Er folk som vil låne penger privat noen upålitelige løgnere?

[AnonymBruker]

Det høres sikkert voldsomt ut. Men erfaringer jeg selv har gjort med folk som vil låne penger får meg til å lure.

Nesten alle jeg har lånt penger til, jeg vil tippe 90%, så har de ikke uoppfordret betalt tilbake pengene. Selv om de til og med har lovt å betale tilbake innen et visst tidspunkt.

I de aller fleste tilfellene har jeg måttet spørre hvor pengene blir av. Rett og slett minne dem på de skylder meg penger. Noen betaler aldri tilbake, mens andre må en mase i evigheter på.

Er dette selektiv hukommelsesvikt? De satser på at långiveren skal glemme hele greia og så har de sluppet unna?

Min konklusjon er at veldig mange av de som spør om å få låne penger privat er noen snyltere som man ikke kan stole på.

For ordens skyld har jeg nå sluttet å låne bort penger til andre enn nærmeste familie. Selv om de maser aldri så mye og blir sure så gir jeg ikke etter.

Anonymous poster hash: 2eb5b...d5b

[Gjest incognita]

Jeg har iallefall lært leksa. Er ferdig med å låne bort penger til venner og familie. Er det helt krise så gir jeg faktisk heller bort penger enn å låne bort.

...å låne bort er oppskriften på uvennskap.

[AnonymBruker]

ei som har lånt penger av meg er nå eks venninne fordi man ALDRI kan stole på henne. lystløgner så det holder.

men så har jeg lånt til veldig nære venninner som jeg har kjent siden barnehagen, og de forteller meg også hvordan ståa er, så de har jeg null problemer med.

så jeg ser ann folkene rett og slett.

Anonymous poster hash: e5400...669

[Gjest]

Kriser kan skje, for all del!

Og da er det godt å få hjelp av venner eller familie.

Og så gjør man alt man kan for å betale tilbak asap!

Men enkelte som er mer typiske "lånere" har ingen konkrete planer om hvordan de skal greie å betale tilbake, og grunnen til at de låner i utgangspunktet er fordi de ønsker å bruke mer penger enn de har.

Og da er det gøyere å bruke opp det man tjener på nytt dill eller reiser, enn å skulle betale gjeld.

Førstnevnte kategori kan man hjelpe, sistnevnte trenger faktisk å gå på en smell og ta tak i seg selv. De har ingen respekt for andres eiendom.

Og selv i førstnevnte tilfelle kan det være at de som låner ikke får til å betale tilbake, og dermed så fører det til at vennskapet lider.

Støtter de som ikke låner ut til noen, men gir bort om de har råd og vilje til å tape pengene.

[Chizue]

Jeg ser ann folkene
Familie gir jeg heller penger til, for jeg vet at om jeg spør om å få låne penger hos dem, så får jeg det, så der i gården går det begge veier.. Vet ikke hvor mye jeg har "lånt" fra modern og brodern, men har ikke tall på hvor ofte de har lånt hos meg heller, MEN har aldri "lånt" mer enn 500kr.

Venninner... Er det snakk om småpenger så er det greit. Det går begge veier der også.

Men aldri mer enn 200kr.. Jeg lånte vekk 4000kr til ei venninne for 8år siden, med kontrakt på at jeg skulle få tilbake de pengene innen en viss dato...Vel..Jeg hørte aldri mer fra henne.. Vet faktisk hvor hun bor nå, har enda kontrakten...Skal jeg troppe opp hos henne og vifte med kontrakten "Hei du...husker du denne du skrev under på for 8år siden? Ja...jeg vil gjerne ha de 4000kr nå...med renter takk.." Blitt DEN lånehaien

[AnonymBruker]

Har samme erfaring.

En jeg lånte penger til, fordi det stod dårlig til med økonomien brukte pengene på ferietur til utlandet og brukte pengene på ti dager. Vedkommende reiste på luksustur inkl fly på business-class, 5-stjerners hotell. Alt dette så jeg via Facebook.

Vi har fortsatt kontakt, men har null tillit. Nå er h*n gått personlig konkurs og kastet ut av hjemmet sitt. Så da h*n ringte og spurte om husly, sa jeg NEI.

Anonymous poster hash: 19042...c22

[AnonymBruker]

Altså. De aller fleste som har lånt har lånt for mindre summer. Ala 500-1000 kr. De aller fleste av de har hatt råd til å betale tilbake, men "glemmer" det. Dette er en typisk snylter.

Anonymous poster hash: 2eb5b...d5b

[AnonymBruker]

Familie er greit.

En gang da jeg var utveksklinsstudent lånte venninnen min meg 200 kr som jeg ga henne tilbake to dager etter. Bortsett fra det har jeg ikke lånt av, eller lånt bort til, venner.

Det er også forskjell på å la noen spandere noe og spandere neste gang og det å spesifikt be om cash. Om man trenger penger helt utenom et sosialt scenario så er det jo et tegn på generelle pengeproblemer og da er det ikke helt overraskende om man ikke har anledning til å betale tilbake. Dersom noen er tvunget til å be venner betyr det ofte også at familie har sett seg lei på å låne bort.

Anonymous poster hash: eec7e...fec

[Gjest caramiacaramella]

Generelt synes jeg man må være forsiktig med hvor mye man låner bort og hvem det er til. Jeg har ofte lånt bort mindre summer til venner, og oftest får jeg det tilbake. De gangene de har glemt det, har det handlet om små summer, typ. under 200 kr. Det synes jeg ikke er så ille om de glemmer, slike ting tror jeg jevner seg ut om man er venner lenge uansett og det står ikke så dårlig til økonomisk for meg at jeg maser om dette. Men jeg vil helst ikke låne vekk større summer. Bestevennen min har lånt et par tusen av meg en gang han fikk uforutsette kostnader og ikke ville hatt råd til husleien. Dette er mye penger for meg, så det er viktig for meg å få tilbake når han er istand til det. Han nevner det iblant og vi har avtalt når jeg forhåpentligvis kan få det tilbake, og jeg har ingen tanker om at han kommer til å glemme det eller prøve å snike seg unna. Det gjelder nok bare å være forsiktig med hvem man låner til.

[AnonymBruker]

Låner aldri bort penger. Det er bare trøbbel.

Anonymous poster hash: 86f5c...a6f

[AnonymBruker]

Lånte bort 30 000 til nært familiemedlem for ca 10 år siden. For en måned siden slettet jeg gjelda siden jeg aldri kom til å få tilbake det uansett. Men å reise på to sydenturer i året var greit.

Helt enig i det premisset at det bedre å gi bort pengene, du ser de aldri igjen likevel.

Anonymous poster hash: 2edf3...041

[AnonymBruker]

Hvis man må låne penger privat så betyr det at man ikke er kredittverdig.

Anonymous poster hash: c2520...a33

[AnonymBruker]

Hvis man må låne penger privat så betyr det at man ikke er kredittverdig.

Anonymous poster hash: c2520...a33

En viss sannhet her.

Så vil jeg også si at de fleste har en "sperre" mot å låne fra andre (dvs. ikke familie).

Om jeg trengte 1000 kr kunne jeg aldri fått meg til å be en venn om det. Eller en jeg datet. Jeg tror de aller, aller fleste ville gjort nesten hva som helst for å unngå det. Dvs. selge noe, gå til pantelåner, ta opp kredittkort, be mamma og pappa.

Så dersom noen ber venner om penger er det enten det at de ikke lenger kan gå noen av de andre stedene, eller at de har litt lav terskel for å be en venn (og dermed kanskje lav terskel for å tilbakebetale).

Uansett skal man aldri låne bort til venner mer enn man kan tape.

Anonymous poster hash: eec7e...fec