Er alt forutbestemt?

[Rakel]

Noen tror at for å kunne se inn i fremtiden, og å ha varsler, så må alt nødvendigvis være forutbestemt.

Har lyst til å fortelle om noe som skjedde meg for flere år siden om dette.

(Jeg kan si at jeg alltid har fått varsler og forutanelser om ting som skal skje. Dette er forskjellig fra å "føle" noe, det setter seg liksom i kroppen, man bare vet liksom. (Har ikke hatt noe i det siste, men i yngre år drømte og "så" jeg ting.))

Min mann er svært skeptisk, men nå vet han nesten ikke hva han skal mene lenger. Dette handler om kammerat av ham som bodde i Bergen, en by langt fra oss. Min mann hadde ikke hørt noe fra ham på 1/2 år p.g.a at kammeraten var uten telefon, og begge var i en livsforandring. Plutselig en lørdag våknet jeg og sa til min mann: -Jeg drømte at "Rene" kom på Søndag. Jeg drømte at han kom tidlig, og jeg var så flau fordi alt var rotete, og jeg hadde verken dusjet eller stelt meg. Jeg følte det ekstra ille p.g.a at jeg knapt hadde truffet ham. Hva måtte han tro?

Ja, ja.....uansett, Lørdag kveld ryddet jeg alt og vasket etter oss FØR vi gikk og la oss. Søndag morgen gikk jeg fra senga og rett i dusjen, i stedet for å gå ned å spise frokost først som jeg pleier.

Da jeg var på vei ned trappene ringte det på døra...og der sto Rene! :o

Mannen min var helt hvit i ansiktet, men fikk kremtet at "det stemte jo ikke"..."for jeg hadde jo dusjet, og leiligheten var ryddig og fin"..

Jada... det var jo nettop fordi jeg tok drømmen på alvor "for sikker hets skyld liksom".

Dette er jo egentlig en helt hverdagslig situasjon, banalt, og ikke noe spesielt betydningsfylt, MEN jeg synes det viste hvordan hendelser kan forandres ved små forandringer. Bare en liten ting, et annet valg, kan endre mye. Det viste denne enkle hendelsen meg, og jeg synes det er ganske stilig.

Hva tror dere? Tror dere alt er fastlagt, eller tror dere på det frie valg?

[Væren]

At alle små og store hendelser skulle være forutbestemt, har jeg egentlig litt vanskelig for å tro. Men man kan jo virkelig begynne å lure, f.eks. ut fra det du forteller om her. En liten og tilsynelatende tilfeldig episode fra hverdagen. - Men hvorfor skulle du drømme om akkurat denne kameraten til mannen din, en fyr dere ikke har hørt fra på et halvt år; og så dukker han opp slik du har drømt? Tidlig på morgenen? Det hele virker jo ganske merkelig!

Kan det forklares som et "vardøger" i drømme? Et vardøger er jo et varsel om noe som skal skje, og man opplever hendelsen før den inntreffer. En slags telepati mellom deg og Rene? Har han tenkt veldig sterkt på dere og "nådd" fram til deg i drømme?

Selv har jeg ikke opplevd så konkrete og personlige hendelser. Men jeg har opplevd flere ganger å plutselig ha kommet til å tenke på et menneske som jeg ikke har sett på flere år, og så har jeg sett/støtt på ham eller henne like etter, f.eks. midt på gaten i byen. Ganske rart!

[Arkana]

Hvis alt hadde vært forutbestemt, hva hadde da vært vitsen med å planlegge eller gjøre noe som helst?

[Gjest Rakel gjest]

At alle små og store hendelser skulle være forutbestemt, har jeg egentlig litt vanskelig for å tro. Men man kan jo virkelig begynne å lure, f.eks. ut fra det du forteller om her. En liten og tilsynelatende tilfeldig episode fra hverdagen. - Men hvorfor skulle du drømme om akkurat denne kameraten til mannen din, en fyr dere ikke har hørt fra på et halvt år; og så dukker han opp slik du har drømt? Tidlig på morgenen? Det hele virker jo ganske merkelig!  

Ja, det er merkelig. Men kanskje ikke så merkelig om hundre år?

Kan det forklares som et "vardøger" i drømme? Et vardøger er jo et varsel om noe som skal skje, og man opplever hendelsen før den inntreffer. En slags telepati mellom deg og Rene? Har han tenkt veldig sterkt på dere og "nådd" fram til deg i drømme?  

Jo, det tror jeg godt kan være tilfelle og spille inn. Jeg tror egentlig ikke at alt er så mystisk, men at det har sine forklaringer.

Selv har jeg ikke opplevd så konkrete og personlige hendelser. Men jeg har opplevd flere ganger å plutselig ha kommet til å tenke på et menneske som jeg ikke har sett på flere år, og så har jeg sett/støtt på ham eller henne like etter, f.eks. midt på gaten i byen. Ganske rart!

Kjemperart! Hva kommer det egentlig av. Det kan jo ikke være tilfeldig så lenge personen aldri har vært i tankene dine før, og akkurat nåtr du "husker på ham" så ser du personen igjen.

Kanskje det kan ha samme forklaring, eller (noe jeg heller mot) at vi oppfanger mer i drømmetilstand, også glimt av fremtiden, eller kan komminusere med andre på dette "ubevisste" plan.......? Drømmen ligger og "skurrer" i bakhodet i våken tilstand, og kan gjenkalles som en følelse av "å ha opplevd dette før" uten at man helt vet hvor eller hvordan. Som et svakt minne trigget av enkle hendelser.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror på det frie valg, men det er enkelte ting en ikke kan velge selv. Men er det slik at en eller annen liksom skulle ha staket ut livene til folk, så lurer jeg virkelig på hva som fungerer i det topplokket. For hvem vil så mange mennesker så vondt?

[Gjest Catwoman]

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil tro at alt er forutbestemt, det er fordi at jeg ikke liker tanken på at alle ting vi gjør er bestemt på forhånd.

Jeg liker ikke å tenke at uansett hvilke valg jeg foretar meg så er det alt bestemt hva som vil skje med meg resten av livet, at det spller liksom ingen rolle hva jeg gjør for alt er likevel "planlagt".

Så jeg har heller valgt å tro at ingenting er planlagt på forhånd, det som skal skje planlegges etterhvert, av tilfeldigheter og egne valg. Syns det er en mye mindre skremmende tanke.

[Gjest GreenSky]

Jeg tror at noe er bestemt, men ikke alt. Og at mennesker har en fri vilje, men at visse ting er bestemt på forhånd. Som f.eks som Rakel skrev, at hun og mannen skulle få besøk. Jeg tror det var "bestemt" at hun skulle få besøk av han den dagen, men at det er opp til en selv med detaljene rundt. Altså ryddig/rotete leilighet, hvor lenge besøktet varer osv, dette er variabler. Mens selve besøket var "Forhåndsbestemt".

[Gjest TomKrus]

Tror ingenting er forutbestemt, jeg har iallfall ingen forutsetning for å tro det. Mennesket er flink til å bedra seg selv, huske alle "bevis" som bekrefter sine tanker og glemme alle "motbevis".

Jeg tror de fleste opplever vardøger. Veldig oftere enn de inntreffer. De gangen vi tror noe skal skje og det skjer har det en så stor innvirkning på oss at minnet sitter godt igjen. Alle andre ganger vi tror noe skal skje, men det ikke skjer, glemmer vi det veldig fort, rett og slett fordi det er mye vanligere at det skjer. Det er ikke noe ektstraoridnært å gjette/tro feil, fordi det gjør vi hele tiden.

En gang klarte jeg å gjette tre påfølgende videoer på mtv. Ganske lite sannsynlig at man skal klare det, men er det umulig av den grunn? Nei, men så lite sannsynlig at det vil inntreffe sjeldent, og hadde jeg trodd på at verden var forutbestemt, ville sikkert dette minnet blitt enda mer styrket og spesielt for meg, så min tro på forutbestemmelsen ville vært med på å forsterke hele minnet og opplevelsen.

Her om dagen tenkte jeg at jeg skulle ta kotakt med en venn jeg ikke hadde pratet med på lenge. Samme dag tok hun kontakt. Telepati vil sikkert mange tenke, men er jeg ærlig med meg selv så vet jeg da at min dårlige samvittighet for at jeg ikke har tat kontakt har vært der lenge, og jeg har lenge tenkt å ta kontakt med henne. Hadde ikke hun ringt den dagen hadde jeg sikkert ikke ringt henne likevel, og gått videre med en dårlig samvittighet.

[Rakel]

Ser du er veldig skeptisk til fenomen som du ikke kan forklare, Tom Krus. Det er da ganske arrogant å tro at vi har alle svarene i dag og at utviklingen har stoppet opp ved oss. Selv om du personlig ikke har opplevd slike ting, kan du ikke avfeie det som tull, og overføre dine opplevelser til andre. Tror vi snakker om to forskjellige ting. Det er her ikke snakk om intuisjon eller en "følelse". og Ja, enkelte oplever ting som ikke kan forklares i dag. Kanskje alle kan dersom vi fant ut hvordan det fungerte.

[Gjest Moonshadow]

Jeg tror det meste er forutbestemt, men at vi har en mulighet til å forandre på det.. Litt vanskelig og forklare helt hva jeg mener..

[Rakel]

Det er det jeg mener også. Vanskelig å forklare, ja. Kanskje det er flere mulige veier for oss å ta, og at vi kan få glimt/varsel/tegn på forhånd. Trenger heller ikke være så mystisk. Årsak og virkning..... Og at vi et sted inni oss vet mer enn vi aner. (som kommer til sin rett når vi er i drømmefasen. Kommer i kontakt med vårt ubevisste) Who knows....? :-)

[Gjest Moonshadow]

Det er det jeg mener også. Vanskelig å forklare' date=' ja. Kanskje det er flere mulige veier for oss å ta, og at vi kan få glimt/varsel/tegn på forhånd. Trenger heller ikke være så mystisk. Årsak og virkning..... Og at vi et sted inni oss vet mer enn vi aner. (som kommer til sin rett når vi er i drømmefasen. Kommer i kontakt med vårt ubevisste) Who knows....? :-)[/quote']

Du fant mine ord

[Gjest TomKrus]

Det er da ganske arrogant å tro at vi har alle svarene i dag og at utviklingen har stoppet opp ved oss.

Ganske arrogant av deg å tilegne meg meninger jeg ikke har. Mulig bare dine meninger og andre som har de samme meningene skal få lov til å uttale seg, men så arrogant som jeg er velger jeg å ytre meg likevel.

Selv kom jeg med et forbehold om at jeg ikke har noen forutsetninger for å hevde at noe er forutbestemt. Har du kommet med noen forbehold, eller har du på en fin arrogant måte bestemt at alt er forutbestemt ut fra denne hendelsen?

[Gjest Anonymous]

Javel :o så dette var ditt motsvar i debatten. Beklager dersom jeg mistolket dine meninger da.

Det var ikke ment som personangrep eller tillegging av meninger. Tro meg Skal utdype det litt mer;

Forskning i dag har totalt forandret vårt syn på vår plass i universet. Vi vet om galakser, atomer, svarte hull, og det beste/verste kommer snart. Det ironiske er at vi vet så lite om det organet som oppdaget universet. Hjernen og de enkleste spørsmål om den står ennå ubesvart.

Vår kunnskap om den er faktisk så primitiv som kunnskapen om kroppet var for et århundre siden.

Enkle spørsmål som: -hvorfor gråter vi, ler vi, drømmer vi, eller i det hele tatt sover vi?

Jeg synes at vi vet såpass lite om hjernen at vi bør ha et åpent sinn og være forberedt på overraskelser.

Dette er min mening om dette temaet. Dersom du er uenig, er det fritt fram, trodde jeg. Det er ikke jeg som bestemmer, men jeg får vel mene det jeg vil jeg også.

[Rakel]

Hilsen meg da :-)

[Gjest TomKrus]

Javel :o så dette var ditt motsvar i debatten. Beklager dersom jeg mistolket dine meninger da.

Trodde du la føringen for debatten, og la meg på ditt nivå, jf. ditt svar til meg.

Enkle spørsmål som: -hvorfor gråter vi, ler vi, drømmer vi, eller i det hele tatt sover vi?

Jeg synes at vi vet såpass lite om hjernen at vi bør ha et åpent sinn og være forberedt på overraskelser.

Tror også det er mye å finne ut om oss, men tror fortsatt beste vei er den samme som har gitt oss innsikt i resten av universet - den vitenskaplige. Og mine meninger rundt dette fenomenet var jo nettopp at det var i hjernen svaret på spørsmålet var. Skal ikke se bort i fra at det også er i hjernen vi finner årsaken til at noen har en lettere tendens til å tro på noe som for andre virker urimelig.

De som har lest psykologi vet mye om dine spørsmål. Man har så klart ingen absolutte sannheter, men rimelig gode forklaringer.

Poenget er at mange tror mye er overnaturlig, som mange andre igjen har en naturlig forklaring på. Ofte er den overnaturlige tolkningen av fenomenet et resultat av liten innsikt i det nevnte fenomen, enten kun hos iakttageren eller menneskeheten.

Å være åpen er ikke det samme som å hoppe på den første og mest fantastiske løsningen. Av og til kan det også være et resultat av hull i hodet.

[Rakel]

Tror også det er mye å finne ut om oss, men tror fortsatt beste vei er den samme som har gitt oss innsikt i resten av universet - den vitenskaplige.

Var jeg uenig i dette? :klø:

Og mine meninger rundt dette fenomenet var jo nettopp at det var i hjernen svaret på spørsmålet var. Skal ikke se bort i fra at det også er i hjernen vi finner årsaken til at noen har en lettere tendens til å tro på noe som for andre virker urimelig.

Ja, det har man allerede funnet når det gjelder å tro på Gud, religionstro. Å måle "urimeligheter" blir umulig, da man først må vurdere hva som er urimelig. Det kan bli vanskelig, dersom det ikke er snakk om en rimelig forstyrret person. Det må være klare grenser og ikke antagelser og synsinger.

De som har lest psykologi vet mye om dine spørsmål. Man har så klart ingen absolutte sannheter, men rimelig gode forklaringer.

Det finnes ingen svar enda. Vi vet rett og slett ikke, men man har flere antagelser.

Poenget er at mange tror mye er overnaturlig, som mange andre igjen har en naturlig forklaring på. Ofte er den overnaturlige tolkningen av fenomenet et resultat av liten innsikt i det nevnte fenomen, enten kun hos iakttageren eller menneskeheten.

Enig med deg i dette. Har nesten blitt totalt kaos av alt man kan finne på i "opplysningstida". Man finner ut litt, folk blir nysgjerrige, og gribbene finner nye marked for "big buisness". Synes det er trist når menneskers elendighet for noen er blitt et pengemarked. Blir forbannet.

Å være åpen er ikke det samme som å hoppe på den første og mest fantastiske løsningen. Av og til kan det også være et resultat av hull i hodet.

Vet ikke hva jeg skal si til dette. Tror aldri jeg nevnte at åpen = hoppe på den første og mest fantastiske løsningen. Heller motsatt, vent deg å bli overrasket. (av vitenskapen)

*Var det noen som nevnte noe om "å tillegge andre meninger de ikke har"* ?

[Gjest TomKrus]

*Var det noen som nevnte noe om "å tillegge andre meninger de ikke har"* ?      

Ingen av disse meningen ble tillagt deg.

[Rakel]

Da synes jeg du har et galt syn på det å være åpen.

(Eller kankje du tror de andre brukerne mener dette om åpenhet, så du må advare dem)

(kun MIN mening. OK?)

[Gjest TomKrus]

Da synes jeg du har et galt syn på det å være åpen.  

(Eller kankje du tror de andre brukerne mener dette om åpenhet, så du må advare dem)

(kun MIN mening. OK?)

Jeg har ikke sagt noe som helst om noen brukere. Jeg sier bare at det er en forskjell mellom å være åpen og å ha hull i hodet.