Samvær med ex og barn, hva er "normalt"

[jagarock]

Situasjonen er som følger, jeg er da mannen her:

Jeg har barn med ex. Barnet er 3 år.

Jeg har fått ny kjæreste.

Min ex vil fortsatt at jeg og hun finner på ting sammen med vårt felles barn, for barnets skyld. For eksempel møtes et sted og leke med barnet innimellom.

Både jeg og min nye kjæreste derimot, mener at dette føles unaturlig, nå som jeg er i et nytt forhold. Jeg har nå kun ha samvær med barnet sammen med min nye kjæreste, og syns dette er helt topp. Det hender seg derimot at jeg og ex henter barnet sammen i barnehagen, og det fungerer greit, vi har en god tone sånnsett.

Min ex mener at jeg "ikke setter barnet først", siden jeg ikke har noe behov for å møte henne og finne på ting med dem lenger.

Hva mener dere? Ser dere på dette som et problem?

[Gjest Haaploes]

Vil hun at dere skal møtes for barnets skyld, eller er det egentlig for hennes skyld? Det er lett å kamuflere sistnevnte som førstnevnte, spesielt når barnet er såpass lite.

Jeg tenker at du, din kjæreste og barnet ditt er i ferd med å bli en familieenhet, og da er det naturlig at det er dere som finner på ting sammen.

[AnonymBruker]

Er dette en ny kjæreste som barnet ble introdusert med,med en gang?

Det er hvertfall ikke barnets beste.

Anonymous poster hash: 848a7...ade

[AnonymBruker]

Fortsett som før.

Anonymous poster hash: cfb06...d1e

[jagarock]

Er dette en ny kjæreste som barnet ble introdusert med,med en gang?

Det er hvertfall ikke barnets beste.

Anonymous poster hash: 848a7...ade

Nei vi datet i ett år, som barnet etterhvert ble kjent med. Og nå har vi vært sammen ett år.

Så det er kanskje 1.5år siden barnet ble introdusert for min nåværende kjæreste.

[Smash1]

Jeg har selv vært i din nye kjærestes plass, og jeg skjønner henne utrolig godt. Nå vet jeg at en haug med bitre biomødre kommer til å rase, men for barnet sin del er det kanskje greit at dere ikke gjør alt hverdagsli sammen igjen? Etterhvert som barnet vokser tror jeg det kan skape falske forhåpninger? Uansett, du gjør nok det beste for både barnets mor og din nye frue. Hold litt avstand til det som ikke er nødvendig for barnets del. Lukter et hint av sjalusi fra barnemoren, og da skal du selvfølgelig prioritere ditt samvær med ungen SAMMEN med din nye frue. Dere tre er nå en liten familie, og da er det naturlig at dere som familie gjør det sammen. Hvis du har barnet ofte er du ingen skurk for at du ikke finner på ting med h*n og barnemoren. Det er nok sårt i førsten, men jeg kan garantere at barnemor hadde reagert hvis du krevde å møtes på tomannshånd når hun får sin egne lille familie

[Gjest brutal_mann]

Her i huset har vi praktisert det å finne på ting med barna sammen siden dag én av bruddet. Spesielt bursdager, bryllup, begravelser og jul har vært felles. Etter hvert kan det hende du og din nye fr barn, og din eks og en ny mann får barn, da har dere ett barn som har søsken i to andre familier. Da er det greit å allerede ha en god omgangstone mellom de voksne. Jeg mener at en, så langt som mulig er, bør omgås voksne og barn sammen.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått det der. For meg virker det helt unaturlig å skulle ha mer enn strengt talt nødvendig med ex å gjøre.
Jeg har selv barn med en ex, men har hele tiden respektert hans nye kjæreste/nå kone. Vi har alle en god tone og er venner, men vi omgås ikke, jeg og barnefar snakker kun sammen angående barna og har ingen relasjon utover det. Barna feirer bursdag hjemme sammen med meg, og hos pappaen sin og hans nye kone.
Jeg har syntes det har vært viktig for barna og forholdet til stemor er godt og at det forholdet får lov til å utvikle seg, noe det har gjort. Jeg tror barna hadde blitt mye mer forvirret hvis vi ( jeg og far) hele tiden skulle finne på ting sammen for barnas skyld.
Jeg ser nok av det bortover, det skaper en del forvirring hos barna, og det skaper såre følelser og usikkerhet hos ny partner, og hos ex/far som blir dratt i alle retninger.
Ungene har ikke vondt av å ta inn realiteten av at mor og far ikke er et par lenger, men at de istedet har to familier som er glad i dem, og vil deres beste.

Jeg kan ikke forstå hvordan noen tenker, de ønsker å tilbringe jul, bursdag, 17 mai osv sammen med ex og felles barn.
Hva skjer nå ex finner ny dame, og de får barn. Skal far/mor plutselig slutte å være sammen med ex og felles barn på slike dager? Eller skal han eller henne dele seg? Hva tenker barna hvis far plutselig velger det nye barnet fremfor dem osv?
Jeg tror det beste for alle, også barna, er å godta at det har oppstått et brudd, og involver stemor/stefar og la de få lov til å få sitt eget forhold til barna. Respekter den nye familien og fremfor alt vær venner og samarbeid for barnas beste.
Jeg tror bare ikke barnas beste er for mye kontakt og feller gjøremål sammen etter at bruddet er et faktum.

Anonymous poster hash: 8dad3...db3

[Smash1]

Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått det der. For meg virker det helt unaturlig å skulle ha mer enn strengt talt nødvendig med ex å gjøre.Jeg har selv barn med en ex, men har hele tiden respektert hans nye kjæreste/nå kone. Vi har alle en god tone og er venner, men vi omgås ikke, jeg og barnefar snakker kun sammen angående barna og har ingen relasjon utover det. Barna feirer bursdag hjemme sammen med meg, og hos pappaen sin og hans nye kone.Jeg har syntes det har vært viktig for barna og forholdet til stemor er godt og at det forholdet får lov til å utvikle seg, noe det har gjort. Jeg tror barna hadde blitt mye mer forvirret hvis vi ( jeg og far) hele tiden skulle finne på ting sammen for barnas skyld.Jeg ser nok av det bortover, det skaper en del forvirring hos barna, og det skaper såre følelser og usikkerhet hos ny partner, og hos ex/far som blir dratt i alle retninger.Ungene har ikke vondt av å ta inn realiteten av at mor og far ikke er et par lenger, men at de istedet har to familier som er glad i dem, og vil deres beste.Jeg kan ikke forstå hvordan noen tenker, de ønsker å tilbringe jul, bursdag, 17 mai osv sammen med ex og felles barn.Hva skjer nå ex finner ny dame, og de får barn. Skal far/mor plutselig slutte å være sammen med ex og felles barn på slike dager? Eller skal han eller henne dele seg? Hva tenker barna hvis far plutselig velger det nye barnet fremfor dem osv?Jeg tror det beste for alle, også barna, er å godta at det har oppstått et brudd, og involver stemor/stefar og la de få lov til å få sitt eget forhold til barna. Respekter den nye familien og fremfor alt vær venner og samarbeid for barnas beste.Jeg tror bare ikke barnas beste er for mye kontakt og feller gjøremål sammen etter at bruddet er et faktum. Anonymous poster hash: 8dad3...db3

Dette er herved det mest fornuftige innlegget jeg har lest av ei i din situasjon. Amen! Din eks og hans kone er svært heldige som har en så fornuftig og grei barnemor Deg er det jaggu ikke mange av! Din tankegang skaper winwin situasjon for alle parter

[AnonymBruker]

Finner det helt naturlig at barnets foreldre kan finne på ting sammen med barnet. At en ny dame / ny mann skal komme først er meget spesielt.

For barna er det et STORT gode at mamma og pappa er venner og kan tilbringe til SAMMEN med barna.

Anonymous poster hash: 55ce6...402

[AnonymBruker]

Finner det helt naturlig at barnets foreldre kan finne på ting sammen med barnet. At en ny dame / ny mann skal komme først er meget spesielt.

For barna er det et STORT gode at mamma og pappa er venner og kan tilbringe til SAMMEN med barna.

Anonymous poster hash: 55ce6...402

Det er her jeg mener du missforstår. Barna kommer alltid først, vi er bare uenige om hva som er best for barna.

Jeg mener at barnas beste er at alle forhold fungerer. Og med det mener jeg at familien som far skaper sammen med stemor er viktig for mine barn. En stemor som får rom til å bli glad i barna mine er verdt mye i det lange løp,

Jeg mener at barna mine kommer først hos oss, både hos meg og hos far. Jeg mener i motsetning til deg at det beste for mine barn ikke er at vi opprettholder en form for relasjon som egentlig er over.

Anonymous poster hash: 8dad3...db3

[Tante-Sofie]

Jeg mener det er viktig for mitt barn at han får oppleve at mamma og pappa kan omgås selv om vi ikke er kjærester mer. Og der er eks-mannen min enig. Men det er også helt naturlig for oss at nye partnere også deltar i dette. Til helga skal sønnen min og jeg på avslutningsseremoni for idretten til stebarnet mitt, sammen med kjæresten min, eksen til kjæresten og eksens nye mann. Tilsvarende var jeg og mitt barns stemor sammen på sommeravslutning i barnehagen til sønnen min, da kunne hverken kjæresten min eller eksen min være med.

Jeg er veldig glad at vi alle sammen klarer å være såpass voksne at vi kan omgås på denne måten, men om noen hadde insistert på at mamma og pappa må omgås barnet alene, hadde jeg nok stusset.

[AnonymBruker]

Det er her jeg mener du missforstår. Barna kommer alltid først, vi er bare uenige om hva som er best for barna.

Jeg mener at barnas beste er at alle forhold fungerer. Og med det mener jeg at familien som far skaper sammen med stemor er viktig for mine barn. En stemor som får rom til å bli glad i barna mine er verdt mye i det lange løp,

Jeg mener at barna mine kommer først hos oss, både hos meg og hos far. Jeg mener i motsetning til deg at det beste for mine barn ikke er at vi opprettholder en form for relasjon som egentlig er over.

Anonymous poster hash: 8dad3...db3

Relasjonen er ikke over og den vil aldri være over. Dere er foreldre til felles barn.

Anonymous poster hash: 55ce6...402

[Smash1]

Relasjonen er ikke over og den vil aldri være over. Dere er foreldre til felles barn. Anonymous poster hash: 55ce6...402

Jo, den hverdagslie relasjonen er over. Selskap, avslutninger, foreldremøter og ellers avtaler som omhandler ungen er ikke over.

[Nicoline86]

Helt unødvendig. Er selv mor og har en eks, og vi finner aldri på ting sammen med barnet. Den tiden han har med pappaen sin og hva de eventuelt finner på, blander ikke jeg meg oppi. De skaper og lager sine egne minner no som vi ikke lengre bor sammen :-) og samme gjelder jo for meg og barnet.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er viktig for mitt barn at han får oppleve at mamma og pappa kan omgås selv om vi ikke er kjærester mer. Og der er eks-mannen min enig. Men det er også helt naturlig for oss at nye partnere også deltar i dette. Til helga skal sønnen min og jeg på avslutningsseremoni for idretten til stebarnet mitt, sammen med kjæresten min, eksen til kjæresten og eksens nye mann. Tilsvarende var jeg og mitt barns stemor sammen på sommeravslutning i barnehagen til sønnen min, da kunne hverken kjæresten min eller eksen min være med.

Jeg er veldig glad at vi alle sammen klarer å være såpass voksne at vi kan omgås på denne måten, men om noen hadde insistert på at mamma og pappa må omgås barnet alene, hadde jeg nok stusset.

Oi, det må jeg si er bra voksent av dere. Så heldig barna er som har slike ste/foreldre. Aldri i verden om jeg og mor til mitt stebarn kunne deltatt på avslutninger, bare vi to. Mor liker meg ikke, og det er kun når far er med at jeg også er med. Synd, for vi går glipp av en del arrangementer når det er slik. Men jeg har ikke tenkt å trenge med på henne når hun ikke ønsker å ha meg der.

Anonymous poster hash: 26c6f...d5d

[AnonymBruker]

Her i huset har vi praktisert det å finne på ting med barna sammen siden dag én av bruddet. Spesielt bursdager, bryllup, begravelser og jul har vært felles. Etter hvert kan det hende du og din nye fr barn, og din eks og en ny mann får barn, da har dere ett barn som har søsken i to andre familier. Da er det greit å allerede ha en god omgangstone mellom de voksne. Jeg mener at en, så langt som mulig er, bør omgås voksne og barn sammen.

Hvordan gjør dere dette hvis den ene av dere ikke er invitert i bryllupet eller bursdagen, da? Dukker opp likevel?

Anonymous poster hash: 26c6f...d5d

[Gjest brutal_mann]

Hvordan gjør dere dette hvis den ene av dere ikke er invitert i bryllupet eller bursdagen, da? Dukker opp likevel?

Anonymous poster hash: 26c6f...d5d

Jepp! Og skal den andre på kino så slenger vi oss med! For ikke å snakkeom når den andre skal på date, da dukker vi også opp. Eventuelt at en stiller der det finnes en felles relasjon.

[mara2012]

Spørs hvor lenge det er siden det ble slutt mellom deg og eksen. Når jeg og min eks gikk fra hverandre, var barnet 2 år, så fam.kontoret mente at vi også burde innimellom å finne på noe som en familie, så overgangen ikke skulle bli så stor for barnet. Vi gjorde det i kanskje 4-5 mnd, før jeg trengte litt space fra han.

Det burde ikke være unaturlig for deg å tilbringe tid med barnet ditt og eksen heller, det er jo bare fint om dere klarer det og at det er pga. de rette grunnene. Ikke la en ny kjæreste ødelegge for det.

[AnonymBruker]

Jepp! Og skal den andre på kino så slenger vi oss med! For ikke å snakkeom når den andre skal på date, da dukker vi også opp. Eventuelt at en stiller der det finnes en felles relasjon.

Ja, greit... nå tok jeg den

Anonymous poster hash: 26c6f...d5d