Det med å ringe til foreldre som bare har mobiltelefon...

[AnonymBruker]

Jeg ligger merke til at jeg alltid ringer til mamma når jeg skal ringe hjem. Og så hvis jeg skal ringe til henne og hun ikke tar telefonen fordi den ligger i jakken eller noe (som er ofte) så ringer jeg til pappa for å si at hun ikke tar telefonen og så må jeg spørre han om å få snakke med henne.

Jeg får litt dårlig samvittighet av det. At det er alltid mamma jeg ringer til når jeg ringer hjem. Hvis ikke jeg skal fikse noe eller låne verktøy da... da ringer jeg til pappa.

Jeg ligger også merke til at min bror alltid ringer til pappa først.

Tror dere det er noe de ligger merke til selv? Jeg er redd for at pappa skal tro at jeg ligger mamma best og at mamma skal tro at broren min liker pappa best. Jeg liker begge like mye, men jeg tror det er enklere for meg å ringe til mamma fordi det er enklere å finne på ting å si siden det var alltid mamma som har tatt meg med på ting.

Av og til så skulle jeg ønske de hadde en hus telefon fordi da a) svarte de alltid på telefonen om de var hjemme og b) jeg kunne ikke velge hvem som tok opp røret så da ville det ikke virket som favoritisme.

Anonymous poster hash: 9ab91...655

[Druid]

Skal jeg fortelle en foreldrehemilighet? Vi VET hvem barna liker best å snakke med og vi har all forståelse for det og tar oss ikke nær av det, for vi er også barn av våre foreldre...

[Jade]

Tror det automatisk blir slik at en ringer den som praten går lettest med. Ikke den man er gladest i. Hvis din far har vanskelig for å holde samtalen i gang, så tror jeg han setter pris på at du ikke ringer han for "smalltalk". Slikt er lettere å ta når dere er sammen.

[AnonymBruker]

Skal jeg fortelle en foreldrehemilighet? Vi VET hvem barna liker best å snakke med og vi har all forståelse for det og tar oss ikke nær av det, for vi er også barn av våre foreldre...

Men jeg har ikke favoritt. Jeg tilbringer mest tid med mamma fordi det har vi alltid gjort, men jeg liker papper kjempe godt og jeg prøver å finne på mer ting med han. Helt sant.

Anonymous poster hash: 9ab91...655

[Ymra]

Jeg vet ikke hvordan foreldre tenker generelt.

Men jeg gjør akkurat det samme selv - ringer til mamma. Og jeg har alltid vert veldig veldig pappa-jente.
Tror det har sammenheng med at mamma er den som ringer oftest til meg. Pappa er heller ikke så glad i å skravle i telefonen, kanskje det er en manne-ting?

[mandel92]

Jeg ringer og alltid til mamma, men det betyr ikke at jeg liker henne bedre enn pappa. Jeg er egentlig ei pappajente, men det er ofte for meg lettere å snakke med mamma på telefonen, hun kan jeg ringe bare for å snakke, med pappa går samtalen ofte litt mer i stå. Men personlighetsmessig relaterer jeg meg mer til pappa, jeg tror jeg er mest lik han, vi er begge litt innadvendte, å holde en samtale på telefon i gang er ikke så lett, men mamma er flink til å holde samtalen i gang.

Jeg har og tenkt litt på det at jeg kanskje burde ringe pappa litt oftere, jeg ser han jo så sjelden, men det blir litt rart å bare ringe for å ringe, jeg må liksom ha noe konkret å spørre om for å ringe pappa

[AnonymBruker]

Foreldre legger merke til det. Mamma og pappa er veldig klar over det iallfall, de "har en av søsknene mine hver" og konkurrerer om meg

Anonymous poster hash: 54679...91b

[AnonymBruker]

Nå er jo mine foreldre foreldre skilt, så de legger nok ikke merke til hvem jeg ringer oftest.

Anonymous poster hash: 182a1...55f

[AnonymBruker]

Jeg gjør akkurat det samme, spør mamma om alt. Det eneste jeg snakker med pappa om nesten er ''Hvor er mamma'' eller ''kan du be mamma ringe meg?'' og det har jeg også fått litt dårlig samvittighet for.

Her er problemet at pappa aldri er så veldig snakkesalig, og er dårlig med smalltalk. Han er en ''ok, greit'' type. Derfor ringer jeg mamma. Det betyr ikke at jeg liker henne best og det vet de! Snakker med pappa om andre ting, jeg er sikker på at du også snakker mer med faren din på enkelte områder enn moren din?

Jeg snakker med pappa om skader, legegreier (jeg er med.stud. han var ambulansearbeider i Libanon for en tid tilbake) og alltid når vi skadet oss som små så ropte vi på pappa av en eller annen grunn. Også biler og sånt er det pappa som har mest greie på.

Poenget mitt er at du er ikke urettferdig, det er ikke jeg heller. Jeg har funnet ut at det går opp i opp, jeg ringer mamma og snakker med mamma om ungdomsting, og jenteting. Men det er endel andre tema jeg bare snakker med pappa om! :-)

De tenker nok ikke over det, ikke bekymre deg! :-)

Anonymous poster hash: b5e70...b0b