Si til henne at hun kanskje har dysleksi eller lese/skrive vansker?

[AnonymBruker]

jeg har en venninne på samme kollokviegruppe som meg på studier, og har etter at vi kom på samm gruppe lagt merke til at hun klager på at hun leser veldig sakte (hun leser ganske sakte), hun spør veldig ofte om hvordan enkle ord staves. Hun skriver også endel feil.

Dette føles ikke som min business, men jeg stusser alikevel over at ingen har plukket opp at hun kanskje har en utfordring iforhold til lesing og skriving. Hun studerer nå på høyt nivå, hvilket jeg er imponert over, men tenker meg det er veldig tungt for henne. Er dette lov å påpeke for henne? Jeg vil jo ikke gjøre det for å være bedreviter, men mer for at hun kanskje kan få litt hjelp, eller i det minste vite at det er derfor hun sliter med å stave og lese?

Anonymous poster hash: 15ee2...82d

[AnonymBruker]

Hun er selvfølgelig klar over dette selv.

Anonymous poster hash: a7b46...766

[Gjest brutal_mann]

Du skal ikke påpeke, det er nedlatende. Men du kan, om det gjøres riktig, spørre om hun har lese og skrivevansker. Det med RIKTIG er veldig viktig her. Så, jeg tror du skal la være jeg.

[Gjest Blomsterert]

jeg har en venninne på samme kollokviegruppe som meg på studier, og har etter at vi kom på samm gruppe lagt merke til at hun klager på at hun leser veldig sakte (hun leser ganske sakte), hun spør veldig ofte om hvordan enkle ord staves. Hun skriver også endel feil.

Dette føles ikke som min business, men jeg stusser alikevel over at ingen har plukket opp at hun kanskje har en utfordring iforhold til lesing og skriving. Hun studerer nå på høyt nivå, hvilket jeg er imponert over, men tenker meg det er veldig tungt for henne. Er dette lov å påpeke for henne? Jeg vil jo ikke gjøre det for å være bedreviter, men mer for at hun kanskje kan få litt hjelp, eller i det minste vite at det er derfor hun sliter med å stave og lese?

Anonymous poster hash: 15ee2...82d

Det påpeker du ikke. Hun vet da vel dette selv. Har en i nær omgangskrets som stadig spør hvordan ord staves. Jeg svarer da bare,og går selvfølgelig ut fra at vedkommende er klar over sitt problem,-har aldri slått meg å hverken spørre eller påpeke.

[AnonymBruker]

Jeg har dysleksi, og kan ofte finne på å spørre hvordan noe staves, uten at jeg nødvendigvis forklarer at jeg ikke vet det pga. dysleksien. Jeg tenker at det er stor sannsynlighet for at hun vet dette selv, hun er jo selvklar over at hun leser sakte, og hun ber om hjelp til ord hun er usikker på. Men når det er sagt så vet man at det finnes dyslektikere som faktisk går gjennom hele skoeleløpet uten få diagnose og hjelp. Hvis det har vært tilfelle for venninnen din kan det hende det hadde vært bra for henne at noen påpeker dette. Jeg tenker at sålenge du gjør det på en empatisk måteer det ingenting i veien for å snake om dette.

(Jeg ser at brutal_mann har en noe annen definisjon av påpeke enn jeg har, jeg mener at man kan påpeke noe uten å være nedlatende, det spørs på måten man påpeker. I mine ører betyr å påpeke rett og slett "å gjøre oppmerksom på")

Anonymous poster hash: b2719...404

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at hun ikke er klar over dette. Hun har fortalt at hun har vært hos en synslege en gang for å sjekke om lesingen hennes kan komme av dårlig syn eller noe fysisk galt med øynene. Vi har også snakket om en annen venninne som har dysleksi, og i denne samtalen ville det vært naturlig t hun selv nevnte at hun har dysleksi om hun var klar over det. Vi er tette, så jeg kan ikke se noen grunn til at hun skulle skjemmes over dette eller unnlate å si det til meg.

Dette er jo ikke noe stort problem for meg, så eg har jo ikke behov for å si dette medmindre det er til nytte for henne.

-TS

Anonymous poster hash: 15ee2...82d

[AnonymBruker]

Hva har du å tjene på å spørre om det?

Anonymous poster hash: 4440e...367

[Chizue]

Man kan vel tjene mye på å påpeke det i en kollokvie gruppe.
Vis henne at dere i gruppa er der for henne. Kanskje hun får bedre hjelp i studiene sine fra dere, om det viser seg at hun har lese/skrivevansker
Altså hun har kommet så langt og det minste man kan gjøre er å hjelpe og gi en litt "Dyttende støttende hånd" på veien Men da må man jo nesten spørre.

[AnonymBruker]

Hvis hun velger å utredes og får en diagnose kan det være nyttig for henne i forhold til studiene, fordi hun da vil kunne få en viss tilrettelegging, som. f.eks. lenger tid på eksamen, og mulighet til å bruke datamaskin der andre har skriftlige prøver.

Anonymous poster hash: b2719...404

[Eneri]

Jeg jobber ved en videregående skole (ikke som lærer) Her har vi kjøpt et dataprogram som omgjør scannede pensumbøker til lydfiler. Disse tilbys elever som har lesevansker, slik at de slipper å bruke lang tid på å lese pensum, men kan høre det på lydfil når de vil og så ofte de trenger.

Skjønner det er vanskelig å nevne saken for din venninne. Men neste gang hun klager over at hun leser så sakte, så kan du si at det kanskje er mulig å få boka som lydfil; at slike hjelpemidler har du hørt finnes for elever med lesevansker. Hvis hun blir lei seg/fornærmet og sier at hun har da ikke dysleksi, så kan du ro deg i land med å si at du ikke mente å si det, bare nevne at det fantes hjelpemidler for den gruppen som kanskje hun også kan ha nytte av?