Løping og negative tanker

[AnonymBruker]

Jeg har løpt en del i det siste, og løper vanligvis ca 30 min sammenhengende. Og jeg vet at jeg får det til.

Likevel forteller jeg meg selv hele tiden når jeg løper at jeg ikke får det til. Allerede etter tre-fire minutter begynner jeg å tenke på at jeg er sliten, og hvor tungt det er å løpe. Jeg tenker på hvor lenge det er igjen, og at jeg sannsynligvis må bryte før planlagt tid. Men jeg må jo ikke det. Jeg VET jo at jeg får det til, for jeg gjør det jo flere ganger i uka. Det er altså ikke kroppen som hindrer meg, men tankene mine...

Jeg hører på lydbok når jeg løper nå, for å prøve å distrahere meg selv, og det fungerer sånn halvveis. Men likevel ikke bra nok.

Dere som har løpt lenge, har dere det fortsatt sånn? Hvor lenge kan dere løpe før dere begynner å tenke på hvor tungt det er å løpe? Hvor lang tid tar det før dere begynner å "telle ned" (heldigvis bare fem minutter igjen nå...)? Eller tenker dere ikke på hvor tungt det er når dere løper? Hvor godt trent må jeg være for at denne tankegangen skal gå over? Hva gjør dere med negative tanker? Hva kan jeg gjøre for å trene "hjernen"?

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5

[Gjest gjest- silje]

Jeg hadde det veldig når jeg løp på mølla og skulle variere farten og stigningen selv. Nå løper jeg programmer på 20min x 3 for eks og da tenker jeg ikke så mye på tiden, men på neste etappe som nærmer seg.

Ute kan jeg ha disse tankene litt i begynnelsen, hvis jeg merker at formen er litt laber og det da blir en tung start, men så kommer den seg etter noen km så går det greit.

Endret 6. desember 2014 av gjest- silje

[Cata]

Dere som har løpt lenge, har dere det fortsatt sånn? Hvor lenge kan dere løpe før dere begynner å tenke på hvor tungt det er å løpe? Hvor lang tid tar det før dere begynner å "telle ned" (heldigvis bare fem minutter igjen nå...)? Eller tenker dere ikke på hvor tungt det er når dere løper? Hvor godt trent må jeg være for at denne tankegangen skal gå over? Hva gjør dere med negative tanker? Hva kan jeg gjøre for å trene "hjernen"?

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5

Hos meg begynner det vel etter 2-3 minutter . Telle ned er ikke noe jeg gjør, jeg bare fokuserer på runden jeg skal løpe og tenker "jippi" når jeg er halvveis. Da vet jeg at over halve "lidelsen" er overstått. Bortsett fra det så lar jeg bare de negative tankene være der, for i likhet med deg vet jeg jo nå at sjansen er stor for at både bein og lunger holder distansen ut, så da får tankene bare styre på for seg selv.

[Gjest Runforit]

Tenker ikke på det, men jeg løper med forskjellig fart og helling slik at løpeturen blir litt mer variert.

[magicpie]

Jeg løper en runde ute, og da er det ikke noe alternativ å slutte før jeg er hjemme igjen, så det er ganske greit

[Asso]

Noen ganger har jeg det sånt, noen ganger ikke. Det kommer helt an på humøret mitt, hvor sliten jeg er når jeg begynner å løpe (om jeg har vært på jobb eller sovet lite), men jeg får det av og til enda selv om jeg har løpt ganske jevnt i 4 år nå =) Du må bare løpe det fra deg så kommer det seg.

Sett det små mål underveis i løpingen "etter den bakken kan jeg gå litt" "når jeg kommer dit kan jeg strekke litt ut".

Det er fullt lovlig å gå når du løper, det er veldig viktig å ikke slite deg helt ut og få masse sånne tanker for det vil jo ikke gi mer smak til neste gang du skal ut og løpe.

Min viktigste motivasjonsfaktor er fint vær. Nå når det er drittvær så har løpingen min blitt sterkt redusert.

[Gjest Gia_]

Er sånn jeg også, at tankene mine (og knærne) sier jeg ikke klarer..
Har skada knærne etter jeg ble påkjørt, men holder på å gå ned i vekt, og synes det er veldig gøy å løpe! Itillegg til at jeg ønsker bedre kondis.

Jeg pleier å legge opp intervaller, og synes det er mye enklere, men kan fint springe på 9 i fart i 5-6min før jeg ikke klarer mer. Har også testa meg selv før jeg begynte med intervallene, på 1km. Brukte 6min ca, og sprang med 2,5-3 i incline, og alt fra 8-11 i fart!
Gjelder igrunnen bare å fokusere fremover, puste og ikke se på klokken!

Legger opp intervallene mine sånn her dersom du er intressert:

10 minutter oppvarming
30 sekunder på, 30 sekunder pause x 6 drag
5 minutter aktiv pause
30 sekunder på, 30 sekunder pause x 6 drag
5 minutter aktiv pause
30 sekunder på, 30 sekunder pause x 6 drag
5 minutter nedtrapping
20 minutter på sykkel

[Karen82]

Det er alltid verst i begynnelsen! Sånn har jeg det nesten alltid når jeg løper; de første 1-2 km er tunge med småvondt i kropp og demotiverende tanker. Deretter blir det bedre, når kroppen er varm og jeg finner flyten, så går alt så mye lettere. Etter ca en halvtime så opplever jeg ofte den berømmelige "runners high", men jeg vet at jeg er nødt til å holde på en stund for å komme dit.

Så min strategi har blitt å akseptere at det er tungt i begynnelsen, sånn er det bare, men etter fem minutter så blir det mindre tungt, og slik forstetter det helt til det bli lett.

Et annet tips er å begynne rolig, jogge de første minuttene i helt rolig fart slik at musklene venner seg til belastningen.

[AnonymBruker]

Høres velkjent ut

Men de gangene jeg "slipper" de kjipe tankene, er de gangene jeg er frustrert over noe. For da løper jeg for å få stopp på andre negative tanker (som håpløse mannfolk og sånt) og da får jeg ikke den negative tanken i begynnelsen av løpeturen. Da er jeg bare fokusert på at alt blir bedre bare jeg får løpt oppmot en mil. Haha ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Anonymous poster hash: e7dce...979

[bambis]

Høres velkjent ut

Men de gangene jeg "slipper" de kjipe tankene, er de gangene jeg er frustrert over noe. For da løper jeg for å få stopp på andre negative tanker (som håpløse mannfolk og sånt) og da får jeg ikke den negative tanken i begynnelsen av løpeturen. Da er jeg bare fokusert på at alt blir bedre bare jeg får løpt oppmot en mil. Haha ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Anonymous poster hash: e7dce...979

Så rådet er å gjøre seg selv skikkelig frustrert før trening, feks starte en krangel med kjæresten?

[AnonymBruker]

Kanskje du løper for hardt, TS?

Kanskje det ville være lettere og mer gledesbetonet om du roet ned tempoet bare litt?

Anonymous poster hash: 30cac...48d

[AnonymBruker]

Kanskje du løper for hardt, TS?

Kanskje det ville være lettere og mer gledesbetonet om du roet ned tempoet bare litt?

Anonymous poster hash: 30cac...48d

Nei, løper ikke for hardt. har brukt lang tid på å gradvis bygge meg opp til å løpe så langt som jeg gjør nå. og som jeg skriver i hovedinnlegget så får jeg løpinga til fysisk. Det er det psykiske som er slitsomt. men jeg tenkte over det da jeg løp i går, at det er ikke bare når jeg er sliten jeg tenker på hvordan jeg føler meg, men også hvis jeg føler det går bra. i går tenkte jeg "dette går bra" mesteparten av tida jeg løp, men synes det også er litt slitsomt egentlig. kunne bare ønske at jeg ikke hele tiden måte kjenne etter hvordan jeg føler at det går, men heller bare løpe og nyte det.

Det er tydeligvis ikke noe problem for deg? har det aldri vært det? eller har du noen gode strategier for å fokusere på noe annet?

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5

[AnonymBruker]

Nei, løper ikke for hardt. har brukt lang tid på å gradvis bygge meg opp til å løpe så langt som jeg gjør nå. og som jeg skriver i hovedinnlegget så får jeg løpinga til fysisk. Det er det psykiske som er slitsomt. men jeg tenkte over det da jeg løp i går, at det er ikke bare når jeg er sliten jeg tenker på hvordan jeg føler meg, men også hvis jeg føler det går bra. i går tenkte jeg "dette går bra" mesteparten av tida jeg løp, men synes det også er litt slitsomt egentlig. kunne bare ønske at jeg ikke hele tiden måte kjenne etter hvordan jeg føler at det går, men heller bare løpe og nyte det.

Det er tydeligvis ikke noe problem for deg? har det aldri vært det? eller har du noen gode strategier for å fokusere på noe annet?

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5

Jeg er ingen sprek storløper selv, men løper som variasjon, ute om sommeren, og halvtimesøkter på tredemølle, innimellom andre gruppetimer med styrke og kondis.

Jeg har selv en tendens til å løpe litt for hardt, men noen ganger føler jeg kun at det er tungt fysisk, uten at jeg løper på for høy puls. Men jeg vet ikke helt om jeg kan forestille meg at det psykiske er problemet, hvis det ikke er ubehagelig fysisk, -iallefall ikke for bare en halvtime?

Når jeg bruker tredemølle, løper jeg av og til 4x4. Det føler jeg det er mer fysisk plagsomt (presser meg for mye), men det er såpass variert at tiden går fort.

Men det hender jo at jeg syns tiden kan bli lang, men det som redder meg og som jeg aldri ville klart meg uten, er høy, bråkete musikk på ørene, og fjernt fra den plagsomme listepopen de spiller på treningssenteret ellers.

Anonymous poster hash: 44dad...6dc

[AnonymBruker]

Forresten TS, trening skal jo være litt tungt, så det er vel ikke helt unaturlig å slite med negative tanker.

Problemet er vel at tredemølle i utgangspunktet er monotont og trist, i motsetning til å løpe ute eller å delta på en underholdende, variert time. Men 30 min holder vi da ut!

Tenk på også at det er en metal dissplinprøve, og da kan du både være fornøyd med å bestå den, samt å gjennomføre den fysiske økten.

Jeg er flink til å trene uansett dagsform, og jeg gjennomfører alltid det jeg har planlagt. Det er dette jeg egentlig er mest stolt av selv.

Anonymous poster hash: 44dad...6dc

[AnonymBruker]

Forresten TS, trening skal jo være litt tungt, så det er vel ikke helt unaturlig å slite med negative tanker.

Problemet er vel at tredemølle i utgangspunktet er monotont og trist, i motsetning til å løpe ute eller å delta på en underholdende, variert time. Men 30 min holder vi da ut!

Tenk på også at det er en metal dissplinprøve, og da kan du både være fornøyd med å bestå den, samt å gjennomføre den fysiske økten.

Jeg er flink til å trene uansett dagsform, og jeg gjennomfører alltid det jeg har planlagt. Det er dette jeg egentlig er mest stolt av selv.

Anonymous poster hash: 44dad...6dc

Jeg holder jo ut, vil bare lære meg å holde ut på best mulig måte og målet er jo også å løpe lenger etterhvert.

hvis du alltid gjennomfører det du har planlagt så høres du ut som et supermenneske, og har god grunn til å være stolt

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5

[AnonymBruker]

Anbefaler boken Bli best med mental trening! Hjalp hvert fall meg å få bort de negative tankene.

Anonymous poster hash: 190c2...061

[AnonymBruker]

Anbefaler boken Bli best med mental trening! Hjalp hvert fall meg å få bort de negative tankene.

Anonymous poster hash: 190c2...061

Tusen takk

Anonymous poster hash: 67ff3...5f5