Prinser og prinsesser

[Gjest Anitsirkel]

Jeg er i slutten av tjueårene, samboer med en gromkar, og vi har begge lyst på barn. Jeg jobber som pedagog i barnehage, jeg er med andre ord sammen med barn så godt som hele arbeidsdagen. (Prøver å få fram at jeg virkelig setter stor pris på barn )

Per Idag kan jeg ikke i min villeste fantasi se for meg at jeg kommer til å skrive statuser på Facebook ala: Det dunket ekstra hardt i Mammahjertet Idag da den lille prinsen kravlet seg opp på fanget og kikket meg mykt inn i øynene for så å si: "mamma, jeg er glad i deg" Tnåååh..lille prinsen i ett nøtteskall <3 Gledestårene presser seg på.

Så følger flere kommentarer under i samme duren: "nydelig skrevet, Gunn Berit. Du er den beste moren til lillegull. Stå på Gunn Berit. Lille tulla mi sa det samme til meg i går. Varm klem fra deg til meg" ogsåvidereogfandensoldemorliksom

De fleste kjenner vel til typen, eller er typen selv kanskje?

Trenger man bli helt garnnøste av å få barn?

Dersom noen vil slenge på flere "lille tullemor gjorde.." -klassikere i samme tralten så be my guest..

[absinthia]

Neida, jeg har ikke blitt helt sånn, selv om jeg en sjelden gang, deler en og annen status om barn som har sagt noe morsomt eller vært flinke og smarte.

[Plengionika]

Hvis det ikke ligger naturlig for deg og skrive sånn så bare driter du i det. Er jo ikke akkurat at det å skrive sånne ting er et krav for å bli forelder. Jeg spyr av sånne ting...

[Klar*a]

Kan du ikke se for deg at du kommer til å skrive slike statuser er det nok ingen fare. Man blir ikke helt tilbakestående når man får barn.

De som skriver slik er gjerne de som også skriver kvalmende søte statuser om partneren sin.

De gangene noen har omtalt barna mine som prins/prinsesse har

jeg hatt mest lyst til å si "Jeg har da for faen ikke hatt meg med kongen!"

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er rart når barna har bursdag,og de skriver " er så utrolig glad i deg gutten/ jenten min bla bla bla", føler det er så merkelig. Barna har jo ikke Facebook, er det ikke bedre å fortelle det til selve barnet?! Just Saying..

Anonymous poster hash: 8be74...9be

[Gjest Anitsirkel]

Haha..enig :D

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er rart når barna har bursdag,og de skriver " er så utrolig glad i deg gutten/ jenten min bla bla bla", føler det er så merkelig. Barna har jo ikke Facebook, er det ikke bedre å fortelle det til selve barnet?! Just Saying.. Anonymous poster hash: 8be74...9be

Merkelig at folk bruker Facebook til å dele av livet sitt ass!

Anonymous poster hash: e4641...e44

[AnonymBruker]

Kan du ikke se for deg at du kommer til å skrive slike statuser er det nok ingen fare. Man blir ikke helt tilbakestående når man får barn.

De som skriver slik er gjerne de som også skriver kvalmende søte statuser om partneren sin.

De gangene noen har omtalt barna mine som prins/prinsesse har

jeg hatt mest lyst til å si "Jeg har da for faen ikke hatt meg med kongen!"

Nei, hvem er det du har hatt deg med da? Har du vanskelig for å forstå at de bruker "prins/prinsesse" som et kjælenavn på barna sine? De kunne like gjerne skrevet "gullet" eller "vesla mi", det betyr nøyaktig det samme. Kjært barn har mange navn.

Anonymous poster hash: e4641...e44

[AnonymBruker]

Merkelig at folk bruker Facebook til å dele av livet sitt ass!

Anonymous poster hash: e4641...e44

Helt greit at de deler livet sitt, men når de blir så pass personlige, altså type: elsker deg gutten min, jeg er så stolt over deg osv. så synes jeg det er bedre å faktisk fortelle barna det :-) barna har jo ikke Facebook, så de ser jo det ikke.

Anonymous poster hash: 8be74...9be

[AnonymBruker]

apropo prinser og prinsesser;

da vesla ble født og helsesøster kom på hjemmebesøk sa hun noe sånt som "nei så fin lita prinsesse".

Kan tro eldstemann satt som et spørsmålstegn!

-Hæææ prinsesse...? Jamen.... Jamen er jeg prins da? (store øyne)

Forklar den du, helsesøster!

Anonymous poster hash: c4a4b...b31

[AnonymBruker]

Det mest nusselige jeg har kalt ungen min for er nok ordet sjarmtroll/storsjarmør.

Jeg er helt i mot bruk av titlene prins og prinsesse til vanlige barn.

Men så kaller jeg ikke mannen min for gromkar heller selv om jeg mener han er verdens beste mann for meg.

Anonymous poster hash: 1d6ae...80c

[Klar*a]

Nei, hvem er det du har hatt deg med da? Har du vanskelig for å forstå at de bruker "prins/prinsesse" som et kjælenavn på barna sine? De kunne like gjerne skrevet "gullet" eller "vesla mi", det betyr nøyaktig det samme. Kjært barn har mange navn.

Anonymous poster hash: e4641...e44

Prins/prinsesse er ikke et kjælenavn, det er en tittel.

[AnonymBruker]

Helt greit at de deler livet sitt, men når de blir så pass personlige, altså type: elsker deg gutten min, jeg er så stolt over deg osv. så synes jeg det er bedre å faktisk fortelle barna det :-) barna har jo ikke Facebook, så de ser jo det ikke.

Anonymous poster hash: 8be74...9be

haha? Vet ikke åssen det funker for deg å gjøre flere ting og sånn, men om jeg f.eks skriver gratulerer med dagen på veggen til mamma, glad i deg. betyr jo ikke det at jeg ikke sier det TIL henne. regner med at de fleste som skriver sånt om/til barna sine evner å fortelle dem det. Trenger ikke være enten eller;)

Hva folk kaller barna sine tar jeg meg ikke nær av, men husker da jeg var lita ønsket jeg veldig å være en prinsesse.. (ble dog ikke kalt det) Synes det er skikkelig kvalmt at det har blitt så in å hate sussedusse mødrene som baker, har prinser og prinsesser og attpåtil annonserer sin kjærlighet til barna på sosiale medier. Her flokker alle de gode mødrene seg sammen for å breke i kor. Gang på gang blir dette tatt opp. Noe som faktisk bunner i kjærlighet folk!

Nå om dagen skal de gode mødre kalle barna noe unikt, et kallenavn laget spesielt for h*n, det betyr tross alt at du er mer glad i ungen enn de med kongelige barn. Lage tråder om å være redd for å bli sånn.. tror ikke det er du som trenger å bekymre deg akkurat. klapp klapp for dere mødre i tiden!

Anonymous poster hash: a1cd5...c17

[AnonymBruker]

Prins/prinsesse er ikke et kjælenavn, det er en tittel.

du også forstår veldig godt at det brukes som et kjælenavn. mange ungdommer som kaller kjæresten for 'pus' det er en katt liksom. 'gullet' er et metall. eller mener du alt du selv sier bokstavelig talt du? det hadde virkelig aldri falt meg inn at dette var et problem. kg overrasker stadig

om noen si i nær familie til stadighet kaller barnet ditt* for prins/prinsesse og du ikke liker det ville jeg absolutt ha forstått det, men dette her.. noen folk.. *generelt

Anonymous poster hash: a1cd5...c17

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tjueårene, samboer med en gromkar, og vi har begge lyst på barn. Jeg jobber som pedagog i barnehage, jeg er med andre ord sammen med barn så godt som hele arbeidsdagen. (Prøver å få fram at jeg virkelig setter stor pris på barn )

Per Idag kan jeg ikke i min villeste fantasi se for meg at jeg kommer til å skrive statuser på Facebook ala: Det dunket ekstra hardt i Mammahjertet Idag da den lille prinsen kravlet seg opp på fanget og kikket meg mykt inn i øynene for så å si: "mamma, jeg er glad i deg" Tnåååh..lille prinsen i ett nøtteskall <3 Gledestårene presser seg på.

Så følger flere kommentarer under i samme duren: "nydelig skrevet, Gunn Berit. Du er den beste moren til lillegull. Stå på Gunn Berit. Lille tulla mi sa det samme til meg i går. Varm klem fra deg til meg" ogsåvidereogfandensoldemorliksom

De fleste kjenner vel til typen, eller er typen selv kanskje?

Trenger man bli helt garnnøste av å få barn?

Dersom noen vil slenge på flere "lille tullemor gjorde.." -klassikere i samme tralten så be my guest..

Jeg deler kun kanskje 5 bilder i året på instagram. De fleste småbarnsforeldre deler nok ikke så mye. En legger bare merke til de ekstreme

Anonymous poster hash: c3595...683

[Gjest Anitsirkel]

Det mest nusselige jeg har kalt ungen min for er nok ordet sjarmtroll/storsjarmør.

Jeg er helt i mot bruk av titlene prins og prinsesse til vanlige barn.

Men så kaller jeg ikke mannen min for gromkar heller selv om jeg mener han er verdens beste mann for meg.

Anonymous poster hash: 1d6ae...80c

Hehe., Godt poeng. Har aldri kalt samboeren min gromkar selv heller før dette innlegget. Aner ikke hvor det kom fra. Er jo like kleint som prins og prinsesse egentlig, så the laugh is on me

[Zess]

haha? Vet ikke åssen det funker for deg å gjøre flere ting og sånn, men om jeg f.eks skriver gratulerer med dagen på veggen til mamma, glad i deg. betyr jo ikke det at jeg ikke sier det TIL henne. regner med at de fleste som skriver sånt om/til barna sine evner å fortelle dem det. Trenger ikke være enten eller;)

Hva folk kaller barna sine tar jeg meg ikke nær av, men husker da jeg var lita ønsket jeg veldig å være en prinsesse.. (ble dog ikke kalt det) Synes det er skikkelig kvalmt at det har blitt så in å hate sussedusse mødrene som baker, har prinser og prinsesser og attpåtil annonserer sin kjærlighet til barna på sosiale medier. Her flokker alle de gode mødrene seg sammen for å breke i kor. Gang på gang blir dette tatt opp. Noe som faktisk bunner i kjærlighet folk!

Nå om dagen skal de gode mødre kalle barna noe unikt, et kallenavn laget spesielt for h*n, det betyr tross alt at du er mer glad i ungen enn de med kongelige barn. Lage tråder om å være redd for å bli sånn.. tror ikke det er du som trenger å bekymre deg akkurat. klapp klapp for dere mødre i tiden!

Anonymous poster hash: a1cd5...c17

Hadde jeg enda trodd det bunnet i kjærlighet ... Men nei, jeg har mer inntrykk av at det handler om fasade, selvskryt, et ønske om å vise fram det perfekte livet sitt og få en masse bekreftelse på hvor fin og flott man er, og hvor fine og flotte barn man har. Det er også grunnen til at jeg "hater" nussedusse-mødre - ikke fordi det er in, men fordi jeg opplever dem som uekte og overdrevent opptatt av komplimenter og overfladiske liksomfølelser.

Så jeg er helt enig med trådstarter i at dette er kleint. Og jeg tror ikke TS trenger å bekymre seg. Hvis du ikke liker den type "kommunikasjon" i utgangspunktet, så er det neppe noen fare for at det å få barn kommer til å forandre preferansene dine fullstendig.

[AnonymBruker]

Hadde jeg enda trodd det bunnet i kjærlighet ... Men nei, jeg har mer inntrykk av at det handler om fasade, selvskryt, et ønske om å vise fram det perfekte livet sitt og få en masse bekreftelse på hvor fin og flott man er, og hvor fine og flotte barn man har. Det er også grunnen til at jeg "hater" nussedusse-mødre - ikke fordi det er in, men fordi jeg opplever dem som uekte og overdrevent opptatt av komplimenter og overfladiske liksomfølelser.

Så jeg er helt enig med trådstarter i at dette er kleint. Og jeg tror ikke TS trenger å bekymre seg. Hvis du ikke liker den type "kommunikasjon" i utgangspunktet, så er det neppe noen fare for at det å få barn kommer til å forandre preferansene dine fullstendig.

Okei, da forstår jeg mer tanken. Men likevel synes jeg det er kvalmt at gang på gang samler det seg bedre mødre for å rakke ned på disse her. Jeg tror faktisk mange mener det kjærlig, kanskje ikke alle så klart men de aller aller fleste er jo glad i barna sine? Og hva da med alle andre? Når jeg hadde niesen min ute mens hun var baby og møtte folk jeg kjente som kanskje hadde med seg noen jeg ikke kjente og forøvrig mange av de eldre i familien så sa nesten alle åh for en nydelig prinsesse/ hva heter prinsessen. Og de spurte hva heter denne "tassen" da til hunden min. (skjedde ikke like ofte som med babyen da) Disse har jo da kun en grunn som jeg ser og det er å gi et slags kompliment?

Eller så gir det full mening for meg at mødre/foreldre ønsker å vise frem barna sine som perfekte, barna blir jo perfekte i ens egne øyne og ja, jeg ser mange statuser hvor mødrene er helt blinde av kjærlighet og babyene er jo så fantastiske fordi de bæsjet i tide. (satt på spissen) Men det er jo bare fordi de elsker dem og er så opptatte av dem? Alle viser kjærlighet forskjellig å for mange er det helt unaturlig. Jeg har også hørt en dame kommentere (ca): Jammen, er det ikke rart at 'Lone' aldri skriver en status om sønnen sin? Ikke har hun lagt ut bilder av han siden fødselen heller, trodde hun brydde seg mer." Det blir selvsagt like dumt.

Det er også veldig menneskelig å like bekreftelse, du setter kanskje pris på det selv? Synes du det er koselig når noen kommenterer hvor vakker ditt barn er? Eller hvor mye h*n ligner på deg? Eller om deg selv. Tenker at veldig mange trenger å puste litt og tenker over om dette eller div andre ting faktisk er så forbanna irriterende. Om man bør begynne å unne andre å ha det fint eller bare innse at det er bra man selv ikke har det sånn og snu seg tilbake til sitt. Er jo så klart lov å irritere seg også da Men er jo ikke så koselig for verken de irriterende eller de irriterte?

Anonymous poster hash: a1cd5...c17

[Zess]

Okei, da forstår jeg mer tanken. Men likevel synes jeg det er kvalmt at gang på gang samler det seg bedre mødre for å rakke ned på disse her. Jeg tror faktisk mange mener det kjærlig, kanskje ikke alle så klart men de aller aller fleste er jo glad i barna sine? Og hva da med alle andre? Når jeg hadde niesen min ute mens hun var baby og møtte folk jeg kjente som kanskje hadde med seg noen jeg ikke kjente og forøvrig mange av de eldre i familien så sa nesten alle åh for en nydelig prinsesse/ hva heter prinsessen. Og de spurte hva heter denne "tassen" da til hunden min. (skjedde ikke like ofte som med babyen da) Disse har jo da kun en grunn som jeg ser og det er å gi et slags kompliment?

Eller så gir det full mening for meg at mødre/foreldre ønsker å vise frem barna sine som perfekte, barna blir jo perfekte i ens egne øyne og ja, jeg ser mange statuser hvor mødrene er helt blinde av kjærlighet og babyene er jo så fantastiske fordi de bæsjet i tide. (satt på spissen) Men det er jo bare fordi de elsker dem og er så opptatte av dem? Alle viser kjærlighet forskjellig å for mange er det helt unaturlig. Jeg har også hørt en dame kommentere (ca): Jammen, er det ikke rart at 'Lone' aldri skriver en status om sønnen sin? Ikke har hun lagt ut bilder av han siden fødselen heller, trodde hun brydde seg mer." Det blir selvsagt like dumt.

Det er også veldig menneskelig å like bekreftelse, du setter kanskje pris på det selv? Synes du det er koselig når noen kommenterer hvor vakker ditt barn er? Eller hvor mye h*n ligner på deg? Eller om deg selv. Tenker at veldig mange trenger å puste litt og tenker over om dette eller div andre ting faktisk er så forbanna irriterende. Om man bør begynne å unne andre å ha det fint eller bare innse at det er bra man selv ikke har det sånn og snu seg tilbake til sitt. Er jo så klart lov å irritere seg også da Men er jo ikke så koselig for verken de irriterende eller de irriterte?

Anonymous poster hash: a1cd5...c17

Du har gode poenger. Jo, jeg synes selvsagt barnet mitt er vanvittig søtt, og mannen min og jeg forteller ofte historier til hverandre om at "jeg var på butikken, og en dame i køen utbrøt: "Oi, for en søt baby!". Og selvsagt liker man den bekreftelsen.

Så du har jo i bunn og grunn rett i at kjærlighet og den stoltheten man føler som foreldre, er mye av det samme som jeg kaller ønske om bekreftelse. Jeg tror nok mye av min motstand ligger i to ting:

1. At tonen er så fluffy og kosemosete at jeg ikke synes den virker "ekte", men påtatt. Selv foretrekker jeg mer ekthet og at folk er mer ærlige på hvem de er og ikke framstiller alt så rosa hele tiden. Men det blir selvsagt en smakssak.

2. At det foregår på internett, som jeg ikke opplever som en privat nok fora for all denne delingen av barnas privatliv. Jeg synes ikke det er riktig fora å søke bekreftelse i. Nok engang: et skjønnsspørsmål, selvsagt.

[anniewal]

Jeg ble ikke sånn. Jeg kan si slike ting til sønnen min, men aldri på sosiale medier.