8-åring som åpenbart dikter opp hendelser

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer litt... Hvorfor gjør han det? I det siste har jeg lagt merke til at 8-åringen dikter opp hendelser som ikke har skjedd. For eksempel satt vi og snakka om noe, og en voksen sier "Nei, men jeg kunne jo ikke det. Du lå jo og sov så jeg kunne ikke bare dra ut da". Hvorpå 8-åringen sier: "Jeg husker en gang da jeg var 3 år, og jeg bare våkna og du var dratt ut og jeg bare skreik og skreik" (Noe som aldri har skjedd)

Han ser ofte "en gang da jeg var 4 år, så gjorde jeg sånn og sånn og da sa jeg det og det" (altså konkrete ting som ikke har skjedd).

Frem til nå har det vært ganske uskyldige ting, men den der med å ha dratt ut når han sov var jo ganske drøy når det ikke har skjedd.

Jeg lurer på hvorfor han finner opp historier, spesielt når han sier det ovenfor de som vet at det ikke har skjedd?

Er det vanlig i denne alderen?

Det blir jo etter hvert så man ikke tror på guttungen, selv om det er ganske uskyldige ting som diktes opp, stort sett.

Anonymous poster hash: 5c13f...949

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør rette på ham, løgner er ikke bra oppførsel. Hans jevnaldrende kommer nok til å rette på ham om han lyver foran dem, men du bør også gjøre det.

Anonymous poster hash: 0bf5a...745

[AnonymBruker]

Det med akkurat den heldelsen, da retta vi voksne på han, og sa at det stemte ikke og at han ikke måtte si sånne ting som ikke var sant, for da kunne vedkommende komme i trøbbel når du lyver.

Men jeg lurer jo veldig på grunnen til sånne oppdiktede historier?

Anonymous poster hash: 5c13f...949

[Ryvita]

Han blander nok fantasi og virkelihet. Minnene han tror er faktiske minner kan være frykter eller ønsker fra tidligere, og han har enda ikke lære å skille ut disse minnene Å kalle et barn løgner syns jeg er alvorlig.

[Violetta]

Kan han ha drømt det?

[AnonymBruker]

Tror det er veldig vanlig blant barn også i den alderen. Jeg har hørt flere barn jeg kjenner gjøre det samme. Livlig fantasi, rett og slett. Kanskje for å komme med noe spennende i samtalen.

Ikke bli sint, men si at nå tror jeg du blander fantasi og virkelighet. "Mamma ville aldri dratt fra deg alene.. osv" og fortell at andre mennesker kanskje ikke skjønner at man ikke snakker sant og at det kan få konsekvenser.

Men det er normalt altså

Anonymous poster hash: 834a4...0b4

[AnonymBruker]

Han kan ha drømt det? Jeg har også noen hendelser jeg husker fra jeg var liten, men som mamma sier at aldri har skjedd, så derfor har jeg begynt å tvile selv og.. Nå er jeg voksen da, så jeg klarer å legge det bak meg, men det gjør ikke en 8-åring.

Jeg husker f.eks jeg var syk en gang når jeg var 8-10 år og sovnet i trappen opp til stua å lå der i flere timer uten at mamma hjalp meg. Om det faktisk har skjedd, aner jeg ikke..

Anonymous poster hash: bd121...a52

[AnonymBruker]

Mitt bonusbarn på 8 gjør også sånt. Har ikke sagt noe alvorlig, men sier ofte at han gjorde det og det da han var 2-3-4 år. Mye av det han sier har ikke skjedd en gang, i følge far.

Anonymous poster hash: 5f133...d33

[Mayami]

Min åtteåring (fosterbarn) gjør også det, helt ville historier uten noen form for rot i virkeligheten. Min teori er at han har litt problem med å skille fantasi og virkelighet, og noe har han kanskje drømt og tror er sant. Stort sett innrømmer han bløffen når vi konfronterer han med det. Prøver å gjøre det på en litt humoristisk måte, men samtidig gjøre det klart for han at det ikke er greit å finne på historier for å gjøre seg interessant...