Forjævlig å gi dyre gaver til jul

[AnonymBruker]

Jeg leser stadig vekk artikler som omhandler familier som ikke har råd til dyre julegaver. De ytrer at "presset" er stort, og at man ikke burde kjøpe dyre julegaver til barna sine. Jeg er enig i at julen har feil fokus, men synes likevel at dersom man har råd, så skal man selvfølgelig få lov til å gi deretter.

Det er foreldrenes ansvar å forklare hvordan dette fungerer til barna sine; noen har bedre råd enn andre.

Jeg synes det blir feil at mennesker med dårlig råd skal kritisere dem som gir dyre julegaver. De hadde vel gjort det samme selv dersom økonomien ville det?

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Har-ikke-rad-til-julegaver-til-barna-3256898.html

Anonymous poster hash: 1ae8b...abd

[Gjest Phoenix]

Jeg syns det er fint å rette litt fokus på det kjøpepresset til julen og som vi legger videre på barna våre. Selv om man har økonomi til det så betyr det ikke at man trenger å kaste ting etter ungene når det blir jul og bursdager. Barn har sunt av å spare opp til ting som f.eks Playstation, data eller nettbrett. Penger vokser ikke på trær og en dag så er de nødt til å kjøpe sine egne ting med sine egne penger.

Og, til barn. Ja, det er naturlig at man forklarer barna at noen har bedre råd enn andre, MEN, det betyr ikke at barn syns det er ett grusomt spørsmål for det fordi alle andre får eller andre har. Sønnen min vet hvorfor han ikke har noen pappa, men han prøver fortsatt å unngå spørsmålet fordi det gjør vondt. Det er forskjell på å vite noe, og hva man føler rundt det spesielt hvis det er en sak man selv ikke kan kontrollere.

Endret 7. desember 2014 av Phoenix

[Gjest Vena Cava]

Jeg leser stadig vekk artikler som omhandler familier som ikke har råd til dyre julegaver. De ytrer at "presset" er stort, og at man ikke burde kjøpe dyre julegaver til barna sine. Jeg er enig i at julen har feil fokus, men synes likevel at dersom man har råd, så skal man selvfølgelig få lov til å gi deretter.

Det er foreldrenes ansvar å forklare hvordan dette fungerer til barna sine; noen har bedre råd enn andre.

Jeg synes det blir feil at mennesker med dårlig råd skal kritisere dem som gir dyre julegaver. De hadde vel gjort det samme selv dersom økonomien ville det?

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Har-ikke-rad-til-julegaver-til-barna-3256898.html

Anonymous poster hash: 1ae8b...abd

Nei det hadde jeg ikke gjort. Uansett økonomi, og uansett alder på barna.

Her i huset handler ikke julegaver om dyre, fancy ting. Men heller om hva man trenger og har bruk for, og kanskje heller gi barna fine og gøyale opplevelser isteden for å pøse ut med penger i massevis fordi man tror barna er opptatt av hvor stor eller dyr gaven er.

Vel, det er i alle fall opp til foreldrene. Man får hva man sår.

[Gjest tsejG]

Det er en uting å sy puter oppunder armene på barna ved å pepre de med dyre gaver, bursdager som jul...

Gaver er først og fremst snakk om en påskjønnelse for å markere dagen, ikke å gi inntrykk av at penger er noe man bare øser ut, fra utømmelige kilder.

Dyre ting man ønsker seg har alle godt av å spare opp til selv, barn som voksne, men særlig barn, som tross alt skal lære at livet leves best ved å utøve "tæring etter næring"...

En annen sak er imidlertid å få voksne folk av dagens materielle superhysteri til å være villig til å snu denne trenden!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke kjøpt dyre gaver om jeg hadde god råd. Men samtidig skal da andre få kjøpe hva de vil. Folk må skjønne at sålenge de ikke skader andre, er de ikke ansvarlige for andre.

Anonymous poster hash: af63b...9b6

[skruf]

Vi har helt kurrant økonomi, men likevel får ikke barna superdyre gaver til jul eller bursdag. Ikke gir mannen min og meg dyre gaver til hverandre heller. Og ikke kjøper vi ting og tang til barna i hytt og gevær heller......vil barna ha noe så får de spare.

Jeg hater kjøpehysteriet i julen, dypt og inderlig.

[Humla90]

Tror mange foreldre bruker julen som en "unnskyldning" til å kjøpe noe dyrere som ungene trenger. Bedre å gi inntrykk av at dyre gaver er noe man bare får på jul og bursdag og ikke bare randomly i året. Så har de hele året til å spare. For meg har jul og bursdag vært mulighet for å ønske meg litt større ting som ikke har vært økonomisk mulig for meg å spare opp som barn. Nå som student er det ting til bolig det går i. Dette gjelder bare av foreldre, jeg ønsker meg ting til rundt 100-300kr av resten av familien, er ikke helt virkelighetsfjern og er klar over at det ikke er vanlig å få massevis av dyre gaver.

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Jeg bruker maks 200 kr på julegaver

Om folk reagerer på at jeg ikke gidder og bruke mer en det på gaver til dem. Så er det noe jeg ikke bryr meg om.

[Shai]

Selv bruker jeg en god del penger på gaver til mine nærmeste venninner, men synes det er koseligere å få en fin og personlig gave enn en dyr. I år vet jeg at jeg får en signert bok av Linnéa Myhre til jul av mamma, i tillegg til andre ting jeg ikke vet om enda, og selv om jeg bare hadde fått den hadde jeg blitt så mye gladere av den enn jeg ble for f.eks. en mobil som jeg fikk til bursdagen. Dyre gaver betyr ingenting hvis de ikke er gjennomtenkt.

[AnonymBruker]

I fjor var jeg hos mine søskenbarn på julaften på visitt (min kjæreste kledde seg ut som julenisse) og ble overrasket når hele stuegulvet var dekket av gaver, mye av det dyrt også. Det var altså ikke bare rundt treet, men mangfoldige kvadratmeter med gulvplass som var fylt med pakker. Hver av de to jentene på 8 og 10 fikk sikkert 35-40 gaver hver.

Det var åpne - legge fra seg - åpne - legge fra seg. Barna brydde seg ikke engang om hvem som ga dem gaven, bare hoppet til neste.

Anonymous poster hash: 6215d...ddf

[Gjest tsejG]

I fjor var jeg hos mine søskenbarn på julaften på visitt (min kjæreste kledde seg ut som julenisse) og ble overrasket når hele stuegulvet var dekket av gaver, mye av det dyrt også. Det var altså ikke bare rundt treet, men mangfoldige kvadratmeter med gulvplass som var fylt med pakker. Hver av de to jentene på 8 og 10 fikk sikkert 35-40 gaver hver.

Det var åpne - legge fra seg - åpne - legge fra seg. Barna brydde seg ikke engang om hvem som ga dem gaven, bare hoppet til neste.

Anonymous poster hash: 6215d...ddf

Galskap av verste sort... Barna ender opp bortskjemte og utakknemlige, noe de naturligvis tar med seg inn i voksenlivet også!

[Gjest Phoenix]

Galskap av verste sort... Barna ender opp bortskjemte og utakknemlige, noe de naturligvis tar med seg inn i voksenlivet også!

Luksusfellen, neste stopp!

[Anciol]

Jeg kan ikke kjøpe dyre duppeditter til ungene mine. Vi har ikke så god råd. Men vi klarer oss !

Så i år får datteren min Lego Friends skole, og sønnen min Brannstasjon:) (fikk tak i det på Black Friday til sterkt redusert pris)

Ungene har mast om mobiltelefon, men har gitt de klar beskjed om at det er uaktuelt med mobiltelefon før de er store nok 10+ ! Og nettbrett har de fått av mormoren og morfaren sin på deling !

Gav datteren min på 6 klar beskjed da hun ville ha egen data (fordi det har en venninne), om at hun kan bruke vår PC som er i stuen:)

Endret 9. desember 2014 av Anciol

[Illuminatum]

Jeg synes det blir feil at mennesker med dårlig råd skal kritisere dem som gir dyre julegaver. De hadde vel gjort det samme selv dersom økonomien ville det?

Anonymous poster hash: 1ae8b...abd

Vi er ikke alle like. Selv har vi god råd, bor i et stort hus med svømmebasseng, hytte og flere biler. Ingen nød men vi ønsker ikke å gi dyre gaver. Vår pode er enebarn men må som andre også unne gleden i selv å spare til ting og skaffe seg ting selv.

I tillegg må vi ta hensyn til hva kompisene får til jul.

[AnonymBruker]

Det er faktisk TANKEN bak som teller.. Hvis ikke blir det bare for å gi.. ? Eller?

Jeg forsøker så godt jeg kan å spørre/tenke etter hva mine nærmeste ønsker seg, eller kanskje trenger eller setter pris på. Også forsøker jeg å oppfylle det ønsket, uavhengig av pris.

Det er ikke noe kjøpehysteri for min del, bare en tid i året (forutenom bursdag) der man kan vise at man setter pris på hverandre med en liten eller stor oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 87625...bc8

[Gjest celine]

Jeg tror at julegavehysteriet blir alt hva man gjør det til. Man må vel ikke på død og liv velge å kjøpe billige gaver, for å være solidariske med de som har mindre enn en selv.

Det viktigste for meg, er å gi gaver som jeg vet ungene trenger og setter pris på. Om minstemann har en raklete laptop som tar en halvtime å starte opp, kan jeg fint kjøpe en ny som h*n får til jul. Året etter kan det hende at h*n har det aller meste, så da blir gaven billig.

Å gi for å gi, har jeg ikke sansen for.

[Gjest Evans]

Jeg syns det er bedre med én dyr gave enn 1001 små gaver. Da blir det som noen skriver over her til at man pakker opp, legger fra seg, pakker opp, legger fra seg - og glemmer.

Har man råd til det ser jeg ikke noe i veien for å kjøpe en ting ungen virkelig ønsker seg, som også kanskje koster litt - selvsagt innenfor normale rammer.

Samtidig forstår jeg de som syns det er leit at de ikke har råd til å gi ungene det de virkelig ønsker seg, fordi dette er i en forhøy prisklasse. Noen kan kanskje klare å komme på kreative løsninger, som å kjøpe gaven etter jul, kjøpe det brukt osv., men for andre er også dette umulig.

At vi blir minnet på dette i jula når vi pønsker ut den ene gaven etter den andre, syns jeg er helt greit. Det er fint å tenke litt over hvorfor vi gir gaver, og om vi gir bort noe kun for å gi, som Celine skriver over her, og om det blir overflod som ikke gagner noen, og at vi også formidler til barna at ikke alle kan få det de har lyst på, og at de ikke kan få alt.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bedre med én dyr gave enn 1001 små gaver. Da blir det som noen skriver over her til at man pakker opp, legger fra seg, pakker opp, legger fra seg - og glemmer.

Har man råd til det ser jeg ikke noe i veien for å kjøpe en ting ungen virkelig ønsker seg, som også kanskje koster litt - selvsagt innenfor normale rammer.

Samtidig forstår jeg de som syns det er leit at de ikke har råd til å gi ungene det de virkelig ønsker seg, fordi dette er i en forhøy prisklasse. Noen kan kanskje klare å komme på kreative løsninger, som å kjøpe gaven etter jul, kjøpe det brukt osv., men for andre er også dette umulig.

At vi blir minnet på dette i jula når vi pønsker ut den ene gaven etter den andre, syns jeg er helt greit. Det er fint å tenke litt over hvorfor vi gir gaver, og om vi gir bort noe kun for å gi, som Celine skriver over her, og om det blir overflod som ikke gagner noen, og at vi også formidler til barna at ikke alle kan få det de har lyst på, og at de ikke kan få alt.

Denne forstår jeg ikke.

De fleste av oss har vært i, eller er i, den situasjonen der vi ikke kan gi barna våre det de ønsker seg mest av alt. Enten fordi det koster for mye, eller fordi økonomien er så stram at selv et rimelig gaveønske blir for dyrt.

Da er det helt greit å si "vi kan ikke gi deg det du ønsker deg i dag, men vi kan hjelpe deg et stykke på veien", og så hjelpe dem å oppnå målet.

Min erfaring er at de fleste barn liker å legge planer, spare, og gjøre en innsats for å få det de vil, men at vi voksne er veldig flinke til å lære dem at det eneste som teller er øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Vi tar fra dem mye gleden ved å få ting ved å gi dem alt de ønsker seg.

Jeg har et konkret eksempel på det.

Datteren min ønsket seg en film. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe den til henne, så hun begynte å spare. 20 kr en uke, 5 kr neste uke, og sakte men sikkert nærmet hun seg målet.

Så fant jeg filmen på tilbud en dag jeg var på butikken. Jenta lå syk hjemme, så jeg kjøpte filmen som en oppmuntring til henne.

Vel hjemme ga jeg henne filmen, og trodde hun skulle bli glad.

Jenta kikket på meg med stramme lepper før hun gikk opp på soverommet og holdt på der en stund før hun kom ned igjen og slang (!) 99 kr på bordet til meg, før hun tok filmen, og marsjerte avgårde.

Da hun hadde roet seg ned fortalte hun meg at hun var glad at hun endelig hadde fått filmen, men at hun ble skuffet over at jeg tok fra henne gleden ved å spare, og kjøpe filmen selv.

Hun hadde planlagt hvordan dette skulle skje.

Hun var få uker fra å ha spart opp nok til å kjøpe filmen sammen med en flaske brus, og litt smågodt.

Hun hadde planlagt at da hun hadde spart nok skulle hun spørre meg om å kjøre henne til butikken, hente filmen, betale den selv, og så bruke dagen til å se på filmen, og kose seg med det ekstra lørdagsgodet sammen med sine venninner.

Det var ikke bare filmen som var viktig, men hele pakken rundt, og dette ødela jeg for henne.

Anonymous poster hash: 81267...fd8

[Gjest Blomsterert]

Denne forstår jeg ikke.

De fleste av oss har vært i, eller er i, den situasjonen der vi ikke kan gi barna våre det de ønsker seg mest av alt. Enten fordi det koster for mye, eller fordi økonomien er så stram at selv et rimelig gaveønske blir for dyrt.

Da er det helt greit å si "vi kan ikke gi deg det du ønsker deg i dag, men vi kan hjelpe deg et stykke på veien", og så hjelpe dem å oppnå målet.

Min erfaring er at de fleste barn liker å legge planer, spare, og gjøre en innsats for å få det de vil, men at vi voksne er veldig flinke til å lære dem at det eneste som teller er øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Vi tar fra dem mye gleden ved å få ting ved å gi dem alt de ønsker seg.

Jeg har et konkret eksempel på det.

Datteren min ønsket seg en film. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe den til henne, så hun begynte å spare. 20 kr en uke, 5 kr neste uke, og sakte men sikkert nærmet hun seg målet.

Så fant jeg filmen på tilbud en dag jeg var på butikken. Jenta lå syk hjemme, så jeg kjøpte filmen som en oppmuntring til henne.

Vel hjemme ga jeg henne filmen, og trodde hun skulle bli glad.

Jenta kikket på meg med stramme lepper før hun gikk opp på soverommet og holdt på der en stund før hun kom ned igjen og slang (!) 99 kr på bordet til meg, før hun tok filmen, og marsjerte avgårde.

Da hun hadde roet seg ned fortalte hun meg at hun var glad at hun endelig hadde fått filmen, men at hun ble skuffet over at jeg tok fra henne gleden ved å spare, og kjøpe filmen selv.

Hun hadde planlagt hvordan dette skulle skje.

Hun var få uker fra å ha spart opp nok til å kjøpe filmen sammen med en flaske brus, og litt smågodt.

Hun hadde planlagt at da hun hadde spart nok skulle hun spørre meg om å kjøre henne til butikken, hente filmen, betale den selv, og så bruke dagen til å se på filmen, og kose seg med det ekstra lørdagsgodet sammen med sine venninner.

Det var ikke bare filmen som var viktig, men hele pakken rundt, og dette ødela jeg for henne.

Anonymous poster hash: 81267...fd8

Hvorfor dette ikke får flere plusser,skjønner jeg ikke! Var jo virkelig et innlegg til ettertanke.

[Gjest Evans]

Denne forstår jeg ikke.

De fleste av oss har vært i, eller er i, den situasjonen der vi ikke kan gi barna våre det de ønsker seg mest av alt. Enten fordi det koster for mye, eller fordi økonomien er så stram at selv et rimelig gaveønske blir for dyrt.

Da er det helt greit å si "vi kan ikke gi deg det du ønsker deg i dag, men vi kan hjelpe deg et stykke på veien", og så hjelpe dem å oppnå målet.

Min erfaring er at de fleste barn liker å legge planer, spare, og gjøre en innsats for å få det de vil, men at vi voksne er veldig flinke til å lære dem at det eneste som teller er øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Vi tar fra dem mye gleden ved å få ting ved å gi dem alt de ønsker seg.

Anonymous poster hash: 81267...fd8

Jeg er absolutt ikke uenig med deg, og syns det er viktige momenter du peker på! Samtidig forstår jeg ikke helt hvorfor du ikke forstod hva jeg mente - det du skriver om er jo en gren av hva jeg pekte på: noen finner gode løsninger på det, som for eksempel å spare opp som du peker på, kjøpe det etter jul, kjøpe det brukt osv.

Samtidig så må det være lov å synes at det er leit at man ikke kan kjøpe det barna sine ønsker seg, innfor mer ”normale rammer” så klart. Selv om man kanskje finner en løsning, og gode løsninger som du skriver om som også er veldig fine for det videre liv, så syns jeg det skal være rom for at noen syns det er leit.

Endret 10. desember 2014 av Evans