE GANG så kommer det spørsmål "hva skjer med kjærligheten?" "Har du funnet deg type enda da?"osv...selv er jeg litt som deg, jeg er "dum"rundt menn. Jeg tenker som regel at det ikke er noen vits fordi de bare vil ha sex uansett, så jeg er ikke på tinder,sukker eller dater noen.

[guttemann]

Dette er veldig vanlig så lenge du er singel, enten du har hatt kjæreste eller ikke. Blir noen sånne i jula på meg og, vet jeg. Hvis det virkelig irriterer deg, kan du dra en særdeles grov historie om noen du dro hjem fra byen (her er det bare å dikte) med høyst upassende detaljer.Har en kompis som gjorde dette da han ble lei av gnåling om kjærlighetslivet sitt. Men du skal være ganske lite sjenert for å dra den, tror jeg.

[Summers]

Men hva skal man gjøre for å få kjæreste? Jeg finner det veldig vanskelig.

Det kan ha noe med å gjøre at jeg er vokst opp med to søstre, og at jeg alltid har vært mest med jenter. Gjennom stort sett hele oppveksten min har det vært overvekt med jenter i klassen (vokste opp på et mindre sted), i tillegg til at jeg har alltid hatt "jentete" fritidsinteresser.

Nå merker jeg at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til gutter. Jeg har aldri hatt en god venn av det motsatte kjønn. Jeg skjønner ikke gutter, jeg vet ikke hvordan jeg skal kommunisere med dem og jeg er en kjempedårlig flørter Hvordan gå frem liksom..?

Anonymous poster hash: f6f7f...e08

Svaret mitt var egentlig et svar på at du ikke drev med nettdating, om du i tilegg ikke omgås gutter så er det jo vanskelig å få seg kjæreste uansett.

[Poppie]

Jeg har aldri skjønt det higet etter å få seg kjæreste. Når jeg blir spurt svarer jeg alltid "Nei, jeg trives veldig godt som singel nå jeg, er ikke på utkikk." Ofte får jeg da høre: "Men du er jo så pen og smart, du har da ikke noen problemer med å få deg kjæreste om du vil?"

Men jeg VIL jo ikke! Hva er galt med det? Min eksistens dreier seg ikke om partnerskap, det er så mye annet jeg heller fokuserer på. Jeg er ikke noe forholdsmenneske, og jeg skjemmes ikke over det.

Det virker på meg som om det å få kjæreste skal være noe man ønsker, at det er en slags "pris" man må oppnå i livet.

Jeg har aldri ønsket meg kjæreste, de jeg har vært sammen med har ikke vært noen jeg har aktivt gått inn for å finne - det har bare skjedd. Hvorfor er det sånn av man liksom skal ønske seg kjæreste? Det er da ikke flaut å være singel?

Endret 9. desember 2014 av Poppie

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skjønt det higet etter å få seg kjæreste. Når jeg blir spurt svarer jeg alltid "Nei, jeg trives veldig godt som singel nå jeg, er ikke på utkikk." Ofte får jeg da høre: "Men du er jo så pen og smart, du har da ikke noen problemer med å få deg kjæreste om du vil?"

Men jeg VIL jo ikke! Hva er galt med det? Min eksistens dreier seg ikke om partnerskap, det er så mye annet jeg heller fokuserer på. Jeg er ikke noe forholdsmenneske, og jeg skjemmes ikke over det.

Det virker på meg som om det å få kjæreste skal være noe man ønsker, at det er en slags "pris" man må oppnå i livet.

Jeg har aldri ønsket meg kjæreste, de jeg har vært sammen med har ikke vært noen jeg har aktivt gått inn for å finne - det har bare skjedd. Hvorfor er det sånn av man liksom skal ønske seg kjæreste? Det er da ikke flaut å være singel?

Sånn er jeg også - og jeg sliter med at mitt ståsted ikke blir respektert. Hva svarer du? Jeg føler at alt jeg sier blir kommer ut feil og blir påtvunget et slags "mislykket" lys. Jeg har aldri hatt kjæreste og kommer antagelig ikke til å få det heller - jeg er altfor glad i alenetiden min og meg selv til å utsette meg selv for sånt. Paradokset er at mange av de som maser om meg om kjæreste, er folk som er i forhold de er misfornøyde med selv. Med som likevel mener jeg er den som må forklare meg!

Verden er rar.

Anonymous poster hash: db5a5...076

[Poppie]

Sånn er jeg også - og jeg sliter med at mitt ståsted ikke blir respektert. Hva svarer du? Jeg føler at alt jeg sier blir kommer ut feil og blir påtvunget et slags "mislykket" lys. Jeg har aldri hatt kjæreste og kommer antagelig ikke til å få det heller - jeg er altfor glad i alenetiden min og meg selv til å utsette meg selv for sånt. Paradokset er at mange av de som maser om meg om kjæreste, er folk som er i forhold de er misfornøyde med selv. Med som likevel mener jeg er den som må forklare meg!

Verden er rar.

Anonymous poster hash: db5a5...076

Jeg blir ikke spurt mer av de nærmeste, fordi jeg tror jeg har gjort mitt standpunkt veldig klart oppigjennom årene. Men får jo fremdeles høre at "bare vent, snart kommer det en og tar deg med storm!".

Og ja, om det skjer - så koselig! Men jeg trenger ikke en partner for å føle meg hel.

Jeg blir så irritert når folk spør meg om jeg har kjæreste/noen i kikkerten som reagerer med et trist "åh, men bare vent, snart finner du noen du også" når jeg svarer at jeg ikke har noen mann/kvinne i livet mitt.

Noen ganger har jeg blitt så irritert at jeg har sagt "Nei, det håper jeg ikke, det har jeg ikke tid og energi til akkurat nå." Men da kommer jo oppfølgeren: "Men du kan jo risikere å være alene resten av livet?"

Når jeg da smiler og sier "Ja, jeg får bare kjøpe meg noen katter", så blir det fort ledd bort

Misforstå meg rett, det er veldig fint å bli elsket, og det er mulig jeg ønsker meg en familie en dag. Men jeg ser ikke at det er et nederlag om det ikke skulle skje. Jeg har nok selvtillit til å vite at det ikke er meg det er noe galt med, jeg bare har ikke behov for en andrepart.

Noen er forholdspersoner, andre ikke. Og det er helt greit

[AnonymBruker]

Dra en Bridget Jones:

- Why is it there are so many unmarried women in their thirties these days, Bridget?
- Well, I don't. Suppose it doesn't help that underneath our clothes our entire bodies are covered in scales.

Anonymous poster hash: e8dd2...6da

[AnonymBruker]

Si:

Nei, jeg har ikke kjæreste nå og ikke de tyve neste gangene du spør heller

Anonymous poster hash: 8df69...cdd

[frk94]

Jeg pleier bare å le det bort og si: "nei jeg har ikke tid til sånt tull" eller noe i den duren. Å det gjør jeg selv om jeg har noe på gang med noen og, ingen har da noe med hvordan det går i mitt kjærlighetsliv

[Knirke]

Bare vent til du har rundet 30, da slutter folk å spørre

Tror ikke noen har spurt meg det spørsmålet på mange år. Men når du er 21 så tenker folk sikkert at gutter er alt du tenker på, og at det derfor er et hyggelig tema å snakke om i familieselskaper (og det er det forøvrig ikke, det vet alle som er single). Noen av de har sikkert helt utdødde ekteskap selv, så de ønsker å kunne leve litt igjennom en 21-årings superspennende kjærlighetsliv, som de tror er akkurat som på film.

Jeg blir så irritert når folk spør meg om jeg har kjæreste/noen i kikkerten som reagerer med et trist "åh, men bare vent, snart finner du noen du også" når jeg svarer at jeg ikke har noen mann/kvinne i livet mitt.

Noen ganger har jeg blitt så irritert at jeg har sagt "Nei, det håper jeg ikke, det har jeg ikke tid og energi til akkurat nå." Men da kommer jo oppfølgeren: "Men du kan jo risikere å være alene resten av livet?"

Seriøst? Sier folk det til deg? Det er jo et helt hinsides uhøflig utsagn Hvis noen hadde sagt det til meg, så skulle de fått et svar tilbake, og det hadde ikke vært pent!

[happiest]

Jeg skjønner deg godt. Jeg også får slike spørsmål ofte. Har vært singel 1,5år og synes ikke det er så lenge, så jeg blir ganske lei mas. En ting er om de spør "hvordan går det med kjærligheten da?". Men ikke like kjekt med "skal ikke du få deg kjæreste snart"? Da virker det som om jeg er rar som ikke har kjæreste og at det er forventet at jeg snart skal finne en.

Jeg gidd ikke legge ut om dater osv bare for å fortelle om noe. Synes ikke familien har noe med det, med mindre jeg har funnet en jeg liker godt og det begynner å bli litt seriøst.

Også liker jeg ikke så godt at det blir et samtaleemne og at jeg er i fokus. Jeg prøver alltid å svare kort og greit, men så kommer det jo flere og flere spørsmål....Kan ikke folk la vær å spørre så mye når jeg tydelig bytter emne og har svart?