Nye vaner...Hvordan klarte dere det?

[Gjest Selfie]

Du som tidligere var i dårlig form og veide litt for mye, men som nå trener og er sunn og sprek: hvordan klarte du det? Hva var det som gjorde at du ikke ga opp etter noen uker?

[Gjest Gjest]

Du som tidligere var i dårlig form og veide litt for mye, men som nå trener og er sunn og sprek: hvordan klarte du det? Hva var det som gjorde at du ikke ga opp etter noen uker?

Jeg har en app kalt Any.do som trakasserer meg hvis jeg ikke følger opp det som er satt opp i den.

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg bare for at nok er nok. Satte meg ett mål, og jobbet bevisst mot det.

I starten er det skikkelig tungt. Men så går det gjerne litt lettere igjen.

Jeg brukte litt tid på å teste ut forskjellige treningsformer for å finne det jeg likte best. Og oppdaget at jeg har en treningsform som motiverer meg, der terskelen for å trene er lav, og effekten er ganske god. Jeg har nok mestret denne treningsformen såpass at det mer kan gjøres for forbrenning og vedlikehold. Derfor har jeg andre treningsformer jeg ikke trives like godt med, som jeg presser meg selv til på dager jeg er litt ekstra motivert.

Og så trener jeg det jeg liker best på dager da motivasjonen, kroppen, hodet o.s.v. ikke er helt med.

Det vil alltid komme tider da motivasjonen mangler. Det er for mye som skjer som ikke passer inn i vektnedgangs-løpet. Julemat, sosiale ting, reiser o.s.v. Og da går man jo gjerne opp igjen en del av det man har gått ned.

Det går ofte an å kompensere litt på forhånd. Ved å trene litt ekstra dagen før, og ha litt god samvittighet når man går ut. (Men samtidig ikke bruke dette som unnskyldning for å overdrive kosen...)

Men det viktigste for meg har vært å bare komme igang igjen etterpå. Komme meg over tankene om at "nå har jeg jo gått på en smell alikevel, så om jeg skeier ut en dag tid..." Det er akkurat der jeg må tvinge meg til å trene. Selv om motivasjonen mangler, og selv om sjokoladesuget plutselig er tilbake for fullt.

I tillegg er det jo viktig å finne de sunne alternativene når man "sprekker". Det er bedre å sprekke og spise 5 klementiner, enn å sprekke og spise 200g melkesjokolade. Finn ut hva du liker, og hva kroppen egentlig ber om. (Krever den sjokolade? Spis litt sjokolade, eller noe med kakaopulver i. Ofte hjelper det både på vekt og selvfølelse å ikke ta hele sjokoladen.)

For min del har det også stor effekt å spise sunt og ofte. Litt mat hele tiden, men gode valg. Om det av og til blir litt kaloririkt, er ikke så viktig. Det viktigste er at det ikke blir for mye sukker og fett, for da krever kroppen min ofte mer av det samme.

Lykke til!

Anonymous poster hash: c190d...99f

[AnonymBruker]

Jeg fant aktiviteter jeg likte, rett og slett. Jeg fant ut at typiske studiotimer overhodet ikke var noe for meg, og jogging er bare drit. Så jeg begynte med kampsport i stedet. Kjempegøy, og i tillegg god trening. Etter en stund begynte jeg med styrketrening også. Jeg logger alt, og følger program, og det er kjempegøy å se fremgang.

Det viktigste for å holde vekten er kostholdet. Jeg lager mat jeg liker, som i tillegg er sunn. Jeg spiser rett og slett ikke mat jeg ikke liker. Havregrøt laget med vann, uten søtning? Neitakk... Havregrøt laget med vann, med sukrin/stevia, litt frukt og slikt? Nam!

Anonymous poster hash: bcbba...9e9

[AnonymBruker]

For meg var stikkordet rutiner og planlegging. Jeg lagde en ukeplan ift trening som så lik ut omtrent hver uke (hvilke dager, når, hva og hvor lenge). Det er lettere å komme seg over dørstokken når man lenge har vært instilt på at man skal på den treningen.

I tillegg lagde jeg en matplan hver dag på hva jeg skulle spise og ikke minst når jeg skulle spise det. Da var jeg klar over hvor mange kalorier jeg fikk i meg, og det ble lettere å unngå småspising når jeg visste at det kun var f.eks. 1 time til neste gang jeg fikk "lov" til å spise noe.

Jeg kjøpte med også stevia, slik at jeg fikk litt søtt til kveldsmat hver dag. Det hjalp på sjokoladesuget.

Dette virker kanskje litt rigid, men for meg var det nødvendig i starten. Nå har jeg holdt vekten i ca 2 år (gikk ned ca 30 kilo), og har blitt veldig glad i trening og sunn mat. Så nå er ikke all planleggingen nødvendig lenger

Anonymous poster hash: 3b6e3...ec1

[AnonymBruker]

Små delmål. Å forvente en vektnedgang på 10 kg og en kropp som en fitnessutøver på tre måneder gjør deg bare stressa. Ikke lag stress ut av dette.

Sett deg helle opp et mål om å finne en treningsform som passer for deg først og fremst. Prøv litt forskjellig. Og se om du kan spise sunnere samtidig. Les om mat og trening og lær deg mer om emnet. Det engasjerer.

En annen ting er også å loggføre all trening. Jeg bruker Shapelink og har flere venner der, så vi har en liten konkurranse om å ha flest treningstimer per måned. Og selv om man gjerne vil ha flest treningstimer per måned, så vil man jo også at de andre skal trene mye og ha det bra, så man oppmunterer hverandre også.

Anonymous poster hash: 8b50b...2f9

[Gjest Runforit]

Jeg hadde et klart mål. Klare å jogge sammenhengende i 30 minutter. Spilte ingen rolle hvor langt eller fort, men bare det å kunne jogge sammenhengende i 30 minutter uten å måtte ta gåpause.

I den prosessen så ble jeg automatisk mer bevisst på hva jeg puttet i meg. Hva mat var best å kombinere med jogging for best mulig progresjon?

Plutselig så hadde jeg endret livsstil der jogging og et godt kosthold hadde blitt normalen.

I dag tenker jeg ikke over det. For meg er normalen å stå opp før sola og jogge 6 km. Jeg vil kun ha næringsrik mat som holder meg mett og blodsukkeret stabilt. Sukker og raske karbohydrater er ikke noe jeg vil ha lenger.

Så mitt beste råd er å starte i det små. Finne en treningsform en liker og gjøre små endringer i kostholdet. Etterhvert som ny vaner sitter så kan en innføre litt flere gode vaner.

Det dummeste en gjør er å sette i gang med 6 økter i uka der hovedkilden til mat et fisk og grønnsaker. Da går de fleste raskt på en smell.

[AnonymBruker]

Nå veide ikke jeg bare litt for mye, men jeg svarer fordet.

Jeg ødela ryggen min, og fikk beskjed at eneste som kan hjelpe på smertene er å trene. Det vil si, jeg må trene jevnlig resten av livet. Da ble det plutselig et enkelt valg, mellom å ha så vondt at jeg ikke orket en hel dag på jobb omtrent og ikke sov om natta eller å trene.

Jeg har en forhistorie med lettvinte slankedietter og alle mulige millshakes osv. Så jeg kan å slanke meg, men jeg sprekker alltid og ender gjerne opp med å veie et par kg mer etter hver "kur". Så denne gangen bestemte jeg meg for at jeg ikke skal slanke meg, jeg skal endre kostholdet mitt.

Jeg fikk hjelp av PT til å trene opp igjen ryggen min og en kostholdsveileder satt dammen meg meg og utarbeidet en slags kostholdsplan, der jeg hadde forskjellige forslag til alle dagens måltider. Dette er ikke en diett, da den bestod av over 2000 kcal, men heller noe jeg kunne forholde meg til, da jeg synes kosthold er vanskelig og ofte kan hoppe over måltider. Men denne planen er da med matvarer jeg synes er godt og jeg fulgte planen slavisk de første månedene. Og spiste egentlig mer mat enn jeg har gjort på mange år, men kuttet ut alt det usunne og godteriet.

Jeg bestemte meg for p endre livsstil og jo lenger jeg har holdt meg til det, jo bedre trives jeg med det. Jeg som hatet å svette, liker faktisk å trene og gleder meg til hver gang. Og jeg tenker ofte over hva jeg putter i munnen og hvorfor. Det vil si, jeg lar være og spise den 200 grams plata med sjokolade på kvelden som jeg gjorde før, fordi jeg vet hvor mye det vil kreve av meg å få den av. Og jeg vet også at jeg vil ikke ha det fordi jeg har lyst på det, men fordi jeg er sliten og jeg har da en tendens til å spise med følelsene mine.

Jeg begynte å trene først to ganger i uken, og alt annet var bonus i flere måneder, før jeg begynte og gå turer ute eller på mølla en dag eller to ekstra.

Jeg krevde ikke så mye av meg selv i starten, men lot det heller gå seg til sakte men sikkert, man får ikke til å endre livsstil på en dag.

Men jeg trives veldig godt nå. Og hver gang jeg er fristet til å spise noe usunt i uka (har lov i helgen, med måte) så tenker jeg tilbake og husker godt hvordan det er å unngå fysisk aktivitet pga at man er i så dårlig form eller hvordan formen er generelt når man spiser usunt. Jeg merker stor forskjell, og det gjelder både psykisk og fysisk. Men dette henger jo nært sammen, og jo bedre jeg har det fysisk (sover bedre og har mindre smerter og mer overskudd), jo bedre har jeg det psykisk.

Anonymous poster hash: 56d00...060

[Gjest daisydaisy]

Jeg valgte å fokusere på alt det sunne jeg kunne spise, og kjøpte inn mye av dette slik at jeg alltid hadde mye å velge mellom hjemme, og fikk dermed ikke tid/plass til noe usunt.

Bestemte meg for å trene så ofte som mulig, og kjente på hvor godt jeg hadde det under og etter fysisk aktivitet. Ble avhengighetsskapende med tiden.

[Gjest Selfie]

Så inspirerende!

Etter to svangerskap og pga dårlige vaner så er jeg noen kilo unna trivselsvekten min. Men det viktigste for meg er å bli sunnere og sprekere, å ta vare på kroppen og orke mer. Jeg vil så gjerne det, men jeg mister alltid motivasjonen etter to-tre uker. Nå er jeg lei av å alltid følge det samme mønsteret, og dere har mange gode tips til hvordan jeg kan få gode vaner til å sitte!

[Pinkee]

Så inspirerende!

Etter to svangerskap og pga dårlige vaner så er jeg noen kilo unna trivselsvekten min. Men det viktigste for meg er å bli sunnere og sprekere, å ta vare på kroppen og orke mer. Jeg vil så gjerne det, men jeg mister alltid motivasjonen etter to-tre uker. Nå er jeg lei av å alltid følge det samme mønsteret, og dere har mange gode tips til hvordan jeg kan få gode vaner til å sitte!

Den kjenner jeg så godt!! Har gjort det utrolig mange ganger.

Har alltid skulle begynt "et nytt og bedre liv", dvs trening og slanking type spise mindre. Etter noen "flinke" uker, så er energien borte, og med den, motivasjonen.

Sist jeg bestemte meg for å ta tak i livet, så var formen det viktigste. Og jeg tok et bevisst valg om at jeg ikke skulle slanke meg. Så jeg startet med å gå, og premierte meg selv etterpå med et glass sjokomelk, dvs tok opp blodsukkeret igjen.

Etterhvert som formen ble bedre, og kroppen ble vant med å moblisere energi, så kuttet jeg ut sjokomelken. Men, da hadde jeg gått i flere måneder. Begynte å bli ganske sprek.

Da innførte jeg styrketrening. Da også, passet jeg på å unngå blodsukkerfall i forbindelse med treningen. Målet var å holde ut treningen, ingenting annet.

Men, på en eller annen mystisk måte, så snek et bedre kosthold seg inn i livet. Når man har vært på senteret og lempa rundt på flere tonn jern, så fristet det ikke med drittmat. Dessuten, så ønsket jeg jo noe som bygde opp musklene.

Så nå har jeg et rimelig sunt kosthold, helt fritt for nei-mat. Har bare "slikt-jeg-vil-spise-mat" Trener regelmessig, og har blitt mye slankere og fastere i fisken. Det er bonusen.

Men, fremdeles så fokuserer jeg på formen, at jeg har en kropp som fungerer i hverdagen. Jeg klapper meg selv på skuldra, når jeg lekende lett går ned i dyp knebøy for å finne noe innerst i nederste skapet. Jeg løfter tunge ting på jobb, som dei andre stønner over osv. Tror det er viktig å rose seg selv for de enkle tinene og.

Begynn i det små, og jobb deg oppover, så skal du se at resultatene kommer. Å gape over for mye, fører lett til kvelning....

Lykke til, dette klarer du

[Inwe]

Jeg vet ikke helt hvorfor det plutselig løsna. Kanskje fordi jeg ble singel, eller fordi jeg endelig fikk en plan å følge..

Jeg var iallefall helt bestemt på at nok var nok. Og i dag elsker jeg styrketrening og noe av det beste jeg får å spise er laks med søtpotetstappe. Hvem hadde trodd det når jeg veide 118kg

[Cata]

Jeg ble sinna

Jeg kom til den konklusjon at: "Du nærmer deg 50. Du har aldri likt å trene, så hvor stor er sjansen for at du kommer til å like det nå?Akkurat, den er null, så bare kom deg opp av sofaen og gjør det."

Den erkjennelsen lå i bunnen. Så jeg begynte forsiktig. Jeg tørket støv av medlemsskapet på treningssenteret og bestemte meg for at jeg skulle dit minst en gang i uka. (Det gjelder å legge lista lavt i starten .) Det klarte jeg å holde, og jammen ble det ikke 2 ganger enkelte uker også. Slik holdt jeg på et års tid. I begynnelsen trente jeg bare apparater, etter noen måneder fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å jogge litt på mølle også. Jeg fikk nemlig en påminnelse om at jeg hadde klart det før. I 20 årene var jeg (også) den ultimate sofagris, men ved å jogge stadig litt lengre på mølle så klarte jeg etter et år å løpe Grete Waitz løpet uten å stanse, og enda noen måneder senere fullførte jeg en tikilometer.

Så jeg kunne gjøre det igjen.

Jeg ble nok sprekere, men vekta holdt seg standby for kostholdet var ikke blitt bedre. For godt og vel et år siden satte jeg beina på badevekte og fikk et lite sjokk. Da hadde jeg vippet opp i helseskadelig BMI.... Med øyeblikkelig virkning meldte jeg meg inn i en vektklubb på nettet og begynte å loggføre det jeg spiste. Skrekk & gru.... Innstramminger ble satt i verk. Brus ble byttet ut med vann, Go´morgen yoghurt ble byttet ut med ...ingenting. Og alt annet snop enn 70% sjokolade ble bannlyst fra skuffer og skap.

Og nedover gikk det, for jeg skjønte jo fort at jeg kom lenger med en porsjon usøtet frokostblanding om morgenen, enn med to skiver med syltetøy. Det var heller ikke spesielt lurt å ta 2 porsjoner ris til middagen. En fikk holde.

Dermed gikk vekta nedover, og formen opp.

I skrivende stund har jeg gått ned 19 kg og har vært rimelig stabil i noen måneder. Jeg har løsnet litt på kostholdet, men teller fremdeles kalorier. Det som inntas skal være litt (merk: litt) mindre enn det som forbrukes, for av og til kommer det en utskeielse i form av en jobbmiddag eller et hotellopphold. For å kompensere for dette trener jeg nå 3-4 kvelder i uka. Dette har vært en gradvis økning fra de opprinnelige 1-2, og har kommet ganske naturlig etterhvert som jeg er blitt sterkere og i bedre form. Jeg er en bevisst "lapskaustrener" for å unngå belastningsskader, så jeg veksler mellom å jogge, trene styrke på apparater, trene styrke i gruppetime og være med på spinning.

Målet er å holde vekta der den er nå og fullføre et 10 km løp til våren.

[AnonymBruker]

Jeg fant som flere andre sier en aktivitet jeg trives med. I begynnelsen satte jeg opp et mål om to økter i uka, og alt over det var bonus. Var kjempe motiverende når jeg klarte fler. Etterhvert ble treningen en vane, ikke noe jeg måtte psyke meg opp til. Hadde også et mål om å gå ned seks kilo på seks måneder. Jeg meldte meg inn i Vektklubb.no, og ved å legge inn maten der, lærte jeg hva jeg burde og ikke burde spise. Satte opp dagsmenyer for fire + tre dager (handlet mandag og fredag). Hvis jeg fikk lyst på noe usunt i uka skrev jeg dette på en egen liste, og denne lista brukte jeg som utgangspunkt til fredagshandlingen... Impulsiv pølse og pommes frites middag tirsdag, smaker mye bedre som svinefilet og ovnsbakte poteter søndag. Og Japp'en jeg tidligere rasket med meg på butikken, smakte fantastisk når jeg delte den i biter og nøt på lørdagskvelden!!!

Anonymous poster hash: 1f60c...0ed