Eksen til sambo

[Gjest Anonymous]

Arghh...blir så irritert på eksen til min kjære sambo.

Hun behandler meg som om jeg skulle vært sentralborddama i mitt eget hus.

Jeg har vært sammen med min samboer i 7 år. De har et barn som er sammen med oss etter vanlige samværsregler.

Vi har invitert henne og hennes nye sambo på kaffe når de har kommet for å levere eller hente. Jeg har ofte vært med min kjære når han skal gjøre det samme. Men hun inviterer aldri oss inn på kaffe, så da står vi der i døra. Kan legge til at det er 6 mils kjøring mellom oss. Ikke det at jeg på død og liv har så lyst til å drikke kaffe der men det er mer i forhold til barnet.

Men det er nå så sin sak. Det jeg irriterer meg mest over er når hun ringer hjem til oss.

Hvis jeg tar tlf. sier hun: Kan jeg få snakke med X?

Alså...ikke presenterer hun seg, og ikke sier hun et eneste ord til meg. Synes hun gjør lite for å sørge for et godt samarbeid og for å være ærlig synes jeg hun behandler med respektløst.

Noen som har vært i lignende situasjoner?

[Pusekatt]

Men det er nå så sin sak. Det jeg irriterer meg mest over er når hun ringer hjem til oss.

Hvis jeg tar tlf. sier hun: Kan jeg få snakke med X?

Alså...ikke presenterer hun seg, og ikke sier hun et eneste ord til meg.

Jeg ville (selv om jeg hadde skjønt at det var henne) spurt hvem det er som ringer. Å presentere seg når man ringer andre er et minimum av normal folkeskikk. Blir hun sur for dette, ville jeg bedt henne ringe tilbake når hun har lært seg bedre manerer, og så lagt på røret.

Man trenger ikke ta imot masse crap fra andre, og i ditt eget hjem kan du helt fint sette regler og grenser for hvordan ting skal være.

[Gjest Anonymous]

Mmm..kan jo gjøre det. Men det er bare det at jeg ikke vil skape noen bølger som kan gå ut over barnet om du skjønner.

Jeg har valgt å la vær å ta tlf. når jeg ser at det er det tlf.nummeret. Jeg er heller ikke med å levere noe særlig lengre, og er jeg med sitter jeg alltid å venter i bilen.

Så jeg har faktisk ikke sett eller snakket med dama på to år. men jeg blir irritert når jeg tenker på det, og synes det er utrolig dårlig gjort med tanke på barnet. Tenker med gru på at han skal konfirmeres om to år.

Da skal jeg sitte der med et stivt smil.... :-(