gutt som lager kaos - kan ikke ha noe julekos

[AnonymBruker]

Nå har han holdt det gående hele formiddagen. Gutten er 7 år og er blitt så utrolig sint og aggressiv. Våknet 08.00 av sinte brøl og skrik fordi søster ba ham dempe lyd på Ipad og siden har det fortsatt.

Vi kan ikke få kledd oss eller dusjet uten å høre skrik, slag og spark i bakgrunnen.

I dag tenkte jeg vi skulle bake pepperkaker, ha litt julemusikk og kos og han skulle sykle en tur med faren. Han pleier å like det, men nå passet ingenting. Hvis han ikke fikk x eller y så ville han ikke noen ting. Skriker, kaster og banker i sofaputene rundt omkring. Hele tiden skrekkelige lyder, dunk og hyl.

Jeg forsøker å ikke lage så altfor mye styr ut av det, men stopper han og ber ham gå på rommet.

Når jeg spør hvorfor han er sint, svarer han enten at det er fordi han ikke får spille på ipad eller at jeg har fjernet våpen etter at han har slått og vært aggressiv. (Han vet altså ikke)

Sykling blir det visst heller ikke noe av, han vil ikke ha på regnbukse, skriker og kaster ting rundt seg og nekter å være med. (kanskje vi dropper regn buksen, men vil han da føle at han kan true og skrike seg til viljen?)

-Vi fikk omsider på et regntøy han aksepterte, men så reiv han den av. Sier at det er stress å sykle, vil ikke. ARRGGG!!!! smeller med døren så det ljomer og sparker av støvlene så de smeller i speilet langt borti gangen.

Da blir det stopp, opp på rommet og alt blir bare trist... igjen. Jeg syns det er så leit, kan vi aldri få gjøre noe koselig lenger. Vi er jo slitne før det er gått noen timer av dagen.

I går skulle vi ha en tur i julebyen, men han skriker (kommer med aggressive lyder til svar) og svarer at det er kjedelig. Jeg sier at han kan få litt penger som han kan bruke selv, men han nekter og vil ikke gå. Jeg vil ikke la han få ødelegge den planlagte turen igjen (han pleier å lage så mye styr at det tar en evighet å komme av gårde, ofte blir ting spolert) og vi kommer oss avgårde selv om det er sent. Han får det som oftest kjekt, men sier barskt at det var så kjedelig som han trodde. hehe.

Jeg syns det er så utrolig trist, han har endret seg og virker så irritert innvendig. Sur og irritabel og veldig, veldig sint.

Har selvfølgelig også gode dager, men er mye sint for tiden. Som om han er i alarmberedskap.. høyt oppe.

Det har kommet frem ting på skolen som ikke var bra, men jeg oppdaget dette og har sammen med skolen fått til en snuoperasjon og fått stoppet det.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen tanker. Er dette veldig uvanlig?

Anonymous poster hash: 2a576...f67

[AnonymBruker]

Jeg tenker att problemene på skolen nok ligger bak. Blir/ble han mobbet eller utestengt?

Anonymous poster hash: 87888...b71

[Frisørdama]

Jeg vil si det er uvanlig ja. Jeg har ikke hørt om plutselig aggressiv atferd på unger uten at det er noe som ligger bak...

[AnonymBruker]

Han skriker og hyler og du vil gi han penger for å gå og kjøpe noe? du tar dette helt feil syns jeg, det er jo ikke big deal for han å skrike og hyle når moren ikke bryr seg uansett om annet enn julekosen.

Drit i hele jula, ta og jobb med ungen din! 7 åringer skal ikke oppfører seg sånn! jeg hadde tatt han med til barnepsykolog.

Anonymous poster hash: 0ff67...c8e

[AnonymBruker]

Hva var det som skjedde på skolen da? Er du sikker på at det faktisk har blitt bedre?

Jeg hadde gjort to ting: 1) Famileterapi både for han og dere der dere kan snakke om hvordan dere skal takle ting. Bestill en time hos en privat psykolog allerede i morgen så kan det godt være at dere rekker et par timer før jul slik at dere er litt bedre beredt.

2) Mer aktivitet på dagtid slik at han får ut overskuddsenergien. Start aktivitet tidlig på dagen.

Anonymous poster hash: 7c457...e84

[AnonymBruker]

Når dere våkner av at gutten brøler ville jeg gått inn, vært god mot ham og planlagt noe HAN ville gjøre den dagen. Han har det jo veldig absoludt ikke godt med seg selv og i helw dag har han fått konsekvenser, blitt avvist og kjefta på. Når jeg er sint på starten av dagem trenger jeg omsorg, støtte og kos.

Anonymous poster hash: e38e3...20f

[AnonymBruker]

På skolen har han blitt utestengt fra undervisning og lek og satt på gangen alene. Kjeftet på daglig, mangel på personal. Dette skjedde daglig i 3 måneder uten at vi foreldre fikk beskjed.

Skolen har erkjent og fortalt at dette har skjedd. Ingen på skolen mener at gutten min er spesielt utfordrende, men kan forstyrre. Nå når de har sluttet med denne straffemetoden er det plutselig ingen problemer og "alt går helt fint" får vi beskjed om.

Hjemme merket vi godt at han endret seg på denne tiden, men heldigvis har vi fått nøstet opp og stoppet dette.

Dagen i dag ble koselig til slutt. Det er viktig for meg å unngå å stresse han ytterligere, men være rolig og bestemt på hva som er akseptabelt. Jeg forsøker å trygge ham, og jeg ønsker å lage rom for gode stunder sammen. Vi laget julekaker i dag og han var en hjelpsom og kry gutt, koste oss og hentet opp litt mer julepynt. Mange gode minner og han strålte.

Det er disse stundene jeg vil ha mer av, få tilbake gutten min. Men av og til er han bare sint på alt, skriker og er superstresset og vanskelig å få en god kontakt.

Anonymous poster hash: 2a576...f67

[Miss moneypenny]

"Fjernet våpen"?

[Cordelia]

Jeg husker din post fra tidligere. Denne gutten har det nok fremdeles ikke så godt. Men man kan heller ikke forvente at slikt skal forandre seg med en gang når han allerede er kommet ut på et spor. Siden han fremdeles har problemer med å være aggressiv, så vil jeg sterkt anbefale at dere skaffer en eller annen form for terapi. Ingen vits å la ting få utvikle seg mer i feil retning.

[Gjest Cel]

Uten at jeg sitter med noen fasit, vil jeg bare komme med noen tanker...

Gutten din er fremdeles i en slags "alarmberedskap" etter all den negative behandlingen han har fått fra skolen i den perioden du viser til. Han er ferdig med denne perioden ytre sett, men følelsene hans er fremdeles preget, uten at han er helt klar over det selv. Dette gjør han enda mer stresset og aggressiv og det at han selv ikke helt vet grunnen bare forsterker problemene.

Han har nok ikke lyst til å være så "vanskelig" men tar ut frustrasjonen sin hjemme. Snakk med skole, helsesøster, foreldre/barn team om kommunen har det.

Gutten trenger masse masse omsorg og forståelse, samtidig som han trenger klare grenser. Grenser gir trygghet.

Hører ut som om du prøver så godt du kan, men det kan være lurt med litt hjelp utenfra slik sm hlesesøster f.eks. "Nye øyne" kan komme med forslag man rett og slett ikke har kommet på selv.

Lykke til!!