Vold i hjemmet

[AnonymBruker]

Har opplevd vold i hjemmet i mange år nå. Tok ikke mange ukene etter at moren min og stefaren min giftet seg at stefaren min slo mamma for først gang, uten grunn. Har vært flere ganger han har vært voldelig mot mamma, men for noen uker siden ble han ekstremt voldelig mot mamma og banket hu såpass opp at hele mamma og veggene var fulle av blod, så at det rant masse blod fra hodet hennes. Fikk totalt panikk og alt jeg tenkte var at han kom til å drepe henne, noe jeg har hatt mareritt om lenge. Ringte politiet da, og det burde jeg egentlig ha gjort for lenge siden. Når han var ferdig med å banke opp mamma gikk han forbi meg for å stikke av, som han alltid gjør etter han har vært voldelig, og jeg glemmer aldri blikket hans. Skikkelig iskaldt blikk og ingen tegn på noe som helst anger, ingen tvil om at han er en skikkelig psykopat. Han gikk bare rolig forbi meg, tror ikke han skjønte at jeg pratet med politiet. Både politi og ambulanse kom, utrolig flotte folk som gjorde ting mye lettere. Mamma var veldig glad for at jeg ringte politet, mamma sa selv at hu aldri hadde tørt det selv.Vi flyttet fra han rett etter det skjedde, og han har fått besøksforbud og mamma har fått voldsalarm. Men likevel føler jeg ikke at mamma er trygg og er livredd for at han skal finne og drepe hu. Hver morgen når jeg våkner er det første jeg tenker på å ringe mamma for å sjekke at hu lever. Vi bor hos forskjellige familiemedlemmer nå til vi finner leilighet, ingen som har plass til oss begge, skulle helst ønske at jeg kunne være der hos henne og passe på, men da hadde jeg nok bare blitt enda verre psykisk om jeg skal tenke på at han kommer etter hu hele tiden og titte ut vinduet for hver eneste bil som kjører forbi, så er godt å komme seg litt unna det som har skjedd på en måte. Har ingen venner jeg kan prate med om dette, så er godt å få skrevet det her. Er det noen andre som har opplevd vold i hjemmet? Føler meg veldig alene om det.

Anonymous poster hash: 6b6ea...ab7

[Leini]

Har ikke erfaring med dette, men du bør være stolt av deg selv!!

Det må ha vært grusomt å leve i dette og forholde seg til en slik psyk person!

Følelsene du har er nok helt normale med usikkerhet og redsel. Mange plasser i landet har de støttegrupper for de som har vært utsatt for dette. Det er desverre alt for mange, men du er iallfall ikke alene!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vet du; om du hadde vært min venn så hadde jeg satt pris på om du fortalte om dette til meg selv om jeg ikke har opplevd vold personlig mot meg eller mine nærmeste. Jeg hadde ikke likt at venninna mi hadde følt at hun måtte tenke på slike ting alene.

Supert at du turte å ringe politiet. Jeg skjønner at det kan være en kneik bare det å gjøre det.

Kirken SOS har en krisetelefon man kan ringe til om man trenger noen å snakke med: http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/Krisetelefonen/index.html

Ellers så tror jeg kanskje du kunne hatt nytte av å snakke med en helsesøster eller en psykolog. Hvor gammel er du, forresten?

[Gjest Hummels]

Jeg har opplevd, men prøver å ikke tenke så mye på det. Er for tungt.